HVEM SPONSER HVEM?: Inntektsforskjeller mellom brukerne av matvarekjedenes fordelsapper kan skape priskompleksitet og -diskriminering. I tillegg oppstår et lojalitetsproblem hvis forbrukerne kun laster ned én app. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
HVEM SPONSER HVEM?: Inntektsforskjeller mellom brukerne av matvarekjedenes fordelsapper kan skape priskompleksitet og -diskriminering. I tillegg oppstår et lojalitetsproblem hvis forbrukerne kun laster ned én app. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.Vis mer

Fordelsapper kan skape pris- og lojalitetsproblemer

Dette er problematisk med kjedenes fordelsapper

Det er flere problematiske sider ved matkjedenes apper, mener SIFO. Blant annet kan de skape prisdiskriminering og gjøre det vanskeligere å sammenligne priser.

Hele 65 prosent har lastet ned én eller flere apper fra norske matkjeder i 2017, mot 20 prosent i fjor, viser Forbruksforskningsinstituttets (SIFO) undersøkelse Forbrukertrender 2017.

- For matmarkedet er dette «appifiseringens år». Fordelsappene til Rema 1000 og Coop er mest populære, dernest kommer Norges Gruppens apper, sier Lisbet Berg, forsker ved SIFO, under fremleggelsen av forbrukerundersøkelsen torsdag.

Berg mener likevel at det er flere problematiske sider ved matkjedenes apper, som også kommer fram i svarene til deltakerne i undersøkelsen:

  • Appifiseringen bidrar til økt priskompleksitet, altså at det blir vanskeligere for forbrukerne å sammenligne priser.
  • Prisdiskriminering gjør seg gjeldende, der noen kunder betaler mer enn andre i samme butikk.
  • Det oppstår en lojalitetsbinding, som gjør det vanskeligere for en kunde å vandre mellom flere butikkjeder.
  • Appbrukerne gir fra seg personopplysninger som senere kan utnyttes av kjedene til kommersielle formål.

De rike laster ned flest apper

Appene som matvarekjedene tilbyr er forskjellige. Noen er rene planleggingsapper, som Remas Middagsplanlegger og Kiwis Huskeliste, hvor du kan liste opp innkjøp og lage ukesmenyer. Andre apper er fordelsapper, som gir deg sparefordeler på utvalgte varer i en bestemt butikkjede, eksempelvis Remas Æ og Coop Medlem-appen.

De som laster ned flest matkjedeapper er også blant dem som tjener mest i samfunnet, og her oppstår problemet med prisdiskriminering, ifølge SIFO-undersøkelsen.

- Det er et overraskende funn når vi ser hvem som laster ned de ulike fordelsappene. Ut fra inntektsnivået til appbrukerne, kan vi si at de som tjener mest blir sponset av de som tjener minst når de handler i samme matkjede, sier Berg.

FLEST RIKE APPBRUKERE: Det bekymrer SIFO at de fleste som laster ned matkjedenes fordelsapper er blant dem som tjener mest i samfunnet. Kilde: Forbrukertrender 2017. Vis mer

Coop føler ikke at appen er prisdiskriminerende, da medlemmene deres nyter godt av de samme fordelene.

- Alle får tilbud etter det de handler mest, hvis de har gitt samtykke til dette, og alle kan laste ned appen. De som ikke ønsker det, får tibud via medlemsbrev, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge.

Lojalitet til én eller flere kjeder

Bakgrunnen for lanseringen av Coop Medlem-appen var at flere kunder kunne benytte seg av medlemsfordelene.

- Med appen har du alltid medlemskortet med deg på mobilen, som gjør at du får en rask oversikt over hvilke tilbud du til enhver tid kan benytte deg av, sier Kristiansen.

Lisbet Berg, forsker ved SIFO. Foto: SIFO. Vis mer

Det som trekkes frem som bekymringsverdig i SIFO-undersøkelsen er at omtrent like mange forbrukere har kun én fordelsapp på sin smarttelefon som den andelen som har flere.

- Hvis forbrukeren kun har én app, er det et lojalitetsproblem der kunden kun binder seg til én kjede. Det er 30 prosent av respondentene i undersøkelsen som har én fordelsapp, mens 29 prosent har flere, sier Berg.

Den resterende prosentandelen har ingen fordelsapper lastet ned.

- Dagligvarerapporten til Nielsen fra 2017 viste at nordmenn i gjennomsnitt handler i 3,4 forskjellige kjeder i løpet av en måned. Dette tallet er nokså stabilt og viser at kundene er illojale mot kjedene, sier Kristiansen fra Coop Norge.

Rema er skeptisk til tilleggstjenester

Rema 1000 tror heller ikke lojalitet til kun én matvarekjede er et problem med fordelsappene.

Ann-Kristin Pettersen, informasjonssjef i Rema 1000. Foto: Rema 1000. Vis mer

- Hos oss gjelder fortsatt prinsippet om at det enkle ofte er det beste. Vi tror det er best om kundene velger butikk ut fra vurderinger om hvor de får lavest pris og et godt utvalg, og ikke hvor de får de beste tilleggsytelsene – som subsidierte gaver, flyreiser eller andre tjenester, sier Ann-Kristin Pettersen, informasjonssjef i Rema 1000.

De mener en utfordring med lojalitetsprogrammer er om kundene blir belønnet for mer enn å bare handle i kjedens egne butikker, hevder Rema. De mener det kan skape forvirring når fordelsprogrammene til matkjedene gir tilleggstjenester, som gaver, subsidierte goder eller flyreiser, blir avgjørende for kundens valg av butikk, og ikke pris eller kvalitet i butikkene som programmet er knyttet til.