(Faksimile: Pengeby.no)
(Faksimile: Pengeby.no)Vis mer

Dette bruker banken penger på

Nettsamfunn og dyre reklamefilmer. Er det synd på banken din?

Er det mulig, skal vi gå på kurs for å snakke om finanskrisen med barna våre? spør forundret DinSide leser.

Og dette bruker bankene penger på? spør en annen.

Begge to sikter til DnB NORs varslede nettmøte om barn og finanskrisen, som går av stabelen nå den 13. november.

Som følge av finanskrisen og høye boliglånsrenter har bankene i større grad enn tidligere vært utsatt for press fra forbrukere og media. De høye pengemarkedsrentene har presset bankene til å sette opp rentene, mens kundene har lurt på hvorfor det tok så lang tid å sette dem ned igjen. Så hvorfor er utlånsrentene så høye, og hva er det egentlig bankene bruker penger på?

Nedenfor ser du eksempler på hva bankene har brukt penger på i det siste:

DnB NOR: Nettmøte om barn og finanskrisen
Også barn kan rammes av finanskrisen - både gjennom bekymringer når de hører samtaler om den, og også noen gjennom strammere økonomi hjemme, skriver DnB NOR på sine hjemmesider.

Der stiller banken med en forbrukerøkonom og en doktor i spesialpedagogikk i et nettmøte for å hjelpe foreldre med å gi barna svar på eventuelle spørsmål som måtte komme som følge av finanskrisen.

(Faksimile: DnB NOR.no) Vis mer




Fokus Bank: Pengeby.no
Fokus Bank har lansert Pengeby.no - et online læringsunivers for barn mellom fem og syv år. Pengeby ser ut som et dataspill som på en underholdende måte skal gi barn basiskunnskap om penger, ifølge nettsidene til Fokus Bank.

(Faksimile: Pengeby.no) Vis mer


Storebrand: Reklamefilmer
Storebrand Bank har over en lengre periode kjørt reklamekampanjer med noen av landets mest profilerte skuespillere som Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi som prøver å selge inn spareavtaler og forsikringsprodukter.

Foto: Storebrand Vis mer


Vi er selvsagt klar over at bankene må drive lønnsomt og at eksemplene overfor bare er for blåbær å regne når man ser på driftskostnadene til en bank. Men står det virkelig så dårlig til med norske banker?

Gode resultater for 3. kvartal

DnB NORs driftsresultat før nedskrivninger og skatt ble 4,4 milliarder kroner i tredje kvartal 2008, en økning på 18,1 prosent i forhold til tilsvarende periode i fjor. Resultatfremgangen skyldes blant annet økning i netto renteinntekter og kontrollert kostnadsutvikling.

DnB NOR er bare en av mange banker som leverte solide tall for tredje kvartal.

Sparebank 1 Nord-Norge leverte for eksempel et driftsresultat før skatt, men etter tap, på 275 millioner kroner, som er 261 millioner kroner lavere enn på samme tid i fjor. Men: Det går fram av tallene at selve bankdriften går godt. Før tap har banken nemlig et resultat på 555 mill kroner, som er 47 millioner kroner bedre enn på samme tid i fjor.

Hvorfor roper de så høyt?

Mange undrer seg over hvorfor bankene etterlyser redningspakker når de leverer så gode resultater som tallene over viser.

Trond Døskeland er forsker ved Norges Handelshøgskole Foto: NHH.no Vis mer

Trond Døskeland, forsker ved Norges Handelshøgskole, tror det handler om frykt for fremtiden.

- Ropene er vel først og fremst signaler om at det er mye som kan gå galt for dem. Resultatene for forrige kvartal er i stor grad basert på penger de har lånt ute i markedet før krisen tok til for fullt. Etter hvert vil de dyre innlånene komme inn og påvirke resultatene i større grad.

Døskeland minner også om at bankene har hatt det veldig godt. De har tatt sin fortjeneste og vel så det, men nå er de redde for hva som kommer.

- Bankene har så langt ikke hatt noe svinn i maskineriet. De har ikke hatt noen tap, men nå blir marginene mindre og tapene større, og bankene er redd de skal tape penger, sier Døskeland.

Norges Bank legger frem rapporten Finansiell stabilitet 2/2008 den 2. desember. Da får vi en fersk vurdering av hvordan det står til med det norske bankvesen i krisen vi nå er inne i. Forrige rapport konkluderte med at norske banker stod godt rustet mot krisen.