<b>Avhengig?</b> Det kan ta lenger tid å bli kvitt det savnet man opplever i situasjoner man forbinder med snus. Foto: Per Ervland
Avhengig? Det kan ta lenger tid å bli kvitt det savnet man opplever i situasjoner man forbinder med snus. Foto: Per ErvlandVis mer

Derfor bør du droppe snus

Her er de beste grunnene til å la snusboksen ligge for godt.

Vi leser stadig vekk artikler som «ti grunner til å slutte å røyke» (eller hva med 81 grunner til å stumpe røyken?) og «derfor bør du kutte røyken». Men hva med snus?

DinSide Helse skrev nylig at mange røykere erstatter sigaretten med snus. Men gir det egentlig noen helsegevinst?

Dette uttalte førsteamanuensis Simon Øverland ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen i artikkelen: - Det beste for helsa er selvsagt å verken røyke eller snuse, men dersom du ikke kan la være er det ifølge forskningen vi har i dag langt mindre helseskade forbundet med snus enn røyking. Les hele artikkelen her.

Forskningen har fortsatt ikke avklart den eksakte helserisikoen ved snusbruk. Mangelen på kunnskap gjør det umulig å ta en kalkulert risiko og et fullt ut informert valg, påpeker forskningsleder i SIRUS, Karl Erik Lund, til DinSide Helse.

I en slik uavklart situasjon mener han derfor det er fornuftig å bruke føre-var-prinsippet og avstå fra å bruke snus. Han minner om alt som er avklart når det gjelder snus, og oppgir flere grunner til at man bør slutte med dette.

Les mer: Også snusere ringer Røyketelefonen

Visste du at snusing kan øke risikoen for skade på idrettsbanen? Les mer lengre ned.

Avhengighet, kreft og hjerte- og karlidelser

1. Snus inneholder nikotin. Lund kaller nikotin for «en lite helsefarlig men potensielt avhengighetsskapende substans». Potensialet for å framkalle avhengighet er trolig omtrent det samme som ved røyking av sigaretter. Avhengighet innebærer økt motivasjon for gjentatt bruk, toleranseutvikling for visse stoffvirkninger og ubehagsreaksjoner ved opphør. Mange oppleve avhengighet som en belastning. Les også: Ingefær mot snussuget?

2. Inneholder kreftfremkallende stoffer. Selv om dagens snustyper har redusert innhold av et potensielt kreftframkallende stoff, de tobakksspesifikke nitrosaminer, er det fortsatt en rekke kreftframkallende substanser i snus.

3. Gir kreft hos dyr. Det er tilstrekkelig evidens for at snus kan gi kreft i dyreforsøk. Det er imildertid uklart hvilken overføringsverdi resultatene fra disse eksperimentelle dyrestudiene har til mennesker, men:

4. Karakteriseres som kreftfremkallende hos mennesker. Flere epidemiologiske undersøkelser, der store befolkningsgrupper har blitt observert over tid, tyder på at snusbrukere har økt risiko for kreft i bukspyttkjertel og spiserør. Risikoøkningen er noe lavere enn ved røyking, men snus kategoriseres nå som et kreftframkallende produkt for mennesker.

Ifølge Helsedirektoratet inneholder snus mer enn 30 kreftfremkallende stoffer, og det er særlig bukspyttkjertelen og spiserøret som er utsatt. Snus kan også forårsake munnhulekreft, ifølge direktoratet.

5. Kan forårsake plutselig død. Selv om det ikke er påvist at snus øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, er det vist at snus øker risikoen for plutselig død for mennesker som allerede har en hjerte- og karlidelse. Noen mener imidlertid at snus ikke er farlig for hjerte og blodtrykk

6. Snus øker pulsen. Snus øker hjerterytme og blodtrykk så lenge «prisen» er i munnen (vanligvis 20-40 minutter), men det er likevel ikke holdepunkter for at snusbruk resulterer i permanent blodtrykksøkning.

Hva kan du om nikotin? Test deg selv her!

7. Snus sliter på tenner. Selv om det ikke er påvist at snus gir kreft i munnhule, kan snusbruk føre til slimhinneforandringer og lokale skader på støttevev rundt tenner og tannslitasje. Noen av disse skadene er reversible dersom man slutter å snuse. Løssnus gir større skader i munnhule enn porsjonssnus.

8. Gravide bør ikke snuse. Selv om evidensgrunnlaget er lite robust, kan det ikke utelukkes at snusbruk blant gravide øker risikoen for tidlig fødsel og redusert fødselsvekt.

9. Anerkjente organisasjoner fraråder snus! En rekke internasjonalt anerkjente medisinske organisasjoner inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO) og det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) fraråder bruk av snus.

10. Øker risikoen for skader på idrettsbanen. Allmennelege Kenneth Gutterup har jobbet med røykeslutt i 12 år. Han tilføyer: - Snusing øker også risikoen for skader på idrettsbanen med over 50 prosent, ifølge en studie gjort ved Norges idrettshøgskole for noen år siden.

- Et tilfelle gjelder for eksempel en 20 år gammel gutt som var frisk og idrettslig allsidig. Helt tilfeldig begynte han med snus, og var oppe i et forbruk på seks bokser i uken. Etter hvert registrerte han symptomer som muskelverk etter trening og nedsatt muskelstyrke. En legeundersøkelse avslørte langsomme senereflekser, lav nerveledningshastighet og tegn på muskelsvekkelse, skriver Fredrikstad Blad.

En av fem menn snuser

Seks prosent av befolkningen i alderen 16-74 år snuste daglig i 2009, mens fire prosent snuste av og til. Nivået er uendret fra 2008. Snusbruk er mest utbredt blant unge: I aldersgruppen 16-24 år oppga syv prosent av kvinnene og hele 21 prosent av mennene at de snuste daglig, ifølge Statistisk sentralbyrå.

- Mange av ungdommene blir røykere siden. Jeg vil si at snus er en narkolanger ikledd barne- og ungdomsappelativt design, hvis eneste oppgave er å hekte dem på nikotin slik at de blir livslange kunder. De blir således del i et kjempe eksperiment hvor de blir statistikk i fremtidens studier av hvordan det gikk med snusbrukerne, sier Gutterup.

Frykter flere jentesnusere

Også blant menn i alderen 24–34 år er det relativt mange som snuser daglig, men i aldersgruppene fra 45 år og oppover er det betydelig lavere andeler som snuser. Også blant kvinner er det flest unge som bruker snus. Fra 25 år og oppover er det få kvinner som snuser daglig.