De nye skatteforslagene

SKATT: Arne Skauge presenterte i dag skatteutvalgets forslag for finansminister Per-Kristian Foss. I forslaget ligger blant annet lavere skatt på lønn, men også dyrere boligbeskatning.

[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Målet er at skattesystemet skal være stabilt og forutsigbart.

Likebehandling, brede skattegrunnlag og lave satser bidrar - etter utvalgets oppfatning - best til verdiskaping og effektiv ressursbruk. Disse prinsippene blir viktigere ved økt internasjonalisering, og for å sikre finansiering av fremtidige pensjonsforpliktelser.

I tråd med dette foreslår utvalget å redusere skattesatsene på lønn, beholde den lave satsen på alminnelig inntekt og fjerne en rekke fradrag. En gradvis avvikling av formuesskatten finansieres med økt skatt på fast eiendom. Delingsmodellen kan oppheves for aksjeselskaper som følge av utvalgets forslag om økt skatt på høye aksjeinntekter.

Utvalget

Skaugeutvalget ble nedsatt av Regjeringen for å vurdere mål og prinsipper for skattesystemet, og foreslå endringer innenfor rammen av 8-10 mrd. kroner i netto skattelette.

Utvalget er bedt om å se særlig på mulighetene for å redusere satsforskjellen mellom arbeids- og kapitalinntekter, og for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis. Utvalget er også bedt om å vurdere formuesskattens rolle.

NB: Skauge-utvalgets forslag skal først ut på høringsrunde, deretter følger behandling i regjering og Stortinget. Om forslagene blir vedtatt er det derfor lite trolig at de trer i kraft før i 2005.

Det følgende er et utdrag fra utvalgets enstemmige forslag. Trykk på lenkene øverst til høyre i artikkelen for å se nærmere på forslagene.

Prinsipper for inntektsbeskatningen

Utvalget går inn for at skattegrunnlagene skal gjenspeile de underliggende økonomiske realitetene.

For næringsbeskatningen er målet å ikke bruke skatteordninger for å tiltrekke seg enkeltnæringer eller stimulere særskilte investeringer. Lik skattlegging av all kapitalavkastning er normalt nødvendig for å sikre nøytrale investeringsbeslutninger.

Eventuelle klyngeeffekter gir heller ikke grunnlag for å fravike prinsippet om næringsnøytralitet. Den særskilte rederibeskatningen er begrunnet i antatte klyngeeffekter og fare for utflagging.

I utgangspunktet mener altså utvalget at prinsippet om næringsnøytralitet bør legges til grunn også her.

Dersom andre land, herunder EU, avvikler sine særordninger for skipsfarten, kan det imidlertid være uheldig om en snarlig avvikling av den norske særordningen fører til en utflytting av norske rederier. Hensynet til forutsigbarhet kan også tilsi at en er avventende ettersom hyppige endringer i rammebetingelsene i seg selv er uheldig.

Alminnelig inntekt: Utvalget foreslår enkelte lettelser i reglene for fastsettelse av alminnelig inntekt, som vil bidra til at skattepliktig resultat bedre reflekterer faktisk overskudd. I tillegg foreslås det å avvikle de særskilte skattereglene for jord- og skogbruk (med unntak av inntektsfradraget i landbruksinntekt).

I personbeskatningen impliserer prinsippet om brede skattegrunnlag at fradrag for annet enn utgifter til inntektservervelse, bør begrenses. Det er dessuten lite treffsikkert å legge sosialt begrunnede støtteordninger til skattesystemet, blant annet fordi de kun vil omfatte personer med skattepliktig inntekt. Utvalget foreslår derfor å avvikle eller stramme inn i en rekke fradrag, og å avvikle skatteklasse 2 i inntekts- og formuesbeskatningen. Utvalget legger til grunn at dette delvis kompenseres med økt barnetrygd, økte bunnfradrag eller ordninger på utgiftssiden.

Utvalget vil at all avlønning i utgangspunktet bør skattlegges likt, og naturalytelser bør skattlegges til markedsverdi. Lempelig beskatning av enkelte naturalytelser fører til ressurssløsing og økte administrative kostnader, og vil ofte ha uheldige fordelingsvirkninger.

Utvalget vil derfor at Finansdepartementet strammer inn og forenkler beskatningen av naturalytelser.

Kilde: Finansdepartementet