Dette betyr Kina-effekten for deg

Tvungen lekselesing for ungene og storshopping i 2010. Dette kan bli dine personlige Kina-effekter.

- Jeg pleier å si til kona at hun må utsette å kjøpe klær og sko til 2010 - da kommer de virkelig på billigsalg, spøker professor Kjetil Bjorvatn ved Norges handelshøyskole(NHH) under foredraget: Hva skal vi leve av? Norsk økonomi i en globalisert verden.

Sammen med Victor D. Norman, Linda Orvedal og Stig Tenold ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH, har Bjorvatn utarbeidet to rapporter på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet, som skal gi de første gjennomarbeidede oppfatningene av hvilke effekter Kinas og Indias fremtidige vekst vil ha på norsk økonomi.

Kilde: Institutt for samfunnsøkonomi, NHH Vis mer


Prisbunn i 2010

Figuren til høyre viser hva forskerne tror vil være tendenser i de internasjonale prisene på henholdsvis arbeidsintensiv og kapitalintensiv produksjon.

Ifølge forskerne vil vi de neste årene oppleve fortsatt rask vekst i produksjon og eksport både fra India og Kina, men med forskjellig utgangspunkt:

- I Kina vil veksten ha sin basis i store mengder relativt lavt utdannet arbeidskraft; i India vil grunnlaget være den del av yrkesbefolkningen som har relativt høy utdannelse, skriver gruppen i rapporten De gode hjelperne.

Gla´shopping - om litt

Kjetil Bjorvatn utdypet Kina-effekten i Oslo 12. juni 07. Foto: E. Realfsen Foto: Foto: E. Realfsen Vis mer


- Vi har lagt prisbunnen på klær og sko så nær i tid som 2010, fordi vi tror at produksjonskostnadene fra den tid vil øke i Kina - både som følge av økte lønnskostnader i kystområdene, og blant annet økte transportkostnader ved den økte industrialiseringen på landsbygda, sier Bjorvatn til DinSide.

Forskerne mener det fortsatt vil skje en massiv flytting (migrasjon) av den kinesiske arbeidsstokken. Hordene av undersysselsatte på den kinesiske landsbygda vil gradvis bli integrert i verdensøkonomien i løpet av de neste femti årene.

Les mer om de billige hordene i Kina og India.

Bønder til byen

Reformer i jordbruket gav kraftig vekst tidlig i reformprosessen. Senere har deregulering og åpning for handel og FDI (direkte investeringer, red. anm.) vært avgjørende for oppbyggingen av en internasjonalt konkurransedyktig industrisektor. Dette er politiske grep som i særlig grad har blitt implementert – og har gitt vekst – på kysten.

Horder av bønder til kystbyene har skapt kinesisk vekst. Illustrasjonsfoto: NHH Vis mer

Gradvis lettelse av migrasjonsbegrensninger sørger for stabil tilgang til billig arbeidskraft fra landsbygden. Lønningene holdes lave for industrien, slik at lønnsomheten holdes oppe.


Den høye lønnsomheten danner grunnlag for høye investeringer (inkludert FDI), som så sikrer fortsatt vekst i etterspørselen etter arbeidskraft fra landsbygda. Dette er en klassisk industrialiseringsprosess,
skriver gruppen.

Ifølge Bjorvatn har ikke forskerne vurdert konsekvensene av Kinas satsing på utdanning, spesielt innen naturfag og teknologi, som har medført tilnærmet tredobling av bevilgningene til utdanningssektoren fra ´95 til ´03. Heller ikke det politiske målet om å øke den gjennomsnittlige utdanningen fra dagens 8,2 til 14 år innen 2050 har rapportene tatt hensyn til.

Hvor dyktige kineserne har som mål å bli kan du lese om her og her.

Kastesystem begrenser

Ifølge Bjorvatn legger gamle strukturer begrensninger på Indias økonomiske vekst.

Vi sakser fra rapporten:

En god del indere vil være under omstilling. Illustrasjonsfoto: NHH. Vis mer


Kastesystemet binder opp folk på landsbygda, og arbeidere i samme bransje. Dette innebærer at store inntektsforskjeller og produktivitetsforskjeller kan vedvare, uten at det leder til migrasjon og omstilling. Den grunnleggende mobilitetsbarrieren er kanskje ikke kastesystemet som sådan, men mangel på forsikringsordninger og informasjonssystemer utenfor kasten. Men regelrett diskriminering basert på kastetilhørighet er nok også et betydelig problem, og kan fungere som en effektiv barriere for sosial og yrkesmessig mobilitet.

Forskerne mener derfor at grunnlaget for Indias vekst vil være den del av yrkesbefolkningen som har relativt høy utdannelse, og at stadig flere av disse vil arbeide i den delen av den indiske økonomien som er integrert i verdensøkonomien.

Strykes fra kartet

Å være ufaglært i Norge i 2020 blir ingen spøk, i følge Bjorvatn.

Utviklingen i norsk sysselsetting fram til 2050. Kilde: K. Bjorvatn. NHH Vis mer


- Den arbeidsintensive industrien vil forsvinne rundt 2020. Den kapitalintensive delen vil dø langsomt ut. Kapitaleierne vil vinne mer enn andre på globaliseringsprosessen, sier han, og peker på at dette vil gi store utfordringer i fordelingspolitikken her til lands.

Hvor mye er du verdt akkurat nå? Trykk her og regn ut

Men at landet som helhet vil høste gevinster av globaliseringen er forskerne ikke i tvil om.

- Vi vil ikke få mer vesentlige endringer som følge av globaliseringen de neste 20 - 30 årene, enn vi allerede har hatt de siste 20 - 30 år.

- Valutainntektene av norske investeringer vil i fremtiden fullstendig overskygge avkastningen av petroleumsfondet, sier Bjorvatn, og peker på at sektorene som vil vokse innenlands, og sysselsette folk, vil være skjermet sektor, inkludert offentlig sektor, samt norsk kunnskapsintensiv industri.

Gi leksehjelp!

Skal man trekke privatøkonomiske råd av forskernes arbeid, må det bli noe i retning av:

Tving barna til å gjøre lekser.

Skal en legge forskernes vurdering til grunn, vil yrkesmenyen for ungdom allerede i 2020 være begrenset til kunnskapsintensiv industri eller offentlig tjenesteyting - begge sektorer som krever utdanning.

Vil du lese mer, er gruppens to forskningsrapporter lagt ut på Nærings- og handelsdepartementets nettsider.
Trykk her for rapporten: Globetrotterne
Trykk her for rapporten: De gode hjelperne