LÆRERIKT: Man kan lære mye av å se på norske sedler. På 200-lappen kan du for eksempel se hva slags maskin som ble brukt for å forklare nordlyset.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
LÆRERIKT: Man kan lære mye av å se på norske sedler. På 200-lappen kan du for eksempel se hva slags maskin som ble brukt for å forklare nordlyset. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Dette betyr sedlene dine

Papirlappene i lommeboken din prøver å fortelle deg en historie.

DinSide har allerede lært deg hva motivene og krusedullene på norske mynter betyr.

Les saken her: Dette betyr myntene dine

Sedlene våre inneholder langt flere og langt mer kompliserte motiver.

Og hver enkelt seddel har en historie å fortelle

Sammen med Norges Bank gir vi deg meningen i det som ved første øyekast kanskje virker meningsløst.

Vis mer
Vis mer



50-lappen

(Utgitt 20. januar 1997)

Alle sedlene vi bruker i dag er større jo mer de er verdt. 50-lappen er dermed den minste seddelen vi har.

Peter Christen Asbjørnsen er portrettert av Sverre Morken på forsiden og i vannmerket, og hans virke preger hele seddelen. Eventyrsamleren er plassert på et motiv av en skog som skal henvise til både Asbjørnsens fortelling "En Sommernat paa Krogskoven" og det faktum at Asbjørnsen har jobbet som forstmester, en slags skogsjef. Den spindelvev-liknende rundingen er der av sikkerhetsmessige årsaker. Alle sedlene har et slikt merke, hvor mange sikkerhetselementer er samlet.

Over vannmerket er det en tegning av en vidjespenning, best kjent fra eventyret om Askeladden og "Prinsessen som ingen kunne målbinde". Den ble da brukt til å holde sammen en skjære. Mer normalt var det å bruke disse flettede bjørkrundingene til å for eksempel låse grinden. På 50-lappen skal den dessuten symbolisere Asbjørnsens evne til å "samle det beste i den folkelige fortellertradisjon", som Norges Bank sier det.

Arild Yttri står for baksiden, og innsjøen handler i likhet med skogen på forsiden om "En sommernat paa krogsskoven". Et stille skogsvann skal dessuten gi deg en trolsk følelse, og ære en lang norsk tradisjon med hvite vannliljer, brunt siv og kullsort vann i norsk billedkunst.

Nøkkelen over vannmerket representerer et bilde Asbjørnsen ofte bruker i eventyr, blant annet i "Stabbursnøkkelen i rokkehodet". Den skal også symbolisere det å åpne for kontakt med det underjordiske.

Ved siden av nøkkelen har kontantdirektør Trond Eklund i Norges Bank og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem sine signaturer. Snart vil nye sedler være signert sentralbanksjef Øystein Olsen. Alle sedlene har disse signaturene.

Sedlene har også det til felles at alle har en fremside utført av Morken, og en bakside av Yttri.

Slik sjekker du om sedlene dine er ekte

Vis mer
Vis mer



100-lappen

(Utgitt 15. september 1997)

Hver seddel med økt verdi er åtte millimeter bredere og fem millimeter høyere enn den forrige. Uten at det gjør 100-lappen til noen gigant.

Gigant er derimot Kirsten Flagstad, operasangeren som døde i 1962 etter mange år på scenen i både Norge og USA. Portrettet er satt over en tegning av den gamle storsalen til Den Norske Opera i Folketeateret. Flagstad var operaens første sjef. Man har også fått plass til en sølvbrosje Flagstad ofte hadde med på seg scenen, og over vannmerket brukes et av hennes mange broderier.

"Grunnen til at det nå ble Kirsten Flagstad er at hun er den største kunstneren vår på operascenen gjennom tidene" skriver Norges Bank i en brosjyre om seddelen.

Baksiden viser den samme storsalen som fronten, men her som et grunnriss. Et smykke befinner seg over vannmerket, og skal være hentet fra en av Flagstads Wagner-oppsetninger.

Nye sedler med verdi på 100 kroner og oppover har alle en metallstripe. Eller en "holografisk metallisert stripe/Optically Variable Stripe (OVS)" som Norges Bank kaller den. En norrøn hest lyser opp i forskjellige farger ettersom hvordan du holder seddelen, og skal gjøre det enda vanskeligere å forfalske sedlene.

Har du funnet noen gamle sedler? Dette burde du gjøre!

Vis mer
Vis mer



200-lappen

(Utgitt 1. november 1994)

Dette var den første seddelen i den nye seddelserien. Da den så dagens lys i 1994 var dette første gang nordmenn fikk to hundrelapper i én. "Svært mange betalingstransaksjoner i varehandelen er på over 200 kroner" understreket den første brosjyren for seddelen.

Seddelens mann, Kristian Olaf Bernhard Birkeland, var en fysikkprofessor som døde i 1917. Allerede i 1896 forsket han seg frem til teorien om nordlys, som forklarte hvordan fenomet oppstår ved å se på katodestråling i magnetfelt.

Denne forskningen preger hele seddelen. Bak portrettet strekker et nordlys seg mot Polarstjernen, sett nedenfra. Her kan du også finne mange kjente stjernebilder, blant annet Karlsvognen. Snøkrystallen over dette symboliserer vinteren, da nordlyset er mest synlig. Over vannmerket har vi Birkelands maskin "Terrella", som ble brukt til nordlys-forskningen.

Baksiden viser hvor man kan oppleve dagnordlys på vår side av verden, nemlig over Svalbard. Oppdagelsen av dette fenomenet, og den såkalte nordlysovalen, anses å være blant de mest oppsiktsvekkende oppdagelsene i moderne romforskning. Over vannmerket ser du hvordan Birkeland så for seg strømmene over jorden som danner nordlyset.

Hva husker du av gamle, norske penger? Ta quizen!

Vis mer
Vis mer



500-lappen

(Utgitt: 7. juni 1999)

Forfatteren Sigrid Undset har skrevet 33 bøker, flere hundre artikler, mottatt en Nobelpris og vunnet en rekke ærespriser. Nå pryder hun sedlene våre også.

Portrettet viser Undset som ung, og mønsteret bak tar utgangspunkt i gamle åklær fra Undsets område Gudbrandsdalen, spesielt et motiv kalt skybragd. Ser du nøye etter kan du se en rekke kors i mønstrene. Et åkle er forøvrig et vevd sengeteppe, som nå oftere blir brukt som veggpryd. En av hennes blondekrager skal være utgangspunktet for merket ved siden av Undset. Kanskje er dette også en henvisning til andre bind i Kristin Lavransdatter-serien: Husfrue.

Over vannmerket finner vi et dobbeltkors, men noen forklaring på hvorfor finner vi ikke. Trolig skal det vise til tredje bind i Kristin Lavransdatter: Korset.

En krans av hvete og villroser på baksiden av seddelen henviser til Undsets første bind i Kristin Lavransdatter-serien: Kransen. Det var disse bøkene som var avgjørende for hennes Nobelpris. Kransen skal i bøkene symbolisere "verdslig og åndelig kjærlighet", og 500-lappen skal dermed minne oss på dette også. Også her brukes åklemønstre som bakgrunn.

Oppdaget pinlig feil på 50-øringer for åtte millioner kroner

Vis mer
Vis mer



1000-lappen

(Utgitt 19. juni 2001)

Skal man først pryde en seddel, må det være ekstra stas å komme på selveste 1000-lappen. Da er det kanskje heller ikke tilfeldig at ingen ringere enn maleren Edvard Munch har fått æren.

Portrettet viser kunstneren som ung, og bak han har seddelmakerne valgt et utsnitt fra hans maleri Melankoli. Ved siden av Munch har vi en rosett som først og fremst er der av sikkerhetsmessige årsaker, og over vannmerket ser vi kunstnerens viktigste arbeidsverktøy.

Baksiden viser et langt mer positivt Munch-verk: Solen. Det vil si: Det er et utsnitt fra en studie til Solen. Du har kanskje sett selve verket før, i aulaen til Universitetet i Oslo. Det store verket tok hele fire år å fullføre. Over vannmerket ser vi det kunstnere gjerne trenger i tillegg til verktøyet på forsiden.

Drømmer du forresten om en plass på en seddel kan vi røpe at det blir tøft. Norges Bank skriver i en seddelbrosjyre at de leter etter "kvinner og menn som har satt sitt personlige preg på naturvitenskap, industrutvikling, musikk, folkeminne, malerkunst, litteratur, arkitektur eller teater".

Så da er det bare å sette i gang.

Utrolig, men sant - lurte banken med Elvis-seddel