<B>OPPLYSER IKKE:</B> Vero Moda/Jack&Jones opplyser ikke hvilke fabrikker de benytter i sin klesproduksjon av "konkurransemessige årsaker".  Foto: ALL OVER PRESS
OPPLYSER IKKE: Vero Moda/Jack&Jones opplyser ikke hvilke fabrikker de benytter i sin klesproduksjon av "konkurransemessige årsaker". Foto: ALL OVER PRESSVis mer

Derfor får klesbransjen kritikk

De betaler ikke levelønn til sine fabrikkarbeidere. Dessuten er det fortsatt mange kjeder som ikke forteller hvor de får klærne produsert.

Klesbransjen har ikke det beste ryktet når det gjelder arbeidsforhold og lønn for sine arbeidere, og i fjor mistet over tusen fabrikkarbeidere livet i ulykker ved tekstilfabrikker i Bangladesh.

Nå slår en fersk rapport fast at det blir gjort for lite for å sikre levelønn til fabrikkarbeiderne som produserer klærne for de store klesselskapene.

Samtidig er det fortsatt mange kjeder her hjemme som ikke gir åpen informasjon om hvor klærne de selger er produsert.

Får utbetalt minstelønn

Det norske forbruket av klær har økt betraktelig de siste årene, og i 2012 ble det importert 72.400 tonn klær og 18.900 tonn fottøy. Dette var en liten nedgang fra året før, men sammenlignet med 1990 var importen av klær per person 67 prosent større, viser tall fra Framtiden i våre hender.

Det som derimot ikke har utviklet seg i takt med forbruket, er fabrikkarbeidernes lønninger.

Da Framtiden i våre hender så nærmere på klesarbeidernes lønnsvilkår i 2009, kom det frem at veldig mange mottar landets minstelønn, som i mange tilfeller er på under 12 kroner om dagen - og ikke strekker til for å dekke daglige behov.

- Vi har grunn til å tro at tallene er ganske like i dag. Vi er i daglig kontakt med lokale organisasjoner i flere land som jobber mot tekstilfabrikkene, spesielt i Asia. Lønnsmessig er strukturene de samme, sier Sindre Tollefsen, Framtiden i våre henders kommunikasjonssjef.

Organisasjonen anslår at lønnskostnadene i produksjonen utgjør så lite som mellom 0,5 og 3 prosent av de samlede produksjonskostnadene.

>> Ja, du kan reklamere på klær

FORFERDET: Carin Leffler i Framtiden i våre hender, mener klesselskapene gjør for lite for å sikre levelønn til arbeiderne som produserer klærne. Foto: FRAMTIDEN I VÅRE HENDER Vis mer


Ingen utbetaler levelønn

Framtiden i våre hender har siden 2007 drevet Clean Clothes Campaign Norge, som er en del av et globalt nettverk som jobber for å bedre arbeidsforholdene i tekstilfabrikker.

Clean Clothes Campaign har blant annet har sett nærmere på hva 50 av de største, internasjonale klesselskapene gjør for å sikre at klesarbeiderne blir betalt levelønn.

Fredag publiserte de rapporten Tailored Wages, som viser at ingen av selskapene kan hevde å jobbe etisk fullt ut, selv ikke de som kommer best ut i undersøkelsen.

- Jeg er forbauset og forferdet over at de ikke er kommet lenger for å sikre fabrikkarbeiderne bedre lønn. Selskapene bidrar selv til å undergrave sin troverdighet når det gjelder etikkarbeid gjennom ikke å sikre en levelønn. Kleskjedene kjøper inn klær fra fabrikker hvor de sannsynligvis er klar over at arbeiderne ikke får en anstendig lønn, sier Carin Leffler i framtiden i våre hender.

Hun påpeker at dette går på tvers av alle internasjonalt anerkjente retningslinjer.

Les også: Derfor er det billig å leve i Norge - og å handle klær

KRITIKK: Tekstilarbeidernes forhold i Bangladesh har fått mye oppmerksomhet etter en rekke grusomme tragedier, men har egentlig så mye endret seg? Foto: ALLOVER Vis mer


Gjør ikke nok

Selv ikke de fire selskapene som kommer best ut av det i rapporten, gjør nok for å sikre fabrikkarbeiderne levelønn. Dette gjelder blant annet selskapet Inditex, som blant annet eier kjeden Zara og Massimo Dutti, og som får 18,5 av totalt 40 mulige poeng.

Likevel har de gjort noen konkrete tiltak, deriblant prøver de å promotere faglige rettigheter i flere nøkkelproduksjonsland.

- De har fått en del fabrikkeiere til å skrive under på en organisasjonsrettsgaranti, som skal sikre at arbeidere kan organisere seg hvis de ønsker dette, sier Leffler.

- Det er et fullt gjennomførbart tiltak, som alle selskapene kan starte på allerede i morgen, sier Leffler.

Hun oppfordrer H&M, som kom hakket dårligere ut i undersøkelsen, om å begynne med dette.

TRAGEDIE: Over tusen mennesker døde da tekstilfabrikken Rana Plaza raste sammen i slutten av april. Fabrikken produserte blant annet klær for merkene Mango og Primark. Foto: PER ERVLAND/ALLOVER Vis mer


Dette svarer H&M

H&Ms presseansvarlige i Norge, Kristin Fjeld, sier til DinSide at de la frem en egen plan for rettferdig levelønn i 2013.

- Som et første steg, er målet at alle H&Ms strategiske leverandører skal ha riktige strukturer på plass for å betale en rettferdig levelønn innen 2018. Dette vil da omfatte 85.000 tekstilarbeidere, sier Fjeld, som hevder at de i dag adresserer 9 av de 10 stegene Clean Clothes Campaign mener selskap må ta for å sikre levelønn.

- Hovedkritikken mot oss er at vi ikke følger levelønnsstandarden anbefalt av Clean Clothes Campaing. H&Ms definisjon av levelønn er hva tekstilarbeiderne selv mener er en rettferdig levelønn, ikke et fastlagt nivå satt av utenlandske selskap, sier Fjeld.

H&M mener det er avgjørende for langsiktige gode resultater at lønningene blir satt gjennom forhandlinger mellom de ulike partene i arbeidsmarkedet.

DET ARBEIDERNE SIER ER OK: H&M definerer levelønn som det tekstilarbeiderne selv mener er en rettferdig levelønn. Foto: ALLOVER Vis mer


Carin Leffler fra Fremtiden i våre hender mener derimot H&M burde sette et estimert lønnsnivå for hva arbeiderne minst bør tjene i hvert land.

- Dette er helt avgjørende for å vise sitt ambisjonsnivå. Det nytter ikke å overlate hovedansvaret til de svake fagforeningene, sier hun.

I tillegg mener hun selskapene, inkludert H&M, bør prioritere fabrikker med fungerende fagforeninger, og avvikle kundeforhold med fabrikker hvor fagforeningsarbeid er vanskelig gjennomførbart.

H&M burde også sette et estimert lønnsnivå for hva arbeiderne minst bør tjene i hvert land, mener Leffler.

BAD GUYS VS GOOD GUYS? Mens en rekke norske kleskjeder legger ut lister over hvilke fabrikker de benytter seg av på sine nettsider, gjelder dette slett ikke alle. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


Disse viser ikke åpenhet

For norske forbrukere som handler klær i butikkene her hjemme, er det slett ikke lett å finne ut hvor klærne er produsert, og under hvilke forhold.

Flere av kleskjedene her hjemme har likevel vist større tegn til åpenhet den siste tiden, blant annet etter at Framtiden i våre hender lanserte kampanjen «Vreng kleskjedene».

Men det gjelder likevel ikke alle. Det er fortsatt flere kjeder som ikke opplyser om hvor de får produsert klærne til sine butikker.

Dette gjelder ifølge Framtiden i våre hender, følgende kjeder:

  • Jack&Jones
  • Only
  • Vero Moda
  • Gina Tricot
  • Zara
  • Mama licious og Name it
  • Object og Vila
  • Match, VIC og Boys of Europe
  • H&M, Lindex, Moods of Norway, Varner-gruppen (Bik Bok, Carlings, Cubus, Dressmann, Urban, Vivikes, Volt, Solo, Wearhouse, Wow) og Kappahl er blant kjedene som publiserer en liste på sine nettsider over hvilke fabrikker de bruker.

    Men hvorfor er slik åpenhet så viktig?

    - Dette er første skritt på veien for at forbrukere skal kunne kjøpe klær som er produsert på en etisk måte. Åpenhet gjør det mulig for organisasjoner og journalister å sjekke arbeidsforholdene ved fabrikker og koble kleskjeder til fabrikker hvor det blir begått etiske overtramp, som barnearbeid, farlige arbeidsforhold og luselønn, sier Sindre Tollefsen, kommunikasjonssjef i Framtiden i våre hender.

    Les også: Slik blir butikkjedene i Norge rangert

    Åpne lister utgjør ingen forskjell

    Vi har kontaktet en av disse kjedene, nærmere bestemt Name it, for å spørre hvorfor de ikke ønsker å fortelle om hvilke fabrikker de benytter i sin klesproduksjon, på sine nettsider.

    PR-ansvarlig for kleskjeden Name it, Heidi Bonnet Jensen, sier til DinSide at de
    av konkurransemessige årsaker har valgt å ikke legge ut sine lister fritt for alle. Dessuten mener hun åpne leverandørlister i seg selv ikke utgjør noen forskjell.

    - Bestseller og våre merker (deriblant Name it, red anm) har på ingen måte noe å skjule. Det som utgjør en forskjell, er at man tar sitt samfunnsansvar seriøst og arbeider tett sammen med sine leverandører om hele tiden å forbedre vilkårene. Hos oss innebærer det blant annet at vi arbeider med gjennomsiktighet gjennom hele vår leverandørkjede ned til råvarenivå, sier Bonnet Jensen.

    Hun forteller videre at blant annet alle deres leverandører i Bangladesh kommer frem av den åpne listen fra Bangladesh Accord.

    - Det er vår måte å ta samfunnsansvar på uten å kompromittere vår forretningsvirksomhet, sier Bonnet Jensen.