Derfor får vi lave renter

Terra-gruppens sjeføkonom tror slett ikke ikke alle norske piler peker oppover. Som trøst tror han renta blir lav.

Vi gir oss fremdeles ikke. Neste mann ut i vår serie om mulige årsaker til og virkninger av at renta blir lavere enn vi i dag forventer, er Jan Ludvig Andreassen.

Krass kritikk

Sjeføkonomen i Terra Securities har i sommer kommet med krass kritikk av Norges Banks beslutning om å heve rentebanen i rentemøtet 27. juni.

Omleggingen ga oss et hopp i kronekursen som i nær fremtid trolig vil gi oss midlertidig deflasjon. Dette burde vært unødvendig, skrev han i Terra-gruppens rente- og valutarapport noen dager etter rentemøtet.

Tydeligere kan det neppe sies at denne mannen har liten tro på at renten kan bli høyere enn forventet i Norges Banks usikkerhetsvifte.

Sentralbankens oppjusterte rentebane anslår den mest sannsynlige styringsrenten i 2009 til litt under seks prosent. Usikkerhetsvifta uttrykker at det er like sannsynlig at renten blir lavere enn dette, som at den blir høyere. Vis mer


Så definitivt en mann vi bør snakke med om den nedre del av vifta, har vi tenkt lenge.

I mai besluttet vi nemlig å tvinge den offentlige debatt inn på det lite omtalte faktum at renten ikke bare kan bli høyere enn forventet, men også lavere enn forventet. Dette går jo blant annet frem av Norgens Banks usikkerhetsvifte (se ill.), men får forsvinnende lite omtale.

Les: Gir blaffen i lave renter

DS: Men heller ikke du tror at renten i 2009 vil være lavere enn den er i dag?

JA: Nei. I våre prognoser legger vi til grunn en rente på mellomlangsikt på 5 til 5,25 prosent, altså en viss oppgang fra i dag. Til grunn for dette scenariet legger vi en sterk kronekurs, fall i importprisene og svekket konkurranseevne.

Denne oppgangen fra dagens styringsrente tror jeg vil bremse boligprisveksten, men ikke medføre noe prisfall på boliger.

DS: Hvilke hendelser kan vise seg å inntreffe, som kan føre den norske renten til lavere nivåer enn forventet?

JA:Én faktor som kan føre til en rekke forskjellige lavrentescenarier er at oljeprisen blir lavere enn forventet - og dette er slett ikke utenkelig. Det er ikke mer enn tre år siden oljeprisen lå på 30 dollar fatet. At den i dag er på 70, er slett ingen garanti for at den vil ligge der i 2009.

En annen hendelse - eller kanskje heller prosess - som kan inntreffe og føre til at renten ender opp i nedre del av usikkerhetsvifta, er at noe går galt med vår konkurranseevne.

Terragruppens Jan L. Andreassen ser for seg et lavrentescenario med en eim av Sverige. Vis mer


Konkret ser jeg for meg at vi i Norge kan oppleve noe i retning av hva som skjedde i vårt naboland på 70-tallet. Sverige gikk fra å være et av verdens rikeste samfunn til å bli relativt fattig gjennom 20 år med svak produktivitetsvekst.

Dette vurderer jeg som en høyst realistisk mulighet. Hver gang kronekursen gjør et byks, legges noen virksomheter ned i Norge, og produksjonen flyttes til Øst-Europa eller lenger vekk.

DS: Oppslag om slike hendelser ser vi jo nesten ukentlig allerede?

JA: Ja, og jeg tror dessverre vi vil se flere av dem i fremtiden. Og for hver nedleggelse vil noen arbeidere overføres til trygdesystemet.

DS: Vil dette innebære at husholdningenes inntekter kan bli lavere enn forventet - for eksempel fordi lønnsveksten kan bli lav?

JA: Ikke nødvendigvis - jeg tror ikke vi vil oppleve lavere levestandard - bare at vi gjør andre ting enn å jobbe i konkurranseutsatte næringer.

DS:Så som?

JA: Tja - skjermede næringer av ulike slag - tjenester som kun har et marked innenlands, offentlig tjenesteyting...

DS:Helt til slutt: Mange husholdninger har jo tilpasset seg de forventede rentene som ligger i Norges Banks rentebane eller høyere. Hvilke konsekvenser vil det få for dem hvis renten blir lavere enn man i dag forventer?

JA: En gledelig overraskelse, som må sees i lys av at den økonomiske veksten ikke blir all verden i årene som kommer.