Dette er influensa

Folkehelsa anslår at mellom fem-ti prosent av befolkningen får influensa hvert år. Her får du mer fakta om influensa.

Hva er influensa?
Sykdommen opptrer ofte i epidemier. Det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene.

Hva er årsaken?
Sykdommen skyldes infeksjon med virus av typen influensavirus A eller B.
Infeksjonen irriterer og skader slimhinnene i luftveiene. Viruset sprer seg med blodet til andre deler av kroppen og gir derfor muskelsmerter og feber. Viruset har i tillegg stor evne til å forandre seg, slik at det hvert år opptrer i endret form. Dette fører til at vaksinen må lages på nytt hvert år.

Du har økt risiko for å bli smittet dersom du har nedsatt allmenntilstand eller har kontakt med influensasyke personer.

Vis mer


Hvordan stilles diagnosen?
Influensasymptomene er typiske. Feberen stiger raskt, opp mot 39-40 grader Celsius og kan vare i en uke, ofte ledsaget av frostanfall. Det spesielle ved influensa er feberen kombinert med smerter i muskler og ledd, dette skiller sykdommen fra mer uskyldige forkjølelser. Hos de aller fleste vil derfor diagnosen kunne stilles uten at det er nødvendig med andre prøver. I tillegg til feber og muskelsmerter, har man ofte tørrhoste, hodepine, snue, sår hasl, hoste, dårlig matlyst. Særlig barn kan ha magesmerter og oppkast. ha

Diagnosen kan bekreftes ved å ta virusprøve fra svelget, eller ved å ta blodprøver for påvisning av antistoffer. Slik prøve må tas tidlig under sykdommen, og noen uker etter sykdom for å påvise forandring av antistoffinnhold.

Behandling
Hvile og ro er viktig for å gi kroppen en sjanse til å komme seg. Ved høy feber er det viktig med mye væske.

Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse. Febernedsettende og smertestillende medikamenter lindrer plagene, men forkorter ikke sykdomsforløpet. Antibiotika hjelper kun mot bakterier og har derfor ingen virkning på influensavirus.

Eventuell behandling med legemidler, som Tamiflu, skal tas innen 48 timer etter at de første symptomene på influensa forekommer. Tamiflu blokkerer viruset fra å spre seg videre til nye celler. Ved hjelp av Tamiflu kommer de som er influensasyke seg raskere på bena og symptomene blir mildere og sykdomsforløpet blir kortere. Komplikasjonene blir færre.

Trolig kan C-vitamin, 2-3 gram per dag, forkorte sykdomsforløpet hos enkelte.

Vaksine
Vaksine forebygger, men må gis hver høst. Slik vaksine anbefales alle over 65 år, andre med nedsatt allmenntilstand og pasienter med kronisk hjerte- eller lungesykdom. Hvis man ikke er vaksinert, kan det nye influensamedikamentet brukes forebyggende hvis det er spesiell risiko. Vaksinen kan ikke tas av de som er allergiske mot egg.

For risikopersoner kan det være lurt å vaksinere seg før man reiser til tropene, for her finnes influensa hele året. Også hvis man reiser på cruise, i store grupper og hvis man reiser fra sommer hjemme til vinter på den sørlige halvkulen, kan det være urt å vaksinere seg før avreise.

Smitte
Man kan smitte andre fra et par dager før, til et par dager etter at symptomene starter.

Komplikasjoner
Varigheten av sykdommen er vanligvis en til to uker, gjerne med høy feber den første uken. Det er ikke uvanlig at det kan gå noen uker før man er i god form etterpå.

Enkelte risikogrupper, pasienter med nedsatt immunforsvar, hjerte- og lungesyke og eldre, kan få komplikasjoner i form av andre infeksjoner. Lungebetennelse forekommer hyppigst. I slike tilfeller kan det være behov for sykehusinnleggelse.

For de aller fleste forløper influensa uten komplikasjoner, selv om plagene kan være betydelige i den perioden sykdommen pågår.

Først publisert: 25.01.2007
Sist redigert: 08.10.2007