<b>NASJONEL TRANSPORTPLAN:</b> Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (t.h.) sammen med jernbanedirektør i Jernbaneverket Elisabeth Enger, f.v.  Terje Moe Gustavsen vegdirektør og øverste leder for Statens vegvesen, administrerende direktør Avinor Flysikring AS Dag Falk-Petersen og kystdirektør i Kystverket Arve Dimmen. Anledningen er presentasjon og overlevering av transportetatene og Avinors grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan for 2018-2029. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX
NASJONEL TRANSPORTPLAN: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (t.h.) sammen med jernbanedirektør i Jernbaneverket Elisabeth Enger, f.v. Terje Moe Gustavsen vegdirektør og øverste leder for Statens vegvesen, administrerende direktør Avinor Flysikring AS Dag Falk-Petersen og kystdirektør i Kystverket Arve Dimmen. Anledningen er presentasjon og overlevering av transportetatene og Avinors grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan for 2018-2029. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIXVis mer

Dette er hovedtrekkene i den nye nasjonale transportplanen

Elbilene skal ha fortsatt fordeler, men det vil ikke bli så fordelaktig å kjøre elektrisk fremover.

Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la mandag fram sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029.

Blant annet er tanken at null- og lavutslippskjøretøy fortsatt skal ha fordeler, samtidig som man ønsker å få flere til å velge bruk av kollektivtransport, sykling og gåing.

LES OGSÅ: Se tallene som taler mot elbilistene

Her er Nasjonal transportplans hovedelementer

- Vi skal ha perspektiver mot 2050, helhetlige løsninger og vektlegge effektiv ressursbruk. Vi skal løfte opp vedlikehold av landets infrastruktur, og sikre en mer effektiv og miljøvennlig bruk av den. Regjeringen har hatt kraftige økninger i bevilgninger til infrastrukturformål, men vi må ta bedre innover oss hvilke muligheter bruk av teknologi utgjør for å bedre reisehverdagen. Vi skal ha mest mulig infrastruktur og det beste reisetilbudet for pengene, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Han sier videre at den nye transportplanen vil ha mange nye utbyggingsprosjekter, men at de også skal sikre en effektiv gjennomføring av de mange store prosjektene som er under bygging.

- Det skal lages en egen motorveiplan, godstrategi, klimastrategi, og vi skal fortsette å redusere vedlikeholdsetterslepet på norsk infrastruktur. Økt vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bruk av moderne teknologi vil også være viktige elementer i det videre arbeidet med ny transportplan, sier samferdselsministeren.

LES OGSÅ: Trafikkfarlig i nærområdet? Nå kan du søke om penger til å bli kvitt problemet

Nullutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler

Din mening

Hva synes du om at elbilistene skal få mindre fordeler? (Avsluttet)
Det er bra!(62%) 5679
Det er ille!(35%) 3175
Ingen mening(3%) 309
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.



- Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Plangrunnlaget legger opp til at det må gi forutsigbarhet for at privatpersoner og næringsliv skal ta klimavennlige valg. For å sikre et raskt skifte fra dagens kjøretøypark til null- og lavutslippskjøretøy må de være konkurransedyktige i pris sammenliknet med kjøretøy med fossilt drivstoff, og de må være billigere i bruk.

Null- og lavutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler av lavere avgifter og subsidier, det vil si lavere pris i bomringen og tilgang til kollektivfelt med mindre det skaper vesentlige problemer for bussene.

På ferjer og ved bompengeinnkreving utenfor byene bør elbiler likevel betale normale takster.

Som kjent har Oslo kommune tidligere kastet elbilene ut av kollektivfeltet ved arbeid på enkelte strekninger.

Byområdene: Nå skal du gå!

Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må ifølge NTP skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Det er satt av en egen pott for utvikling av kollektivtransport, sykling og gåing.

Staten skal engasjere seg med bymiljøavtaler i ni byområder.

Også sammenhengende sykkelekspressveger, med transportsykling i 30 til 40 kilometer i timen, er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb.

- Når det gjelder kollektivtransport, må det en betydelig styrkning til, uttaler vegdirektør Terje Moe Gustavsen i Statens Vegvesen under pressekonferansen ved fremleggingen av Nasjonal Transportplan.

Dette gjelder både tog, bane og buss.


Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus.

Det er nullvekstmål for bilen.

- Det er riktig og viktig å bruke gulrot, men det må også restriksjoner til for å beholde nullvekstmålet, sier Moe Gustavsen.

- Når det gjelder elbiler, anbefaler vi fortsatt avgiftfordelen, men vi anbefaler imidlertid at de på sikt må betale i bomringen som andre, men da en redusert sats. Når det gjelder ferger og ordinære bomstasjoner, anbefaler vi at de må betale som andre, uttaler han.

Det foreslås at elbilene fremdeles skal ha tilgang til kolllektivfeltet, der de ikke er til hinder for kollektivtransport.


Satser på vedlikehold på veger og jernbane

Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden.

Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset.

- Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard.

Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst.


LES OGSÅ: Husk - i år kommer årsavgiften fra Skatteetaten

Mer fjernstyring i transportsektoren

Intelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer.

Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko.

På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene.

Avinor planlegger også mot bygging av en 3. rullebane på Oslo Lufthavn.

- Oslo Lufthavn er navet i norsk luftfart, og i 2030 kan antall passasjerer ved landets hovedflyplass nærme seg 40 millioner. En 3. rullebane er et nødvendig kapasitetsløft for landet og hele luftfartsNorge, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen.

Utbyggingen av Terminal 2 ved Oslo Lufthavn og Terminal 3 ved Bergen lufthavn blir ferdigstilt i 2017. Det investeres også i kapasitetsøkende tiltak i Stavanger, Trondheim, Tromsø og
Ålesund. Ved de andre lufthavnene legges det i opp til investeringer i fornyelse ved behov.

LES OGSÅ: Snart klart åpning av for Oslo Lufthavns nye terminal. Vi har vært på rundtur: Se hvordan det blir!

Internasjonalt samarbeid

Transportetatene vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av Ofotbanen. Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid.
Arbeidet med NTP-utredningen.

77 milliarder kroner

Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år. Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS.

- Plandokumentet blir nå sendt på høring slik at næringslivet og innbyggerne får mulighet til å si sin mening, med høringsfrist 1. juli i år. I tillegg vil vi reise land og strand rundt for å få innspill og synspunkter. Et bredt offentlig ordskifte og innspill fra mange hold er med på å styrke og utvide regjeringens grunnlag for å fastlegge prioriteringer og økonomiske rammer for den nye transportplanen, sier samferdselsministeren.