Dette er tvungen lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov hver gang. Her er hva Riksmeklingsmannen skriver om lønnsnemnd som virkemiddel.

Gode råd til bankstreiketider

  1. Dette er tvungen lønnsnemnd


Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse.

Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker, jfr. Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har en formann og åtte andre medlemmer. Formannen og fire medlemmer blir oppnevnt av regjeringen for tre år. Ett av medlemmene skal komme fra arbeidstakersiden og ett fra arbeidsgiversiden. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist hver to medlemmer. Ved avgjørelsen deltar kun fem medlemmer: de tre nøytrale medlemmene, ett medlem fra arbeidstakersiden og ett medlem fra arbeidsgiversiden. Partene skal på forhånd ha bestemt hvilke av partsrepresentantene som skal stemme.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Kilde: Riksmeklingsmannen