HVERDAGSBRUK: Flere produkter du bruker hver dag kan inneholde farlige kjemikalier. Foto: Montasje: Colourbox.com
HVERDAGSBRUK: Flere produkter du bruker hver dag kan inneholde farlige kjemikalier. Foto: Montasje: Colourbox.comVis mer

De styggeste stoffene

Her er de 13 verste - og noen av dem bruker du hver dag.

Det finnes en enorm mengde ulike kjemiske stoffer – og vi omgås dem hver dag.

Vi puster dem inn, vi benytter dem når vi rengjør både hjemmet og oss selv – og vi bruker dem til og med på huden.

Noen av disse er eksperter ennå ikke sikre på, andre er påvist farlige for helse og miljø, skriver det nye nettstedet ErDetFarlig.no. Siden er utviklet av Klima- og forurensningsdirektoratet i samarbeid med Miljømerking, Mattilsynet, Forbrukerrådet og Grønn Hverdag.

Her finner du blant annet norske miljøvernmyndigheters «verstingliste» over stoffer forbrukere bør se opp for. Målet er at utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

De 13 verste stoffene

Arsen
Arsenforbindelser kan være svært giftige – også for mennesker, og kan forårsake kreft.

Finnes blant annet i: Treimpregneringsmidler, glassvarer, PVC-produkter og elektronikk.

Bisfenol A
Er klassifisert som irriterende og allergiframkallende ved hudkontakt. Kan også skade evnen til å få barn. Stoffet kan gi en hormonforstyrrende effekt og er også skadelig for livet i vann.

Finnes blant annet i: PVC-plast, epoksyprodukter (som maling, lim, lakk) og elektriske og elektroniske apparater.


Bly
Bly kan tas opp i høye konsentrasjoner i menneskekroppen over tid. For mye kan blant annet føre til skade på de røde blodlegemene og nervesystemet. Hjerteutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt. Kan også skade evnen til å få barn og er svært giftig for livet i vann.

Finnes blant annet i: Glasurer til keramikk, maling og PVC-plast.

Bromerte flammehemmere
Er akutt giftige for livet i vann og brytes svært sakte ned i naturen. Stoffene kan lagres og hope seg opp i mennesker. Enkelte av dem kan være hormonforstyrrende, fruktbarhetsreduserende, fosterskadelige og føre til skade på lever og nervesystem.

Finnes blant annet i: Elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer av plast og tekstiler (f.eks. i transportmidler eller ikke-brennbare klær).

Ftalat (DEHP)
DEHP er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret. DEHP er også påvist i morsmelk.

Finnes blant annet i: Plast (primært PVC), gummi, maling og lim.

Klorparafiner
Kan hope seg opp i mennesker, brytes langsomt ned i miljøet og er svært giftige for livet i vann. Klorparafiner kan føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og ha effekt på hukommelse og læring. Kan overføres til barn via morsmelk.

Finnes blant annet i: Isolasjonsmaterialer, plast, fugemasser, vinduer og ytterdører.

Krom
Kan være kreft- og allergifremkallende og er meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan også skade arvestoffene og dessuten skade evnen til å få barn.

Finnes blant annet i: Skinn og lær, maling, tetningsmidler, veksthemmende midler, sement, glassemballasje, emaljer og lignende

Stem her!

Er du obs over disse stoffene? (Avsluttet)
Nja, noen - ikke alle(39%) 109
Nei, og kommer ikke til å bli det heller(24%) 69
Nei, men kommer til å bli det fra nå av(20%) 56
Ja(17%) 48
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Kvikksølv
Kan hope seg opp i kroppen og føre til skader på nervesystemet og nyrene. Høye nivåer i mors blod kan gi fosterskader. Kvikksølv kan dessuten gi kontaktallergi.

Finnes blant annet i: Lysstoffrør og sparepærer.

Muskxylen
Stoffet tas opp av mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Det er mulig at kjemikaliet kan føre til kreft. Er svært giftig for livet i vann og brytes langsomt ned i naturen.

Finnes blant annet i: Kosmetikk og personlige pleieprodukter, bil- og båtpleieprodukter, vaske- og rengjøringsmidler og stearinlys.

Oktyl- og nonylfenoler
Kan hope seg opp i kroppen, og har muligens en skadelig effekt på evnen til å få barn. Kan dessuten føre til skader på fosteret. Etsende og farlige ved svelging. Brytes sakte ned i naturen og er meget giftige for livet i vann. Stoffene har hormonforstyrrende effekt på fisk.

Finnes blant annet i: Maling, beis, lakk, lim, tekstiler (importerte), byggevarer og innredning

PFOS og PFOA
Kan gi fosterskader og er sannsynligvis kreftframkallende. Stoffene hoper seg opp i kroppen, konsentrasjonen øker jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Brytes svært sakte ned i naturen.

Finnes blant annet i: Impregneringsmidler, tekstiler (fritidstøy), tepper, maling, lakk, teflonbelegg (i kjeler og stekepanner) og
brannskum.

Siloksan (D5)
D5 brytes langsomt ned i naturen og finnes i mange deler av miljøet i relativt høye konsentrasjoner, blant annet i torsk fra indre Oslofjord. Det vites fortsatt lite om stoffenes langtidseffekter.

Finnes blant annet i: Kosmetikk, solkrem, vaske- og rengjøringsmidler.

Triklosan
Stoffet kan føre til at bakterier blir resistente mot antibiotika. Det kan føre til at vanlige infeksjoner som i dag behandles med antibiotika kan bli farlige. Svært giftig for livet i vann.

Finnes blant annet i: Tannkrem, deodoranter, kosmetikk og tekstiler (blant annet i treningsklær).

Ann Kristin Larsen, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet. Foto: Klif Vis mer


Hvorfor ErDetFarlig.no?

På siden kan du som forbruker få hjelp til å:

  • unngå produkter med helse- og miljøfarlige stoffer
  • finne de trygge alternativene
  • få informasjon om hvordan du kan kvitte deg med produkter med helse- og miljøskadelige stoffer på en sikker måte
  • - Vi har gjort en undersøkelse som viser at seks av ti nordmenn synes de får for dårlig informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukervarer. Derfor lanserer vi nettstedet Erdetfarlig.no med enkle råd om farlige stoffer og trygge produkter, forteller Ann Kristin Larsen, seniorrådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til NRK.no.

    - Vi vil at folk skal være oppmerksomme på at slike stoffer kan finnes i forbrukerprodukter og at de kan ta valg selv, understreker hun.

    - Det kommer til å ta tid før vi kommer i mål, derfor er det viktig at forbrukerne får kunnskap om hvilke verstingstoffer som kan forekomme i de ulike produktene.