Jobber du deltid, bør partneren din kompensere for tapt pensjonssparing. Se hvor mye du faktisk taper i regnestykket inni saken. Foto: Phantermedia
Jobber du deltid, bør partneren din kompensere for tapt pensjonssparing. Se hvor mye du faktisk taper i regnestykket inni saken. Foto: PhantermediaVis mer

Deltidsjobb går utover pensjonen

Se hvor mye du faktisk taper på å jobbe redusert.

Mange arbeidstakere velger å jobbe deltid i perioder, ikke minst når de har fått barn. Likevel er det få som tenker over hvor mye de faktisk taper - i tillegg til mindre i inntekt.

Deltidsjobben gir nemlig en lavere opptjeningen av pensjon.

– Etter pensjonsreformen er det veldig lett å regne ut hva en taper i opptjening i folketrygden. Har man 100.000 mindre i lønn en periode, taper man 18.100 kroner i opptjening det året, sier Knut Dyre Haug, forbrukerøkonom i Storebrand til DinSide.

Minus 18,1 prosent av tap inntekt

Etter at pensjonsreformen ble innført, er det nemlig slik at alle født i 1963 eller senere, har en opptjening på 18,1 prosent av brutto inntekt hvert år.

Jobber man deltid, mister man altså ikke bare tapt inntekt, men man går glipp av opptjening av pensjon.

Tar man utgangspunkt i en person med brutto årsinntekt på 450.000, som ifølge SSB tilsvarte en gjennomsnittlig årslønn for norske arbeidstakere i 2011, og som jobber 80 prosent, får man følgende regnestykke:

Ved 80 prosent arbeid gir dette et brutto inntektstap på 90.000 kroner. I tillegg mister man 18,1 prosent av dette beløpet i pensjonsopptjening.

Dette utgjør 16.290 kroner på ett år - tilsammen 106.290 kroner.

For de som velger å jobbe deltid over flere år, kan dette utgjøre mye. I løpet av fem år har man gått glipp av 81.450 kroner i pensjonsopptjening, ved siden av inntektstapet.

Les også: Derfor må dagens unge jobbe mye lenger

Knut Dyre Haug, forbrukerøkonom i Storebrand. Foto: STOREBRAND Vis mer


Partneren bør ta regningen

I 2009 jobbet over 40 prosent av yrkesaktive, norske kvinner mellom 15 og 64 år deltid, ifølge SSB.

Knut Dyre Haug råder alle familier som er enige om at den ene parten er noe mer hjemme i en periode, tar seg tid til å gå gjennom de økonomiske konsekvensene dette fører med seg.

– Familien har i mange tilfeller funnet ut at dette må til for å få alt til å gå rundt. Spørsmålet er da enkelt: Hvem skal ta regningen for lavere pensjon? påpeker forbrukerøkonomen.

– Dør eller flytter partneren med full lønn og høy penson, blir den andre sittende igjen med lav inntekt i en viktig fase i livet, og pensjonstiden kan for mange jenter bli opptil 25 -30 år! Det er dønn urettferdig at en som har jobbet hjemme, ulønnet, skal ta regningen for dette alene, sier Dyre Haug.

Han mener derfor at den som jobber fulltid bør kompenserer for dette tapet.

– Mitt forslag er at den som jobber fulltid kompenserer dette, gjennom å spare i et bredt sammensatt fond. Dette er et enkelt, men veldig godt pensonsråd.

Les også: Sjekk hvor lenge dagens unge må jobbe, før de kan gå av med pensjon

Omsorgsopptjening til rett person

Skyldes deltidsjobben at man ønsker mer tid til barna, bør man også passe på at det er denne personen som får omsorgsopptjening fra folketrygden.

Alle som mottar barnetrygd får automatisk godskrevet omsorgsopptjening, til og med det året det yngste barnet fyller fem år. Det er bare en av foreldrene som kan få omsorgsopptjening. Den som jobber deltid bør passe på å være den av foreldrene som får godskrevet denne opptjeningen.

Knut Dyre Haug anbefaler også at man ser på fordelingen av inntekter og betaling av lån.

– Dette er viktige momenter, særlig for samboere, der fordelingene av eiendeler ikke er like regulert som for ektefeller, understreker han.

Les også: Slik blir økonomien din i 2012