Å rive i stykker regninger bør skje først etter at de er betalt. Foto: Per Ervland
Å rive i stykker regninger bør skje først etter at de er betalt. Foto: Per ErvlandVis mer

De sure regningene

Strømregningen er den første vi ikke betaler.

Noen regninger kommer alltid som julekvelden på kjerringa, andre er bare ekstra irriterende å betale når de kommer. Men hvorfor er det sånn?

- I vår tid er det lett å bruke de samme pengene to ganger. Det er mer å holde styr på på 2000-tallet enn det var på tidlig på 1980-tallet, da verden var mer stabil og oversiktlig, sier Christian Poppe, forsker hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Derfor kommer fortsatt regninger overraskende på for noen.

Her er noen av regningene vi elsker å hate:

  • Strømregningen: Prisen på strøm varierer gjennom året, med mindre du har bundet deg til en fastprisavtale. Prisen du betaler for strøm, består av tre hoveddeler; kraftpris, nettleie og avgifter til staten. De siste årene har kraftpris, nettleie og avgifter utgjort omtrent like store deler av den totale strømregningen. Kraftregningen blir bestemt av tilbud og etterspørsel og hvor mye du bruker i engergi. Regningen kommer normalt kvartalsvis, men de fleste strømleverandører tilbyr også hyppigere innbetalinger.

    Finn billigste leverandør med DinSides strømkalkulator

  • TV-lisensen: Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift, som den som har TV, er pliktig å betale. Avgiften er 2.335 kroner i 2009, delt på to perioder med forfall 31. januar og 31. juli.
  • Årsavgiften på bil: Årsavgiften forfaller til betaling 20. mars. For personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebilder, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3.500 kg skal det betales 2.740 kroner. Satser for andre kjøretøy finner du her
  • Bilforsikringen: Størrelsen på beløpet avhenger av type bil, din historikk i trafikken og forsikringsselskap, og du kan som regel velge antall innbetalinger og forfallsdato selv. Statistikk viser imidlertid at de fleste betaler denne en gang i året.
  • Studielånet: Forfaller normalt hvert kvartal (15.2, 15.5, 15.8 og 15.11), men Lånekassen tilbyr også månedlig innbetalingsordning. Størrelsen på beløpet av henger av rentesatsen og størrelsen på lånet. Bør du binde studielånet nå?
  • Restskatten: Om du får baksmell på skatten, avhenger av hvor mye du har betalt i året som har gått. Her kan du se hvor mye skatt du skal betale i 2009 Innbetalingen av restskattbeløp av en viss størrelse er delt opp i to terminer. Frist for betaling av restkatt for de med juni-oppgjør, er 20. august og 24. september. For de med oktober-oppgjør, er fristen 11. november og 16. desember.

    Mange kan få baksmell! Se hvorfor

  • Tannlegeregningen: Noen tannleger sender med deg en giro, andre krever betaling på stedet. Det som uansett er sikkert, er at regningen kan bli dyr hvis tannlegen skal fikse på tennene dine. Og du vet aldri når det inntreffer, så det lønner seg å ha en liten økonomisk buffer til utgifter som dette. Her ser du hva tannlegen kan ta seg betalt
  • Bøter: En ting er parkeringsbøter, som sjelden overskrider 500 kroner, en annen ting er fartsbøtene, som raskt kan komme opp i mange tusen kroner. Blir du tatt for å kjøre mer enn 30 km/t for fort, får du en bot på 7.800 kroner. Her finner du satsene for bøter ved fartsovertredelser.
Hva mener du er den sureste regningen å betale? Si din mening i debatten under!

Selv om ikke alle utgifter er like forutsigbare, mener Christian Poppe at planlegging er bra.

- Jeg tror nok at langt flere vil tjene på å sette opp regnskap og budsjett.

Utsetter strømregningen

Strøm ligger på topp når det gjelder regninger som vi har problemer med å betale ved absolutt siste forfall. Poppe tror dette kan henge sammen med at det er en regning man kan få dekket på sosialkontoret.

- Ja, og derfor er det nokså rasjonelt at denne ligger høyt.

I rapporten Husholdningenes økonomiske situasjon 2007 ligger mobiltelefon, kommunale avgifter og kredittkortregninger også høyt opp på listen over regninger vi ikke betaler.

Lettere å be om hjelp

Christian Poppe er forsker ved SIFO. Vis mer

Poppe tror det sitter langt inne å be om hjelp med regningene, men at det likevel har blitt mindre skamfullt å ha betalingsproblemer.


- Jeg tror markedsøkonomien har vist at det er slik at man av og til får betalingsproblemer, men terskelen for å gå på sosialkontoret og be om hjelp kan likevel være høy for mange.

Dessuten peker Poppe på tendenser til irrasjonell atferd hos mange med betalingsproblemer.

- Så lenge folk har råd til å betale boliglånet, som er en relativt stor utgift for mange, så prioriterer de denne. Men hvis denne posten blir for stor, så snur logikken, og man ser at personer i skvis heller betaler de små regningene, selv om boliglånet egentlig er langt viktigere.

Han peker også på at forrige gjeldskrise viste at folk ga etter for press for pågående kreditorer.

- Dermed ble boliglånet lettere misligholdt, men dette er jo egentlig irrasjonelt fra et økonomisk synspunkt. Nå ser det imidlertid ut som om boliglånene blir prioritert, og det er jo veldig bra, sier Poppe.

Denne artikkelen ble første gang publisert på DinSide i mars 2009.