<b>BARE TEORI: </B>Basert på hvor basestasjonene ligger og hvordan landskapet ser ut, prøver operatørene å lage kart over hvordan dekningen er rundt om i det lange landet vårt. Dette stemmer ikke alltid like bra. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
BARE TEORI: Basert på hvor basestasjonene ligger og hvordan landskapet ser ut, prøver operatørene å lage kart over hvordan dekningen er rundt om i det lange landet vårt. Dette stemmer ikke alltid like bra. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Dekningskart viser deg ikke hvor god dekning du får

Bare operatørens antakelser. - Problematisk, mener Forbrukerombudet.

- Nå som både hastighet og dekning blir stadig viktigere i markedsføringen, må det som sies være riktig, sier nestleder Bente Øverli i Forbrukerombudet til Dinside.

Dinside har skrevet om problemstillingen i mange år; fra iPad feilaktig ble markedsført som et 4G-nettbrett, til mobiloperatørenes underkommunisering av hva slags hastigheter kundene faktisk kan vente seg.

Én del av operatørenes markedsføring er dekningskartene på deres egne nettsider. Her kan du for eksempel zoome deg inn på hytta di for å sjekke om du får 4G, eller søke opp adressa di for å se om du burde velge Netcom- eller Telenor-nett.

Men disse kartene er ikke alltid til å stole på, og slett ingen garanti for at du får det operatøren din hevder.

Kartene viser nemlig ikke reell dekning – bare beregninger.

LES OGSÅ: Her kommer mobilsignalene dine fra – vi har vært inne i en basestasjon

UTE I FELTET: Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor er ofte ute i bilen sin for å sjekke dekning. Men dekningskartene deres er først og fremst basert på teoretiske modeller. Foto: TORE NESET Vis mer




Pekepinn, ikke fasit

- Dekningskartet viser etter beste evne den dekningen som Telenor har til enhver tid, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til Dinside.

Bit deg merke i formuleringen «etter beste evne». Telenor innrømmer nemlig gjerne at dekningskartene ikke er basert på målinger, men matematikk, teoretiske modeller og beregninger. Blant annet landskap, vegetasjon, belastning på nettet, ulike mobiler og ikke minst bygninger spiller alle inn.

- Kartet er en indikasjon, og kan dessverre aldri blir helt riktig selv om vi gjør alt vi kan for å få det så riktig som mulig, mener Amundsen.

- Så hvordan vil dere at potensielle kunder skal bruke dekningskartene deres?

- Som en pekepinn på hvilken dekning og hvilken mobilopplevelse kundene kan ha der kunden er eller skal, svarer dekningsdirektøren.

LES OGSÅ: Testens billigste tilbyr 10 GB data for bare 300 kroner

4G: Det magiske 4G-tegnet er det mange leter etter på dekningskart. Men selv om kartet sier at nettet skal være der, opplever mange at de likevel ikke finner det. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



Mange klager

Men det er ikke alle som bruker kartene slik; mange bruker dem som fasit på hva de får om de inngår en avtale. Og mange blir derfor skuffa. I fjor var det ti klager i Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon hvor dekningskart ble nevnt.

Hvor fornøyd er du med din egen dekning?

(Avsluttet)
Stort sett fornøyd(30%) 356
Ganske misfornøyd(22%) 267
Veldig misfornøyd! (21%) 257
Hverken eller(14%) 171
Veldig fornøyd!(13%) 155
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


  • Da One Call bytta fra Telenors nett til Netcom sitt, fikk en kunde problemer med dekning på hytta, selv om dekningskartet tilsa at det ikke skulle være et problem. Han krevde kreditering av en rekke regninger, men fikk ikke medhold.
  • En Telenor-kunde mener han inngikk abonnementet etter å ha sett på deknigskartet at han skulle få god dekning. Dette viste seg å ikke stemme, og kunden ville ut av bindingstida, men fikk ikke medhold.
  • Flere klager på ICE.net sin dekning. En av dem mener dekningskartet over Troms ikke stemmer, og ville derfor ut av avtalen. Nemnda mener han burde følge ICE sin anbefaling om ekstra antenne, og fikk ikke medhold.
Det kan være flere grunner til at Brukerklagenemnda ikke ga noen av disse medhold, blant annet at det ble klaget for sent og at man burde prøve flere tekniske løsninger. Men nemnda skriver også ofte:

«Når det gjelder dekningskartene, gir disse en grovmasket oversikt over dekningsforholdene i et område, men det må være på det rene at dekning kan variere (...)».

LES OGSÅ: Ikke betal mer enn du trenger – så mye mobildata bør du ha

FØLGER MED: Fagdirektør Bente Øverli i Forbrukerombudet og kollegene hennes skal ha ekstra fokus på markedsføring av dekning og hastighet i år. Dessuten skal Nkom jobbe for bedre dekningskart, som ombudet er spent på å se hvordan operatørene vil bruke framover. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer



Kan være villedende

- Om du ikke får det operatøren sier du skal få, er det problematisk. Da blir spørsmålet om markedsføringen er villedende, og hva som blir konsekvensene. Jeg mener det da burde kunne være en sak for Brukerklagenemnda, sier Øverli i Forbrukerombudet.


Men som Dinside har vist; få får medhold.

- Hva gjør Telenor om en kunde klager på dårligere dekning enn dekningskartet deres tilsa?

- Da forklarer vi kunden at mobilsignaler – på lik linje med radiosignaler – er avhengig av flere faktorer for å fungere bra, og at kartet viser den teoretiske dekningen, svarer dekningsdirektør Amundsen.

- Dekningskartet viser altså et teoretisk øyeblikksbilde, og det kan være avvik i opplevd dekning hos kunden.

LES OGSÅ: 4G kommer fra trær, falske flaggstenger og kunstige piper – Norges «hemmelige» basestasjoner