JA til kontanter: Hans Christian Færden er grunnlegger av JA til kontanter. I denne kronikken argumenterer han for hvorfor vi bør beholde fysiske kontanter i Norge. Foto: JA til kontanter.
JA til kontanter: Hans Christian Færden er grunnlegger av JA til kontanter. I denne kronikken argumenterer han for hvorfor vi bør beholde fysiske kontanter i Norge. Foto: JA til kontanter.Vis mer

Hans Christian Færden og JA til kontanter

Derfor må vi beholde fysiske penger

KRONIKK:  Hans Christian Færden, grunnlegger av JA til kontanter, mener fjerning av kontanter vil være starten på å fjerne demokratiet.

Fysiske penger er under et voldsomt press fra landets finansnæring, og inntil ganske nylig også fra toneangivende politiske partier. Påstanden er at den digitale utviklingen vil gjøre fysiske kontanter overflødige. Interesseorganisasjonen JA til kontanters påstand er at fjerning av fysiske kontanter vil være starten på å fjerne demokratiet, til fordel for «bankokratiet».

De fleste vil selvfølgelig tenke at dette er en meningsløs overdrivelse. Betaling med bankkort eller mobil er da virkelig bare en del av utviklingen? Hvorfor skal vi gå rundt med lommene fulle av fysiske penger og være redde for ran, eller for den saks skyld å miste dem på annet vis? Bankene er da bare interessert i å få en mer effektiv betalingsløsning som både de og vi vil tjene på?

Er det virkelig så enkelt? Har vi ikke lært noe som helst av nedetid i banker, hacking-problemer som gjør at ingen nettverk synes sikre, Edward Snowden, og ikke minst Forbrukerombudet og andres påpekning av det som oppleves som bankenes grove oversalg av egne produkter? Har de store bankene virkelig nok tillit hos oss til at vi vil overlate dem all styringsrett over alle våre penger?

Hva har bankene gjort for å fortjene vår tillit?

Vær klar over at penger er tillit. Tillit er forutsetning for pengers verdi. Er tilliten borte er også pengenes verdi det. Når banker arbeider for sine aksjonærer i stedet for samfunnets verdier, som penger faktisk representerer, så reduserer de vår tillit til de pengene bankene faktisk har som jobb å forvalte.

Spesielt ille blir det om banker i tillegg til kun å jobbe for sine aksjonærer også tas for juks og lureri, uansett om det er av juridisk og/eller moralsk art. Panama Papers, Røeggen-saken, Forbrukerrådets søksmål på 690 millioner mot Dnb er alle saker som etter JA til kontanters oppfatning er fullstendig ødeleggende for tilliten til finansinstitusjonene, og dermed til pengene de forvalter.

Et poeng når det gjelder tillit vil for mange også være at samtidig med at bankene gjennom til dels svært høye gebyrer og mange steder nesten umulig tilgjengelighet påstår at folk ikke lenger vil ha kontanter. Folk bruker dem jo ikke, påstår bankene. Men kan folk og bedrifter bruke noe som knapt er tilgjengelig og har blitt så dyrt å bruke at de færreste har råd?

Derfor er den kanskje viktigste innvendingen mot å fjerne kontanter etter at JA til kontanters mening at vi har en dramatisk mangel på tillit til et banksystem som etter våe oppfatning siden i årtusenskiftet nærmest metodisk har gjort hva de har kunnet for å misbruke innskyternes tillit. Denne innvendingen er på mange vis også fundamentet for de neste fire grunnene JA til kontanter begrunner faren for at «bankokratiet» kan se dagens lys med.

Personvern er innvendingen om lag 70% av JA til kontanters medlemmer peker på som det de er mest urolig for. Alt vi betaler digitalt blir automatisk sporet. Se bare hvordan annonser knyttet til hva du nettopp så etter på internet dukker opp på skjermen din i lang tid etterpå.

Man kan vel også spørre seg om hva som er den store forskjellen på matkjedenes rabattkort og bankenes bankkort? Selv om detaljnivået når det gjelder dataregistrering er større på rabattkortene er kanskje den viktigste forskjellen like fullt at vi selv betaler bankene for bankkortet, mens kjedene gjennom rabattene betaler oss for at vi skal ha rabattkortene? Vi må jo heller ikke glemme at bankkortet brukes over alt. Mens rabattkortet har meget begrenset bruksområde.

At personvernproblematikk har sitt grunnlag i manglende tillit behøver man neppe være aktivist for å forstå. Edward Snowden og et minstemål av innsikt i historie, psykologi, finans og politikk bør være nok.

Menneskehetens historie siden Babylon er historien om gull, makt og kontroll. Etter å ha sett hva Snowden avslørte er det neppe for sterkt å si at lite ser ut til å ha endret seg når det gjelder maktens behov for å bevare sin makt? I 2017 pakkes begrunnelsene riktignok inn i kamp mot terror osv. Men det gamle utsagnet om at: «Veien til helvetet alltid har vært brolagt med gode intensjoner» synes etter Wikileaks avsløringer og Snowden å stå seg godt fortsatt? Handler et kontantløst samfunn også om dette?

Et åpenbart poeng som mer enn det meste taler mot å fjerne kontanter er samfunnssikkerhet. Hva skjer når strømmen går? Hva skjer under en naturkatastrofe eller om Norge angripes med såkalte EMP-våpen, våpen som ødelegger all elektronikk? Hva med terror? Hvordan kan man stille Norge så sårbart? Hvordan kan noen med et minimum av tanke på sikkerhet en gang drømme om å fjerne fysiske penger til fordel for digitale løsninger? Fjerner man trappen fordi bygget får heis?

Et moment som veldig få er klar over er også at kort øker våre impulskjøp etc. Forskning viser at vi faktisk øker våre innkjøp med opptil 25% om vi bruker kort i stedet for kontanter. Både fordi det er en viss «smerte» ved å gi fra seg fysiske penger, og fordi fysiske penger også gir en umiddelbar oversikt over hva man faktisk har til rådighet. Det er vel neppe å overdrive om man tenker at dette må være interessant for banker som eier kortselskap?

Avslutningsvis har vi lyst til å peke på retten til eiendom.

FNs Menneskerettighetserklæring §17 sier:

  1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
  2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

Om vi setter denne paragrafen opp mot det faktum at en bank kan låne ut 90% av hva vi setter inn i banken, uten å spørre oss som eiere om dette er greit, kan det vel med en viss rett påstås at vårt reelle eierskap er over når pengene står i banken?

I tillegg kommer oftest gebyrer for å få bruke våre egne penger. Samt at Sentralbanklovens §14 og Finansavtalelovens §38 gjør kontanter til «tvungne betalingsmidler».

Et tredje punkt under dette er hvor vanskelig det er få tatt ut beløp over i hvert fall 10.000 kroner. Spesielt om man skal ha kontanter.

Den praktiske sannheten er dessverre at våre penger i banken er bankens penger. Dette er «greit» så lenge det er frivillig å bruke bank. Uten kontanter har vi ikke lenger noe valg. Våre penger blir da kun noe vi noe vi betaler banken for å få bruke.

Banken kan også stenge våre konti, gitt at vi havner i en situasjon der banken mistenker oss for hvitvasking.

I FNs Menneskerettserklæring §11 del 1 står det: Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.

I et samfunn uten kontanter vil stengte konti kunne få ekstremt alvorlige følger for dem som utsettes for dette. Hvordan kan noen tenke på å fjerne kontanter?

Hans Christian Færden, grunnlegger av JA til kontanter.