<b>HVORFOR AKKURAT 4,7?</b> Øl som skal selges i butikken, kan maks være på 4,7 prosent. Hvorfor akkurat 4,7 - og ikke 5 eller 4,5 eller noe annet? Foto: AFP PHOTO/LEON NEAL/NTB SCANPIX
HVORFOR AKKURAT 4,7? Øl som skal selges i butikken, kan maks være på 4,7 prosent. Hvorfor akkurat 4,7 - og ikke 5 eller 4,5 eller noe annet? Foto: AFP PHOTO/LEON NEAL/NTB SCANPIXVis mer

Derfor er grensa på butikkøl 4,7

Det var ikke bare lett å finne frem til noen som kunne svare på hvorfor grensa på butikkøl er akkurat 4,7 prosent.

Nylig ble det avdekket at store mengder av ølet som var til salgs i norske butikker, var for sterkt. 60 prosent holdt et alkoholinnhold som var høyere enn de lovbestemte 4,7 prosent. Noe av ølet hadde alkoholinnhold på opp i 7 prosent. De sterkeste ble umiddelbart trukket fra butikkene, og bransjen sier det ikke skal være mer igjen av de ulovlig sterke øltypene i butikkene.

Ifølge en uhøytidelig avstemming på Dinside, synes 82 prosent av leserne at det er dumt at øl over 4,7 prosent må selges på Vinmonopolet.

Hvorfor er det egentlig slik at sterkere øl kun kan selges på polet, og hvorfor er grensen satt til akkurat 4,7 prosent?

Det var ikke helt åpenbart hvem som kunne svare oss på dette.

LES OGSÅ: Butikkølet er for sterkt

- Ingen helseanbefaling

Ettersom Helsedirektoratet var en av instansene som Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) sier de er i samtale med angående videre håndetring av saken med butikkølet som er for sterkt, prøvde vi å få svar fra dem, på spørsmålet om hvorfor grensen er satt til akkurat 4,7 prosent.

Men Helsedirektoratet kan ikke svare oss.

- Denne er nok satt på bakgrunn av skatt- og avgiftssystemet, og har for eksempel ikke sammenheng med en helseanbefaling eller noe. For å få korrekt svar på dette, bør du henvende det til Finansdepartementet, er svaret vi får fra kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet.

Finansdepartementet kan imidlertid heller ikke svare.

- Helse- og omsorgsdepartementet kan besvare denne, er beskjeden derfra.

Det er alkoholloven, som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, som definerer grensene for hvilke alkoholprodukter som kan selges i butikken og hvilke som må selges hos Vinmonopolet.

Gammel grense

Fra en talsmann hos Helse- og omsorgsdepartementet får vi historien om hvorfor grensen egentlig er satt til 4,7 volumprosent alkohol.

I utgangspunktet handlet det om avgifter på ingrediensene som øl og pils er fremstilt av, og hvilken skatteklasse de øltypene vi da hadde, sorterte under.

Sterkere øl i butikken?

Ja eller nei til sterkere øl i butikkene? (Avsluttet)
Ja(91%) 42638
Nei(7%) 3159
Ingen mening(2%) 945
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.



Dette bekrefter også Hege Ramseng, prosjektleder i Bryggeri- og drikkevareforeningen, til Dinside, som forteller at vi fikk den første inndelingen etter styrke i 1904, hvor man skilte mellom svakt øl og vanlig øl. Grensa gikk ved 2,25 prosent, men da målte man alkoholinnholdet i vektprosent (abw) og ikke volumprosent (abv), som vi bruker i dag.

- 1. januar 1913 ble den nye alkoholloven innført i Norge. Det som tidligere hadde vært en maltbeskatning (man betalte per kilogram av korn som ble brukt til malting) ble erstattet med skatteklasser, der det skulle betales en fast skattetakst per liter for alt øl i samme skatteklasse. Det gav implisitt en skatt på øl, men det var egentlig uinteressant hvor sterke ølene var, siden det generelt gikk mer malt med til de sterkere ølene, og følgelig høyere skatt jo sterkere øl, forteller Ramseng.

Hun henviser videre til Anders Christensen, som har skrevet om nettopp dette på bloggen sin:

- Fremdeles i 1913 regnet man i vektprosent, og klasse 1 - svakt øl - var øl under 2,25% abw. Klasse 2 - alminnelig øl - var mellom 2,25 og 3,75% abw, mens klasse 3 - sterkt øl - var fra 3,75 opp til 5,5% abw. De tre grenseverdiene i volumprosent blir omkring 2,8%, 4.7% og 7,0%. Øl over 7% så man ikke bort fra kunne lages, men bryggeriene hadde ikke slike produkter, så man satte øvre grense for tillatt øl der, skriver Christensen.

For å utnytte avgiftssystemet optimalt, utviklet bryggeriene produkter som lå tett opp til klassens øvre grense. Dermed fikk vi øltypene som ligger på 4,5 til 4,7 prosent, 2,5 til 2,8 prosent og 6-7 prosent.

I 1917 kom så overgangen fra vektprosent til volumprosent, der grensene ble satt på 2,50 prosent, 4,75 prosent og 7,00 prosent.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, ble grensen på 4,75 endret til 4,7 rett og slett fordi det var vanskelig å foreta så nøyaktige målinger. Dette skjedde i 2008.

I dagens regelverk har vi dermed følgende avgiftssystem:

  • Klasse A: opp til og med 0,7%
  • Klasse B: over 0,7% opp til og med 2,7%
  • Klasse C: over 2,7% opp til og med 3,7%
  • Klasse D: over 3,7% opp til og med 4,7%

Ingen diskusjon og ingen ølfaglig begrunnelse

SVENSK BUTIKKØL: I Sverige er butikkølet svakere enn i Norge - og du må være over 20 år for å handle øl på Systembolaget. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Norge har samme grense som Finland, for salg av øl i butikk - mens de i Sverige har en enda lavere grense på butikkølet. Der selges det kun øl på maks 3,5 prosent på butikken. For sterkere øl må du på Systembolaget, og da må du i tillegg være 20 år.

Fra Helse- og omsorgsdepartementet får vi vite at i den grad det har vært en diskusjon rundt 4,7-prosentgrensen, så har det handlet om å få den prosenten lavere.

- Det finnes ingen ølfaglig begrunnelse for 4,7-grensa, den er kun alkoholpolitisk, understreker Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

- Lys lager (pils), som er verdens mest utbredte øltype, brygges i de fleste europeiske land med 5,2 – 5,5 %, fordi dette er optimal alkoholstyrke mht smaken av malt og humle. Dog er 4,2 – 4,7 % også vanlig mange steder, trolig fordi mange forbrukere ønsker litt svakere øl, uttaler han.

Hva synes du om alkoholgrensene? Skriv din mening i debatten nedenfor