Hvert år kommer over 400 000 tonn frukt og grønnsaker til Norge. Av disse kan både illegale og uregistrerte midler ha blitt brukt i produksjon.
Hvert år kommer over 400 000 tonn frukt og grønnsaker til Norge. Av disse kan både illegale og uregistrerte midler ha blitt brukt i produksjon.Vis mer

Denne maten er «skitten»

Sjekk lista over hvilke frukter og grønnsaker som er verst.

- Spiser du for eksempel selleri som ikke er økologisk, kan det hende du får med 67 kjemiske midler i samme jafs, ifølge en ny rapport fra den amerikanske miljøorganisasjonen Environmental Working Group (EWG).

Les også: Økologisk: Skal, skal ikke?

Organisasjonen har gått gjennom rundt 100 000 rapporter for å vurdere hvilke frukt og grønnsaker som har det høyeste innholdet av kjemiske sprøytemidler, og hvilke som har det laveste nivået.

Ifølge ekspertene peker enkelte frukt og grønnsaker seg ekstra ut, og disse blir kalt for «de skitne tolv» («the dirty dozen»), ifølge CNN. De inneholder mellom 47 og 67 kjemiske midler per porsjon. Dette gjelder spesielt frukt og grønnsaker med mykt skinn, da de absorberer mer at de uheldige stoffene.

Nederst i artikkelen kan du se verstinglisten i Norge.

«De skitne 12»

Miljøorganisasjonen omtaler disse fruktene og grønnsakene som «de skitne tolv»:

Selleri
Fersken
Jordbær
Epler
Blåbær
Nektariner
Kirsebær
Poteter
Druer
Salat Les også: Her er den sunneste salaten
Paprika
Spinat/Grønnkål

EWG presiserer likevel at ikke alle ikke-økologiske varianter av frukt og grønnsaker inneholder høye nivåer av kjemiske stoffer:

Les også: Hva er forskjellen på økologisk og organisk?

«De snille 15»

Noen frukt og grønnsaker har et tjukt ytre lag som beskytter ekstra godt mot midlene de sprøytes med. Disse er:

Løk
Avokado
Mais
Ananas
Mango
Søte erter
Asparges
Kiwi
Kål
Aubergine
Cantaloupemelon
Vannmelon
Grapefrukt
Søtpotet
Søt løk

- Økologisk er bortkastet, mener noen

Er det farlig?

DinSide Helse spør Mattilsynet: Antar man at noen frukt og grønnsaker som selges i Norge inneholder mer uheldige stoffer enn andre, slik som listen over viser?

- I Norge finnes det nå grenseverdier for alle stoffer. Men av de nevnte produktene vet vi at det kan påvises rester av plantevernmidler i jordbær, da jordbær er svært krevende å dyrke for kommersielle formål. De er utsatt for ulike skadegjørere og holdbarheten er svært kort, forteller rådgiver Birgitte Lyrån i Mattilsynet.

Hun presiserer imidlertid at jordbærdyrkere i Norge er både dyktige og ansvarsbevisste.

- Undersøkelser av jordbær viser at andelen prøver med funn av restmengder av plantevernmidler er noe lavere for norske jordbær sammenlignet med importerte. Generelt er det ikke funnet rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdier i norskproduserte produkter de siste år.

Ingen sterke bevis for at økologisk er bedre for helsa

Lyrån legger til at regelverket for bruk av plantevernmidler i Norge er strengt og kontrollen for rester av plantevernmidler i næringsmidler er omfattende. Norsk, så vel som importert frukt og grønnsaker, er omfattet av en streng kontroll som riktignok foregår på stikkprøvebasis, forklarer hun.

Mattilsynet gjennomfører hvert år et overvåkingsprogram for rester av plantevernmidler i norske og importerte næringsmidler. Programmet skal blant annet bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare. Alle overskridelser blir fulgt opp av Mattilsynet.

Økologisk for hjertets skyld?

Unngå verstingene i Norge

Til tross for et strengt regelverk i Norge, kan det likevel være bra å vite hvilke matvarer som i gjennomsnitt inneholder mest sprøytemiddelrester, slik at man kan unngå disse, ifølge Oikos.no.

Fødevarestyrelsen i Danmark, som tilsvarer det norske Mattilsynet, har laget en liste over hvilke matvarer som betyr mest for det totale inntaket av sprøytemidler i løpet av en dag. I tillegg til jordbær er disse matvarene blant verstingene (tallene angir hvor høyt sprøytemiddelinntak i mikrogram råvaren gir i gjennomsnitt ut fra hvor mye en danske gjennomsnittlig spiser av de ulike matvarene per dag):

Epler 23,6
Hvetebrød 15,4
Potet 7,2
Pære 4,8
Tomat 4,2
Agurk 3,8
Vin 3,5
Salat 2,5
Druer 2,2
Appelsin 2,0
Sitron 1,9
Klementin 1,8
Kiwi 1,8
Havregryn 1,7
Paprika 1,0

Hva kan du gjøre?

EWG og Grønn Hverdag har flere råd til forbrukere som er opptatte av dette:

  • Spis mer lokalt produserte, økologiske produkter og finn fram til lagringsmuligheter for slike varer hjemme.
  • Avstå fra matvarer som ikke hører årstiden til. Kjøper vi frukt og grønt som ikke er sesongens, er det større fare for at varene er produsert i drivhus (større sprøytemiddelbruk) eller på andre siden av kloden. Store avstander til produsenten fører til mer bruk av konserveringsstoffer, mer forurensning gjennom transport, samt mindre informasjon om produksjons- og etterbehandlingsmetoder.
  • Unngå å kjøpe produkter fra land som vi vet er lite restriktive med bruk av pesticider.
  • Unngå produkter fra land/produsenter som vi vet sprøyter maten etter innhøsting.
  • Krev at butikken fører økologisk dyrket frukt og grønt.
  • Still spørsmål om sprøytemiddelrester før du handler. Det er ikke sikkert du får fornuftige svar, men når mange spør gir det inntrykk av at mange er opptatt av sprøytemidler. Slik skapes et forbrukerpress som forplanter seg videre til kjeder og importører.
  • Ikke la deg friste av utseende. Synet kan bedra. De fineste eplene og tomatene er sannsynligvis blitt behandlet med sprøytemidler.
  • EWG har en klar oppfordring: - Det er kritisk at mennesker vet hva de får i seg. Man kan redusere eksponeringen av kjemiske midler med inntil 80 prosent ved å velge økologiske versjoner av «de skitne ti».