<i>Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi</i>
Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide ØkonomiVis mer

Den "farlige" formuesskatten

KOMMENTAR: Det er liten mening i råd som har som eneste formål å unngå formuessskatt. Den er tross alt ikke så skyhøy, at den må unngås for enhver pris.

KOMMENTAR: Opp gjennom årene, har det flere ganger kommet oss for øre at økonomiske rådgivere advarer folk på det sterkeste mot å få netto skattbar formue.

For å unngå dette "problemet" rådgis kunder i enkelte tilfeller til å ta opp lån - ene og alene for å slippe å betale formuesskatt. Dette rådet er så underlig, at vi griper anledningen denne aprildagen til å problematisere det.

Å ta opp lån, og dermed betale renter til banken, er jo slett ikke nødvendigvis mer lønnsomt enn å betale skatt til stats- og kommunekassen. Lønnsomheten i å ta opp lån fremfor å betale formueskatt er fullstendig avhengig av hvordan de lånte midlene plasseres.

For en del av våre lesere er dette selvfølgeligheter - til dere vil vi si: beklager at vi i dag bruker spalteplass på å belemre dere med opplagtheter.

Men vi føler oss på ingen måte trygge på at det det store flertall gjør rasjonelle valg her i dette landet, hvor grensehandel er blitt en kjær og tidkrevende hobby for mange, og hvor publikum heller dropper en lønnsom jobbmobil, enn å betale 150 kroner måneden for den - i skatt.


Regneeksempel

For å illustrere vårt poeng, tar vi for oss vår tenkte venn, som av sin rådgiver har fått beskjed om å slutte å nedbetale på boliglånet sitt, fordi han ellers vil få positiv skattbar formue. (At vårt eksempel er en fiktiv person, betyr slett ikke at tilfellet er fiktivt - vi har venner som har fått slike råd som dette).

Hans brutto formue er på 500.000 kroner. Etter det skattefrie bunnfradraget på 200.000, tilsvarer dette en skattbar formue på 300.000 kroner, med en skattesats på 0,9 prosent i året.

Vår venns alternativ er å fortsette å betale på et boliglån, som på beslutningstidspunktet er på 300.000 kroner.

Satsene for formuesskatt finner du hvis du trykker her.

Dyrt råd

Hvis vår venn blåser i rådgiverens råd, og nedbetaler lånet, betaler han 2700 kroner i formuesskatt per år.

Gjør vår venn som rådgiveren sier - slutter å nedbetale gjelden, og heller øker forbruket - betaler han 6480 kroner årlig i renter etter skatt, med markedets beste boliglånsrenter på 3 prosent.

Med andre ord, blir vår venn nærmere 4.000 kroner fattigere hvert år hvis han følger rådgiverens råd, enn hvis han lar være. Riktignok slipper han å betale penger til den forhatte statskassen, men pengene går like fullt ut av hans lommebok - til banken.

Forvalter du formuen din riktig? Illustrasjonsfoto: Keith Syvinski. Foto: Keith Syvinski Vis mer


Spare pengene

Den oppvakte leser vil nå innvende at det går jo an å fortsette å spare, selv om avdragene på lånet stanses. La oss derfor se nærmere på dette alternativet:

Hvis lånet skal finansieres med renteinntekter av sparing, forutsetter det at man finner et sparealternativ som gir minst like høy rente som hva boliglånet koster. Markedets beste boliglånsrenter ligger for tiden litt i overkant av 3 prosent.

Markedets beste innskuddsrenter ligger imidlertid ikke høyere enn 2,8 prosent. Prosjektet går ikke "break-even" uten en innskuddsrente på litt over 3 prosent, som altså ikke kan oppdrives.

Hele lånebeløpet - 300.000 kroner - til markedets beste innskuddsrente, gir inntekter på 6050 kroner etter skatt, og cirka 500 kroner mindre årlig enn renteutgiftene på lånet

I tillegg, nulles jo slett ikke formuen ut når pengene plasseres i bank. Formuen på innskuddskontoen regnes krone for krone som skattbar, og vår venn er like langt.

For knappe råd?

Skulle vår venns økonomiske rådgiver ha supplert sitt råd om å ta opp lån med gode forslag til plassering av pengene, ville selvsagt situasjonen vært en annen.

Rådgiveren kunne for eksempel ha trukket frem skatterabattene som oppstår hvis pengene investeres i bolig og verdipapirer. Disse kan du lese mer om hvis du trykker her.

Uten å bli supplert med råd om plassering av lånte penger med gevinst, er det imidlertid liten mening i råd som simpelthen går ut på å unngå formuessskatt. Så skyhøy er den tross alt ikke, at den må unngås for enhver pris.