Del barna - tjen 40.000 i året

Foreldre som velger delt omsorg får fortsatt minst av alle når de statlige overføringene summeres.


Regjeringens forslag til statsbudsjett varsler ingen endringer i situasjonen for skilte som ønsker å ha delt omsorg. Det er fortsatt langt mer lønnsomt å "ta ett barn hver" enn å dele omsorgen for barna.

Senest i familiemeldingen, som ble fremlagt for stortinget i november i fjor, ble dette fenomenet utførlig beskrevet av regjeringen i et sett med beregninger.

Statlige overføringer ved ulike omsorgsmodeller
 Kroner per år
Barna bor fast hos én77 950
Åpenlyst delt omsorg56 900
Mor og far tar "ett barn hver"98 800
Kilde: St.meld.nr.29 (2002-2003) oppdatert med 2004-satser.

For ett og samme par med to barn på 2 og 6 år, ble overføringene fra staten beregnet som nedenfor:


Nærmere om beregningene finner du ved å trykke på lenkene i tabellen og i objektet til høyre i artikkelen.

Ulønnsomt med delt omsorg

Regjeringens egne beregninger viste at når et par velger å dele omsorgen for barna, er dette den minst lønnsomme modellen av alle. I alle fall hvis de er åpne og ærlige om valget overfor myndighetene. Hvis derimot hver av ektefellene registrerer seg med omsorgsansvaret for hvert sitt barn (blant annet registrerer dem på hver sin bostedsadresse), er det 40.000 kroner i året å tjene, selv om barna i praksis lever som om foreldrene skulle ha avtalt delt omsorg for begge. Denne varianten med "skjult delt omsorg" er en modell som også anbefales av systemkyndige familierådgivere rundt i landet.

De økonomiske insentivene til å velge bort delt omsorg blir spesielt sterke når paret har flere enn ett barn. Ikke overraskende, er det svært få foreldre med flere enn ett barn som registrerer delt omsorg. I fjor registrerte trygdekontorene omtrent 11.000 barn som "andre stønadsmottakere". Ifølge Trygdeetaten er hovedtyngden av denne gruppen barn av foreldre som har avtale om delt omsorg. Dette er bare 6 prosent av alle barn som mottar såkalt "utvidet barnetrygd", som innvilges når mor og far ikke deler bosted. Under halvparten av de seks prosentene kommer fra kull på to barn eller flere.

Har ikke svart

Derfor skrev også regjeringen i familiemeldingen "Til en viss grad er ulikhetene i økonomiske rettigheter begrunnet i reelle forskjeller i omsorgssituasjonen. Det kan likevel reises spørsmål ved om incentiveffektene samlet sett er ønskelige. Dette gjelder særlig i forhold til å inngå avtale om delt bosted.... Foreldrene bør som utgangspunkt kunne fordele retten til offentlige overføringer ved avtale om delt bosted for barna. Regjeringen vil vurdere et delingsprinsipp nærmere overfor de aktuelle overføringsordningene."

Barne - og familiedepartementet har i skrivende stund ikke svart på våre spørsmål om hvordan dette punktet er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2005. Vi har imidlertid fått bekreftet at det ikke foreslås endringer i noen av ordningene som forklarer regnestykkene, det vil si utvidet barnetrygd, stønad til barnetilsyn og skatteklasse 2.