«Det motsatte kjønn»

Lege og sexolog Esben Ester Pirelli Benestad har ofte lurt på hva vi mener med uttrykket «det motsatte kjønn». «Er dette en slags naturlov? At det dreier seg om en motsetning, mener jeg? Og er det sant at naturen bare byr på to kjønn?», skriver han i denne kommentaren.

Det er vanligvis med ro og ledighet vi sier «Det motsatte kjønn». Er det en kvinne som snakker, vil det i regelen være med referanse til en mann eller til menn generelt. Er det en mann som uttaler seg, omtaler han vanligvis en kvinne, eller kvinner i sin alminnelighet.

Hva mener vi egentlig med uttrykket «det motsatte kjønn»? Jeg har ofte undret på om vi mener det vi sier. Setningen inneholder nemlig to påstander: Den ene er at det bare finnes to kjønn, den andre at disse to kjønnene står i motsetning til hverandre. Er dette en slags naturlov? At det dreier seg om en motsetning, mener jeg, og er det sant at naturen bare byr på to kjønn?

Kvinner liker og bruker pornografi har vi hørt. For svært mange av oss er neppe det noen stor nyhet, men hvorfor blir det likevel slått opp som om det var det? Kan det tenkes å være fordi absolutt alle kvinner nå liker og bruker porno? Det ville være en nyhet - men høyst sannsynlig er det ikke tilfellet.

Noen kvinner verken liker eller bruker porno, andre kvinner er likegyldige til fenomenet, mens noen kvinner sier at porno er kvinneundertrykkende. «Vi er de frigjorte kvinnene», sier de som bruker porno, og til og med også utøver pornografiske handlinger. Vi er subjekter som gjør dette for vår egen skyld, fordi vi liker det, fordi vi selv blir oppglødde av å opphisse andre.

En kort gjennomgang av deler av debatten om kvinner og porno får kvinnegruppen til å framstå som ganske lite ensartet på dette området. Noe som selvsagt også gjelder en rekke andre områder.

Nyhetsbiten er antakjelig et resultat av at noen enda finner det sensasjonelt at en rekke kvinner både liker og bruker porno.

Er menn ensartede, liker de porno?

Spørsmålet får meg til å tenke på fotball. Selvfølgelig kunne jeg holdt meg til pornografien og vise at menns forhold fenomenet er minst like mangfoldig som det vi ser hos kvinner. Problemet er at menn ofte betraktes som ensartede pornotilhengere, en forestilling det ville ta litt tid å legge død. Fotball er lettere. Det er lettere fordi jeg personlig kjenner en rekke menn som tror at Rosenborg er en vakker hage i Danmark et sted, mens Lyn er noe som kan komme fra klar himmel. Noen menn mener om andre menn at de er primitive og umodne når de løper omkring på en gressplen, med den ene tanken i hodet å få en ball til å bli fanget av et nett som en selv ikke eier.

Andre menn synes heldigvis at noe her i livet ikke trenger være så forferdelig nyttig eller produktivt. De synes at leken er noe som beriker livet, selv om den egentlig ikke har noe annet produkt enn litt svette og glede. Ikke alle lekeglade menn liker fotball, men noen gjør det. Andre synes fotballens menn burde leke med noe annet, noe mindre primitivt kanskje?

Menn er ikke ensartede de heller, men mange liker og bruker pornografi.

Menn og kvinner kan lage barn. Det er vondt for meg å se at det er som motsetninger de befrukter seg selv og den andre. Forutsetninger, ville vel være en bedre betegnelse for den begivenheten.

I renessansen, blant gnostikerne, kabalistene og alkymistene, var det guddommelige noe som representerte en sammensmelting mellom det mannlige og det kvinnelige. Resultatet: det androgyne, ble sett på som det høyest oppnåelige. Jeg undres på om den tiden, og de filosofiene, har uttrykk i språket som likner «det motsatte kjønn»? Det er ikke godt å si, men jeg vil i alle fall påstå at kvinner og menn og alle vi andre til sammen kunne være i stand til å løfte menneskelige tanker, innsikter og kulturer mye høyere enn hva vi kan få til gjennom motsetningstenking.

Sa jeg «alle vi andre»? Visst gjorde jeg det. Og hvem er så vi? Kan vi i det hele tatt snakke om andre kjønn når det allerede synes bestemt at de bare finnes to? Ja. Det vil jeg på det mest bestemte si at vi kan gjøre. Både med tanke på selve kroppsutviklingen og med tanke på hvordan vi opplever oss selv inne i hodet, er det åpenbart mye mer å hente enn bare de to mulighetene vi er vante med å oppfatte. Kvinner og menn representerer bare en del av menneskeheten. De er de to store kjønnsmajoritetene.

I tillegg kommer en rekke mennesker med all mulig evne til å vokse opp, til å bli kloke, til å bli mette av mat de synes mer eller mindre om, til å bli fascinerte av solnedganger.

Mennesker som har evne til å elske og til å bli elsket. Alle disse kan ikke lenger sides ut som syke, vanskapte, syndige eller gale. De er blant oss, og de rører på seg.

Det fine med innsikten om at det finnes flere kjønn enn to, er at det gir dem som tilhører kjønnsmajoritetene større anledning til å kjenne etter hva de vil, hva de liker, hva de ønsker og lyster på. Det er så grunnleggende nyttig å kunne kjenne etter inni seg selv hvem en er og hva en vil, uten å være redd for å miste plassen i en gruppe eller komme i motsetning til en annen.

Hilsen Esben Esther

Mozon.no, 05.11.2002