Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.comVis mer

Depresjon hos mor påvirker barn

Norske studier viser at tusenvis at spedbarnsmødre sliter med psykiske plager til en hver tid. Det rammer også barna.

Å bli mor og far er for de aller fleste en overveldende opplevelse. Men i gleden og ekstasen over et nyfødt barn kan det også dukke opp uro, nedstemthet og tristhet – spesielt hos mor.

En norsk studie fant at mellom åtte og ti prosent av kvinner hadde depressive plager eller reaksjoner etter å ha født, mens i underkant av fem prosent hadde alvorlig depresjon.

Med rundt 60.000 fødsler i Norge i året betyr det at 6.000 - 9.000 spedbarnsmødre sliter med psykiske plager til en hver tid. Dette kan også få alvorlige konsekvenser for det nyfødte barnet.

Det kommer fram i boken ”Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel”, som denne uken ble presentert på en konferanse i Oslo med samme tema.

Les mer: Flere kvinner med fødselsdepresjon

Videreføres til barna
- Spedbarnet kan begynne å trekke seg tilbake. Hvis et uheldig samspill vedvarer, kan det gi tilknytningsvansker og forsinket emosjonell og kognitiv utvikling hos barnet, sier dr. med. Malin Eberhard-Gran ved Folkehelseinstituttet, en bokens forfattere.

De negative effektene på barnets utvikling kan vises i form av høy forekomst av uro og irritabilitet i spedbarnsalder, lav stresstoleranse i tidlig småbarnsalder og lære- og atferdsvansker i skolealder.

Ifølge Eberhard-Gran tyder norske tall på at risikoen for depresjon er høyere for førstegangsfødende og tenåringsmødre.

Psykisk lidelse forekommer minst like hyppig blant barselkvinner som i befolkningen generelt. Årsaken er trolig at den nye livssituasjonen gjør at enkelte kvinner blir mer sårbare i barseltiden.

Fedre kan også bli deprimerte etter fødsel

Viktig å fange opp
Daglig leder i Den Norske Jordmorforening Nina Schmidt mener det nesten er livsviktig å fokusere på de negative effektene på barnets utvikling.

- Det finnes mye dokumentasjon på at hvis mor ikke har det bra, vil det gå utover barnet, både under svangerskapet og når barnet er født. Det er viktig at dette håndteres på en god måte, fordi dette får store konsekvenser for hele samfunnet, sier hun til DinSide Helse.

Ekspertene mener også det er viktig å fange opp angst- og depresjonstilstander så tidlig som mulig i svangerskapet, slik at hjelp kan iverksettes så tidlig som mulig.

Studier viser at jo flere risikofaktorer som er til stede, jo større er risikoen for å utvikle en depresjon. Risikofaktorer inkluderer depresjon tidligere i livet, konflikter i et parforhold, negative hendelser som død, sykdom og arbeidsløshet, uventet graviditet og ammeproblemer.

Les også: Fødselsdepresjon kan forebygges

Lovende screeningverktøy
En depresjon som oppstår etter en fødsel har de samme symptomene som en depresjon som oppstår i andre livsfaser, men det kliniske bildet kan være farget av omstendighetene.

- Selve kjernen i en depresjon er beskrevet som en følelse av håpløshet, uro og likegyldighet som omfatter hele livssituasjonen. Hos en nybakt mor kan likegyldigheten for eksempel være knyttet til amming og stell av barnet, samt generell ufølsomhet overfor barnets signaler og behov, forklarer Eberhard-Gran.

Dette bringer ofte en skamfølelse og mange mødre søker derfor ikke hjelp eller støtte.

Britiske forskere har utviklet et redskap spesielt med tanke på å avsløre depresjon i forbindelse med fødsler, noe veletablerte depresjonsskalaer ikke gjør. En rekke norske helsestasjoner har også tatt i bruk det enkle screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS).

Studier viser at kognitiv atferdsterapi og interpersonlig psykoterapi (som hjelper en deprimert person med å løse problemer med andre mennesker) er behandlingstyper som har god effekt på gravide og barselkvinner. Ved alvorlige depresjoner kan det imidlertid være nødvendig med medikamentell behandling.

Hvilken arm du bærer barnet på, kan avsløre om du har fødselsdepresjon, hevder britiske forskere: