Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.comVis mer

Depresjon verst for helsa

Depresjon setter deg mer ut av spill enn en rekke kroniske sykdommer, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Og har du i tillegg en kronisk sykdom, som diabetes, vil depresjonen gjøre situasjonen enda verre. Les også: Fra deprimert til diabetiker. Det antyder en WHO-studie blant mer enn 245.000 personer, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

- Hvis du lever i ett år med både diabetes og depresjon, lever du et liv med 60 prosent av normal helse, sier Somnath Chatterji i WHO, som har ledet studien.

Bedre behandling for depresjon ville forbedre folks generelle helse, konkluderer forskerne i det medisinske tidsskriftet Lancet.

Stresser du mye på jobb? Da er du ekstra utsatt for depresjon:

Verre enn diabetes og astma
I undersøkelsen World Health Survey har personer fra 60 land svart på en rekke helsespørsmål om blant annet søvn, smerte konsentrasjon og hukommelse og hvordan de takler hverdagslige gjøremål.

Forskerne har sammenlignet depresjon med de fire kroniske sykdommene angina, leddgikt, astma og diabetes. Hovedfunnene viser at depresjon svekker helsetilstanden i langt større grad enn de andre sykdommene.

Ifølge Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, er depresjon et stort folkehelseproblem. Og mørketida er spesielt tøff for mange:

- I Europa er depresjon den mest belastende av alle sykdommer, både når det gjelder økonomi, uførhet og funksjonshemming. Vi har ikke gode norske tall, men hvis vi tar utgangspunkt i britiske tall, kan vi anslå at depresjon koster Norge 44 milliarder kroner årlig, sier han.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com Vis mer


Hver femte rammes
Ifølge Holte er depresjon den mest utbredte av alle psykiske lidelser, og hver femte eller sjette nordmann vil få depresjon en gang i løpet av livet. Depresjon og angst er den viktigste årsaken til sykefravær og den klart hyppigste årsaken til uføretrygding.

Ellinor F. Major, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, støtter Holtes synspunkter, men kommer samtidig med en gledelig nyhet: Ferske tall fra den siste levekårsundersøkelsen utført i 2005 viser en tydelig nedgang både for angst og depresjon. Fra 1998 til 2005 sank forekomsten blant 25-64-åringer fra 10,6 til 8,5 prosent.

- Dette er svært positivt. Resultatene er imidlertid så ferske at vi ikke har fått analysert dem ennå, så vi vet ikke helt forklaringen bak, sier Major til DinSide Helse.

Vil inkludere fastlegen
Holte mener forebygging og behandling av depresjon må prioriteres langt mer enn i dag. For relativt lave kostnader kan utbyttet bli stort, understreker han. En av utfordringene er at det trengs mer systematisk forskning på tiltak, men ifølge divisjonsdirektøren finnes det allerede gode behandlingsformer for milde og moderate depresjoner.

Kurs hvor deprimerte lærer å mestre sin egen sykdom har vært en stor suksess. Les mer her:

Sosial- og helsedirektoratet har nå satt ned tre arbeidsgrupper som skal undersøke hvordan lavterskeltilbudet i kommunene kan styrkes. Ett av målene er å finne ut hvordan fastlegene kan spille en større rolle i forebygging og behandling.

- Det er viktig at disse har tilstrekkelig kunnskap, tid og mulighet til å møte disse pasientene, sier Major.

Snart kan du kanskje behandle deg selv på internett.

WHO anslår at depresjon vil bli den nest største sykdomsbyrden etter hjertesykdom i 2020.