Den oppskrytte renta

KOMMENTAR: Renta er rett og slett oppskrytt, og fortjener ikke all omtalen den får. Lønna og inflasjonen derimot, har så stor betydning for de tusen norske hjem, at de går i ring rundt renta, og banker den ned i støvlene.

KOMMENTAR: Renta er rett og slett oppskrytt, og omtalen og oppmerksomheten den får, er fullstendig overdimensjonert i forhold til hvilken betydning den har i de harde faktas verden.

I mediebildet har lenge et rentehopp på en "kvarting" fra sentralbanken fått krigstyper, mens lønnsvekst i 4 - 5 prosent klassen kombinert med en prisvekst som dingler mellom en halv og to prosent har blitt mottatt med skuldertrekk hos tabloidene.
Og ingen vi kjenner til har laget beregninger med overskriften: "Så mye vil DU tjene på årets lave prisstigning. "

Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi Vis mer



En manifestasjon av inflasjonens betydning fikk vi mandag, da det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kom med sine tall i forkant av årets lønnsoppgjør. Deres budskap var at med et overheng på 2 prosent og en prisvekst som kan havne ned mot null, kan alle trolig glede seg over en reallønnsvekst i år uten en eneste krone ekstra fra lønnsforhandlingene.

Av forståelige grunner er LO slett ikke med på disse notene, men la oss likevel ta en titt på gjennomsnittsnordmannens husholdningsbudsjett, for å få et bedre grep på hva som er mest viktig og ikke så viktig for årets husholdningsbudsjett.

I 2005 var gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere 29.200 kroner, i følge Statistisk sentralbyrå. Legger man til lønnsveksten på 4,1 prosent, som ble slått fast i går, betyr det at en gjennomsnittsnordmann i dag tjener 364.000 kroner i året.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.



En åttendedel til renter

Ifølge DnBNOR, landets største bank, ligger snittlånet blant lånekunder med pant i bolig rett i underkant av én million kroner. Med et godt alternativ blant dagens boliglånsrenter gir dette gjennomsnittsmannen omtrent 45.000 kroner i årlige renteutgifter, som utgjør 12 prosent av lønna.

Til sammen utgjør skatt og renter bare en tredel av lønna til gjennomsnittsnordmannen. Vis mer

Med lønn og lån på denne størrelsen, viser vår skattekalkulator at en person må betale cirka 77.000 i skatt i år. Utgiftsposten skatt utgjør dermed 21 prosent av denne personens samlede inntekt.


I forhold til gjennomsnittet av norske skattebetalere, er denne satsen faktisk litt høy. Bruker man nasjonalregnskapstall for skatt på inntekt og formue og disponibel inntekt, var den gjennomsnittlige skatten for norske husholdninger på 18,7 prosent i 2005, og er neppe høyere nå. Men, altså, vår representative mann betaler litt mer skatt enn snittet, og vi holder oss til ham.

Over halvparten til forbruk

Etter skatt og renter er betalt gjenstår to tredeler av denne personens lønn. Disse pengene går til konsum og sparing.

For å anslå budsjettposten for sparing bruker vi SSBs anslåtte sparerate for i år, som er på 4,3 prosent av disponibel inntekt etter skatt, i følge deres siste konjunkturrapport. Dette gir 3 prosent av lønna i sparing, og hele 64 prosent av dagens lønningpose til forbruk.

Mer til hundemassasje

Og enda større andel av lønnskaken til forbruk kan det fort bli i løpet av året, fordi lønna og prisstigningen i virkeligheten går i ring rundt rentespøkelset, og danker det fullstendig ut.

Økes renta med ett prosentpoeng i løpet av 2007, som er omtrent hva sentralbankens rentebane viser, øker vår manns årlige renteutgifter med 7.200 kroner etter at vi har tatt hensyn til skatt.

Det gjelder å ha et balansert syn på rentas betydning. Illustrasjon: Per Ervland Vis mer

På den annen side: Øker lønna med SSBs antatte 5,5 prosent, samtidig som prisene øker med tilnærmet null, har vår mann økt sin disponible inntekt etter skatt med omtrent 16.000 kroner. Litt under halvparten av dette vil gå med til å dekke økte renter.


Resten av pengene vil kunne brukes til å øke forbruket reelt. Om pengene brukes til å skaffe større bolig, hyppigere hundemassasje eller bedre negldesign er det bare tiden som vil vise - i år, akkurat som i flere år før dette.

Dette er nemlig langt ifra det første året det blir varslet om lønnsvekst som langt overgår en bitteliten prisstigning - det har skjedd i mange år før dette. Det er bare det at rentespøkelset alltid får den beste spalteplassen.