SPARING: Så mye hadde jeg, og så mye fikk jeg igjen. Akkurat hvor mye du får igjen, henger nøye sammen med hvor mye risiko du er villig til å ta.  Foto: PER ERVLAND
SPARING: Så mye hadde jeg, og så mye fikk jeg igjen. Akkurat hvor mye du får igjen, henger nøye sammen med hvor mye risiko du er villig til å ta. Foto: PER ERVLANDVis mer

Det skiller 100.000 kroner på ti år

Selv med fallet under finanskrisen, slår aksjefond banksparing med god margin.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), er sparingen blant nordmenn fortsatt høy. I snitt sparte innbyggerne i Norge 19.000 kroner i 2014.

Hvor mye du får igjen for sparepengene dine er riktignok helt avhengig av hvor du plasserer pengene dine.

KALKULATOR: Her får du lavest rente på boliglånet ditt

100.000 kroner på ti år

Sammen med Storebrand har vi sett på hvordan et sparebeløp på 1.000 kroner i måneden utvikler seg over en tiårsperiode.

Utgangspunktet er altså at vi sparer 12.000 kroner i året og totalt 120.000 kroner i innskudd i henholdsvis bank, globalt aksjefond og et kombinasjonsfond.

Etter ti år sitter du igjen med 100.000 kroner mer om du har plassert pengene i et aksjefond fremfor i banken.

Les også: Sparetipset ekspertene er enige om.

Slik slår det ut

Grafene viser verdiutviklingen på en månedlig spareavtale på 1.000 kroner i ti år, fra april 2005 til april 2015.

Forutsetninger: For høyrenteinnskudd har vi brukt 3-måneders statsrente. For globalt aksjefond har vi valgt MSCI Verdensindeks med fratrekk for 0,3 prosent i forvaltningskostnader. Kombinasjonsfondet er Storebrand Balansert Pensjon med 50 prosent aksjeandel og valutasikring, fratrukket 0,95 prosent i forvaltningskostnader. Vis mer


Denne grafen viser tydelig hvordan verdiene i aksjemarkedet svinger, og representerer således ikke bare en heldig fem-årsperiode.

Hadde vi utelukkende sett på fem-årsperioden 2010-2015 ville avkastningen for aksjer vært eventyrlig, og kunne gitt et uriktig bilde av risikoen forbundet med aksjer.

Kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem. Foto: STOREBRAND Vis mer


- Etter finanskrisen har det vært en fantastisk avkastning i aksjemarkedene. De siste fem årene har et gjennomsnittlig globalt aksjefond omtrent doblet seg i verdi! Det kan man ikke forvente vil skje igjen de neste fem årene, påpeker Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef sparing og pensjon i Storebrand til Dinside.

Han legger til at du kan regne med 6-7 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjefond, og noe lavere i kombinasjonsfond, avhengig av størrelsen på aksjeandelen.

Timing og risiko

For fonds- og aksjesparing er det viktig å merke seg at man bør ha en lang sparehorisont. Men ikke bare det, du må heller ikke være avhengig av å ta ut pengene på et bestemt tidspunkt, eksempelvis til bryllupsfeiring eller oppussing.

Grafen over viser at perioden rundt finanskrisen i 2008-2009, slo svært dårlig ut for aksjene. Da hjelper det lite at man allerede hadde spart over flere år.

- Å spare jevnt reduserer risikoen for å være uheldig med tidspunktet for kjøp av aksjer. Spareavtale disiplinerer sparingen slik at du også kjøper andeler når pessimismen råder i markedet og aksjer er billige, forklarer Sættem.

Slik velger du spareform

Denne journalisten sparer hovedsakelig i aksjefond, og har spredd dette på flere ulike fond. I tillegg sparer jeg på høyrentekonto til mer kortsiktige formål, som sommerens ferie og planlagte innkjøp.

Velger du å putte penger i aksjefond nå, må du huske at historisk avkastning ikke gir noen garantier for fremtidig gevinst. Hva slags type fond du bør velge, er dessuten helt avhengig av hvor komfortabel du er med å ta risiko.

Sjekkliste for valg av fond:

  • Tidshorisont: Jo lengre sparehorisont, jo større risiko kan du ta.
  • Nattesøvn: Hvis du tåler å se at pengene svinger i verdi, kan du ta høyere risiko. – Og ja, det kan også bety at pengene blir mindre verdt en periode.
  • Type fond: Velg fordeling mellom rente- og aksjeplassering ut i fra egen risikovurdering. Aksjer har høyest risiko.
  • Leverandør: Sjekk litt rundt eller ta kontakt med banken din. Valg av leverandør er det som påvirker forventet avkastning i minst grad. Det viktigste er at du kommer i gang.