EN NY TITT: Du studerer kanskje ikke myntene dine så nøye. Man blir lært opp til å ta minst mulig på dem, og kun oppbevare dem i mørke lommebøker. Men alle myntene har sin egen historie. Noen mer spennende enn andre. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
EN NY TITT: Du studerer kanskje ikke myntene dine så nøye. Man blir lært opp til å ta minst mulig på dem, og kun oppbevare dem i mørke lommebøker. Men alle myntene har sin egen historie. Noen mer spennende enn andre. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Dette betyr myntene dine

Skjulte budskap, tilfeldige kruseduller - eller kunst?

Det finnes mange skjulte budskap i mynter og sedler.

Ifølge Internett, vel og merke. Som viser til forskning utført av brisne menn som har stirret for lenge på kronasjene i påvente av mer øl.

Men hva betyr så egentlig alle krusedullene på norske mynter?

DinSide har spurt Norges Bank.

Her er sannheten om norske mynter.

Les også: Dette betyr sedlene dine

Vis mer
Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer



50-øren

(Utgitt 16. september 1996)
(Består av 97 prosent kobber, 2,5 prosent sink og 0,5 prosent tinn)

Å finne en 50-øring som ikke så ut som post-apokalyptiske etterlevninger viste seg å være en utfordring. Men slik ser den ut etter mange år i tjenesten.

På adverssiden (kron) ser vi en stilisert tegning av kongekronen. Dette er en reell krone, laget av den svenske gullsmeden Olof Wihlborg i 1818 til kroningen av Kong Jarl Johan. Den ekte kronen består blant annet av 20 karat gull, perler, ametyst, granat, opal, safir og smaragd, veier 1,5 kilo og er 24,5 centimeter høy.

Under kronen ser vi merket til tidligere Den Kongelige Mynt, nå kalt Det Norske Mynverket, bestående av en hammer og et bergsjern. Virksomheten ble opprettet i 1686 som en del av Kongsberg Sølvverk, før det ble en del av Norges Bank i 1962 og solgt privat i 2003. Ved siden av dette har vi myntdirektør Jan Erik Johansens merke med initialene JEJ. Myntdirektøren gikk tidligere under navnet myntmester, og stillingen var stor stas før i tiden. Blant annet på grunn av gode muligheter til å lure unna mynter for egen nytelse.

Disse to merkene går igjen på alle norske mynter. Men på nyere utgaver er myntdirektørens signaturen fjernet.

På reverssiden (mynt) har vi en stor krusedull. Dette er et fabeldyr, hentet fra portalen som er satt inn på nordsiden av Urnes stavkirke i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Nøyaktig hva denne portalen skal forestille strides de lærde om. Men man regner med at den skal forestille en løve, som symboliserer Jesus, og at slåskampen mellom løven og slangene på portalen har noe med kampen mellom det gode og det onde å gjøre. Over denne har formgiveren Grazyna Jolanta Lindaus (GJL) sin signatur.

Pinlig feil på 50-øringer for åtte millioner kroner oppdaget

Vis mer
Vis mer



1-kronen

(Utgitt 15. september 1997)
(Består av 75 prosent kobber og 25 prosent nikkel)

Adverssiden er relativt selvforklarende: De tre kronene er gjentakelser av H. M. Kong Harald V kronede monogram.

Og "NORGE" har merket til Den Kongelige Mynt og myntdirektøren på hver sin side.

Reverssiden er mer kryptisk. Fuglen på grenen er hentet fra nok en stavkirke-portal, denne gangen fra Hylestad stavkirke i Setesdal i Aust-Agder.

Stavkirken eksisterer ikke lenger, da den ble revet i 1664. Men portalene overlevde, og kan nå sees i Hylestad kirke.

Treutskjæringene stammer trolig fra rundt 1175. Motivet på portalen, og dermed også 50-øringen, er hentet fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane, en germansk dragedreper. Nøyktig hvor fuglen på grenen kommer inn i bildet, er vi usikre på.

Ved siden av motivet har Ingrid Austlid Rise (IAR) gitt sin signatur.

Hva husker du av norske penger som forvant? Ta quiz-en!

Vis mer
Vis mer



5-kronen

(Utgitt 15. september 1998)
(Består av 75 kobber og 25 prosent nikkel)

Den kongelige St. Olavs Orden gir ut sine medaljer som "belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten". Deres høyeste belønning er storkors med kjede. For å få denne, må du virkelig slå på stortromma.

Eventuelt kan du skaffe deg en fem-er. Det er nemlig deres storkorskjede som pryder hele adverssiden på 5-kronen vår. Så gratulerer. Du har sikkert en i lommeboka.

Reverssiden preges igjen av kruseduller. Denne gangen har formgiver Ingrid Austlid Rise fått fri utfoldelse, og har laget et ornament inspirert av akantusplanten. Et ornament kan oversettes til pryd, og akantusplanten har vært en inspirasjonskilde for rosemalere helt siden antikken. Treskjærere lot seg også inspirere, og 5-kronens krusedull skal være gjort i treskjærerens Ole Moene sin ånd. Han døde i 1908. Rises signatur, IAR, sees til høyre for motivet.

Disse 5-kroningene ble verdiløse i år

Vis mer
Vis mer



10-kronen

(Utgitt 15. september 1995)
(Består av 81 prosent kobber, 10 prosent sink og 9 prosent nikkel)

Denne adverssiden er ikke spesielt mystisk. Som du selv ser er det et portrett av H. M. Kong Harald V, og ved siden av hodet hans har Nils Aas signert.

Aas, som døde i 2004, er billedhuggeren som står bak statuen av Haakon VII på 7. juni-plassen i Oslo. Han har også utformet kommunevåpenet til Inderøy kommune.

"ALT FOR NORGE" er kongens såkalte valgspråk.

Snur vi mynten ser vi det som ser ut til å være et stavkirke-tak.

Og det er det det er.

Det er rett og slett ikke så mye annet å si om den saken, annet enn at dette taket også er utformet av Aas. Taket er ikke hentet fra noe spesielt sted så vidt vi vet. Det er bare et tak.

Under taket har vi, som på alle de andre myntene, de vanlige merkene.

Slik sjekker du om sedlene dine er ekte

Vis mer
Vis mer



20-kronen

(Utgitt 1. november 1994)
(Består av 81 prosent kobber, 10 prosent sink og 9 prosent nikkel)

Nils Aas har vært på ferde her også, og står bak 20-kronen på samme måte som 10-kronen.

Faktisk består de av nøyaktig de samme metallene også, men 20-kronen veier 9,9 gram mot 10-kronens 6,8 gram.

Adverssiden har det samme portrettet som 10-kronen, men "ALT FOR NORGE" har blitt byttet ut med "NORGES KONGE".

På den andre siden har vi det som ser ut som et generisk vikingskip, og jepp: Det er det det er. Aas står bak dette også, og som med taket er ikke dette ett spesielt vikingskip, bare et vikingskip. Også har vi de vanlige merkene, under skipet.

De fleste ser på 20-kronen som en relativt ny oppfinnelse, men den første 20-kronen kom allerede i 1874. Da var den laget av gull, og den var i bruk frem til 1910.

Dermed hadde vi en periode helt uten 20-kroninger, før den gjorde comeback i 1994 i den form vi kjenner den i dag.

For en 20-kroning får du noe veldig kjekt på ferie i København