SDS kan slå ned like plutselig som lynet hos dem som er rammet. Foto: colourbox.com
SDS kan slå ned like plutselig som lynet hos dem som er rammet. Foto: colourbox.comVis mer

Dette dreper unge fotballspillere

Den norske landslagslegen kommenterer syndromet som kan ta livet av unge, friske mennesker.

8. august døde den 26 år gamle Espanyol-kapteinen Daniel Jarque av hjertesvikt etter trening. Jarque befant seg på treningsleir i Italia, og snakket med sin gravide kjæreste i telefonen da hjertet hans plutselig stoppet.

Det sjokkerende dødsfallet får oss alle til å lure på hvordan en ung mann i toppform plutselig kunne lide en skjebne som vanligvis er forbeholdt eldre og mer eller mindre syke mennesker.

Hendelsen skjedde nesten to år etter at landsmann Antonio Puerta, som spilte for Sevilla, falt om midt i en fotballkamp og døde tre dager senere, bare 22 år gammel.

Midtbanespiller Marc-Vivien Foes hjertestans, som inntraff mens han spilte en fotballkamp for Kamerun, og dermed ble kringkastet direkte på TV, var intet mindre sjokkerende. Og i Skottland sørger man fortsatt over Motherwell-kaptein Phil O’ Donnell, som døde på vei til sykehuset etter at han ble rammet av slag under en fotballkamp i 2007.

Les også: Spennende fotball farlig for hjertet

Utløses av stress

Disse fotballspillerne hadde alle det såkalte Sudden Death Syndrome (SDS), som er et paraplybegrep som favner en rekke hjertelidelser som kan forårsake hjertestans hos mennesker under 35 år.

SDS er et sjeldent syndrom, men det forekommer likevel oftere i Norge enn i resten av verden – omtrent 1 av 3-5000 nordmenn er rammet. Syndromet er ofte arvelig, og utløses vanligvis av stress, for eksempel i forbindelse med anstrengende fysisk aktivitet.

- Vi vet at dette syndromet oftere utløses ved idrettsaktivitet – og det gjelder ikke bare hos profesjonelle idrettsutøvere, men også hos mosjonister, forteller Thor Einar Andersen, som er landslagslege, leder av Norsk Fotballforbunds medisinske utvalg og forsker ved Norges Idrettshøgskole, til DinSide Helse.

Les også: Verdens farligste idrett

De fleste har ingen symptomer

- Bare 20 prosent har symptomer på syndromet. Hos de resterende 80 prosentene er det første symptomet døden, sier dr. Sanjay Sharma fra The European Society of Sports Cardiology (ESSC), til CNN.

Andy Scott, som tidligere var angrepsspiller for Sheffield United og Leyton Orient, er en av de få profesjonelle fotballspillerne som klarte å oppdage en SDS-lidelse før den tok livet av ham.

Scott lider av hypertrofisk kardiomyopati, der hjertemuskelen utvider seg betydelig, og er en av de vanligste årsakene til dødsfall blant unge idrettsutøvere. Han var 32 år gammel da han opplevde å få pusteproblemer og en ekstrem følelse av utmattelse under en fotballkamp.

- Jeg kunne nesten ikke kjenne beina mine, men jeg klarte på et eller annet vis å komme meg gjennom første omgang. Etter kampen gikk jeg til en hjertespesialist, og noen minutter senere ble jeg fortalt at fotballkarrieren min var over, sier Scott til CNN.

Les også: Fotball er bedre enn jogging

Kan være vanskelig å oppdage

For de få som faktisk får symptomer (som brystsmerter, pusteproblemer og svimmelhet), ligger det fortsatt hindringer i veien for at syndromet skal bli oppdaget. Alison Cox, som er administrerende direktør i den britiske veldedige organisasjonen Cardiac Risk in the Young (CRY), tror at særlig idrettsutøvere har et stort problem.

- Det faktum at de er unge og veltrente, ikke doper seg og ser fantastiske ut, gjør at eventuelle innrapporterte symptomer blir oversett av legene, sier hun til CNN.

- Og generelt vil nok unge mennesker gjerne tenke at ”det forsvinner nok”, og la det gå i glemmeboka.

Les også: Er du mann for ditt hjerte?

Fotballspillere i toppserien screenes

Det er imidlertid mulig å teste for syndromet. UEFA, som er den ledende organisasjonen i europeisk fotball, anbefaler på det sterkeste screening for alle, men det er opp til det enkelte land å bestemme om den skal være obligatorisk.

- I Norge screener vi alle fotballspillere på toppnivå, forteller landslagslege Thor Einar Andersen til DinSide Helse.

Dette ligger inne i lisenskravet til fotballklubbene i Tippeligaen, Adeccoligaen og eliteserien for kvinner, og spillerne undersøkes blant annet ved hjelp av EKG, som registrerer hjertets elektriske aktivitet.

Les også: Fotball kan krympe hjernen

Et tveegget sverd

Men ifølge Andersen er ikke dette bare positivt.

- Slike masseundersøkelser har generelt to ulemper. Noen lidelser vil ikke fanges opp på slike screeninger, noe som betyr at man kan få beskjed om at man er helt frisk, mens man i virkeligheten ikke er det. Og motsatt kan man også få falske positive funn, der man finner unormale verdier, men uten at det er noe galt. Begge deler er et problem, sier Andersen.

Slike undersøkelser koster også en del, og hvor mye man greier å fange opp blir dermed også et ressursspørsmål.

- Vi klarer å oppdage en del, men ikke alt. Det er vanskelig å forutsi hvem som blir syke, og en normal EKG er ingen forsikring, sier Andersen.

Man vet for eksempel at minst 10-15 prosent av dem som er genetiske bærere av syndromet likevel vil ha en helt normal EKG.

Les også: Er du hjertegod?

Lett å behandle

Hvis man derimot klarer å diagnostisere syndromet, er det ifølge dr. Sharma lett å behandle.

- Det kreves kun små livsstilsendringer, som å unngå overanstrengelse og stress, for å redusere dødsrisikoen markant, sier hun.

Men hvis man ikke er bevisst på lidelsen, kan man risikere at affiserte fotballspillere fortsetter å spille uten å være klar over hvilken forferdelig risiko de da utsetter seg for.

Les også: Ikke overdriv treningen

Kilder: cnn.com, wikipedia.com