De lever på 8000 kroner

Om du synes du betaler mye i Norge, bør du ta en titt på levestandarden i Syd-Europa.

Maria García driver en internettkafe sentralt i Madrid. For en full måned i denne jobben får hun utbetalt 700 euro. For å kunne forsørge seg selv og sønnen, jobber hun ekstra på togstasjonen om kveldene.

Leiligheten hun bor i koster 500 euro i måneden. Dette utgjør så mye at hun og sønnen ikke kan bo der alene til tross for at hun har to inntekter, så to av værelsene er leid ut.

Dersom du tror at dette er en spansk ekstremsituasjon så tar du feil: las mileuristas - tuseneuristene - er et søreuropeisk faktum.

Lavtlønnet

Spanske unge kommer ikke inn på verken bolig- eller arbeidsmarkedet. 1.000 euro (vel 8.000 kroner) tjener de, og bor derfor hjemme til de har fylt 35 år.

Foto: iStock Vis mer
Vis mer


Den spanske tuseneuristen tjener som navnet indikerer 1.000 euro per måned. Navnet oppstod da en Carolina Alguacil skrev et brev til dagsavisen El País med tittelen, Jeg, en tuseneurist.

Den typiske tuseneurist er født mellom 1968 og 1982 og er svært høyt utdannet, snakker flere språk, men bor ikke som Maria i leilighet utenfor barndomshjemmet, men derimot sammen med mor og far - det til tross for at de fleste er godt over 30.

Hele 30 prosent av 35-åringene har ikke kommet seg ut av mors og fars favn, og i aldersgruppen 25-29 år utgjør de hjemmeboende hele 63 prosent. For dem som likevel søker seg ut av foreldrenes hjem er delt leilighet løsningen.

- Mange av oss, også jeg bor i delt leilighet, sier Juan Carlos (43) fra Barcelona til DinSide. - Leiligheten koster 500 euro i måneden og hver for oss hadde vi ikke klart det. Og kjøpe å kjøpe leilighet har jeg ikke råd til. Men vi er heldige for eieren har ikke hevet leien siden vi flyttet inn i for fem år siden.

En leilighet sentralt i Barcelona koster i dag i snitt 4.723 euro (cirka 37.784 kroner) per kvadratmeter, mens en leilighet i Madrid nå koster 3.985 euro per kvadratmeter. Til sammenligning koster en gjennomsnittlig norsk leilighet 30.000 kroner per kvadratmeter. Til tross for at boligprisene ikke står i forholdt til lønningene, vil Maria García kjøpe seg en leilighet.

- Jeg sparer nå og regner med å måtte betale 200.000 euro for en leilighet. I månedlige utgifter vil det koste meg cirka 900 euro med avdrag og renter.

En gjennomsnittlig spansk husholdning har 22.688 euro, tilsvarende 181.504 kroner per år i inntekter og de bruker vel 26,3 prosent av inntekten på bolig. I Norge er et gjennomsnittlig husholdningsbudsjett på 333.500 kroner og husholdningene bruker 20 prosent av inntekten på bolig.

- Men jeg tror ikke disse tallene speiler fakta, sier Juan Carlos.

- Her må et nygift par ha to jobber, hvor av en av lønningene alene går til betjening av boliglånet. Og barn? Det er umulig å ha barn slik vi jobber her. Med arbeidstidene her kan vi ikke en gang ha en hund.

Spanjolene ligger i bunn i barneproduksjon. Gjennomsnittskvinnen på den iberiske halvøy setter til verden 1,3 barn, mens den norske kvinnen føder 1,8.

- Det er vanskelig å ha barn her, sier Ana, en journalist i Barcelona.

- For å få dagen til å gå opp må jeg ha en jente som henter sønnen min på skolen. For jeg slutter ikke før klokken sju om kvelden, og han er ferdig klokken 17. Og så er det pengene, da.

Svangerskapspermisjonen er på knappe fire måneder - hvilket vil si at bestemor må stille opp. Over alt så ser man bestemødre med barnevogner og som venter på barnabarna ved skoleporten ved endt skoledag.

Unge fattige

Storfamilien har stått sterkt i det sørlige Europa, men det er likevel ikke ønsket om å leve i felleskap som får voksne til å bo sammen med foreldrene til de er middelaldrende. Undersøkelser fra Spania viser at unge som bor i byer med lavere arbeidsledighet (den spanske arbeidsledigheten er for tiden. på 9 prosent) og rimeligere boliger frigjør seg fra familiene sine tidligere.

Videre skyldes de lave lønningene blant annet at det ikke er nok arbeidsplasser. En studie gjennomført av Eurodice slår fast at bare 40 prosent av de universitetsutdannede har arbeid som samsvarer med deres utdannelse.

- De fattige er ikke lengre ufaglærte arbeidere eller bønder, men de unge og høyt utdannede, sier Louis Chauvel, sosiolog til El País.

Luis Garrido, foreleser ved UNED sier at Spania har opplevd en utdanningseksplosjon. - Siden 80-tallet har det antallet studenter ved spanske universiteter mangedoblet seg. Det er simplethen ikke nok adekvate arbeidsplasser til alle.

Staten

Den spanske regjeringen har sitt eget boligdepartement. I sin treårsplan fra 2005 vil staten bygge rimelige boliger og bistå særlig sårbare grupper med etableringslån. Det er også foreslått å bygge boliger på under 30 kvadratmeter beregnet på unge. Men spanjolene er ikke særlige optimististiske:

- Det finnes eksempler på sosial boligbygging, men jeg tror staten alene er skyld i problemene. Korrupsjonen er enorm og kommunene lar seg bestikke til å gi bygningstillatelser, hvilket gjør sitt til at utbyggerne må ta seg bedre betalt for boligene de bygger.

Juan Carlos trekker frem Marbella kommune som et eksempel: her ble 16 ansatte i kommunen, inkludert byens ordfører, fengslet for korrupsjon i forbindelse med utbyggingssaker. Og for ikke snakke om boligministeren, María Antonia Truijllo, som selv fikk bygget ut kontoret sitt så det nå er 70 kvadratmeter, mer dobbelt så stort som boligene hun har foreslått å bygge.

Kline i parken

Ennå en stund, til tross for enorm økonomisk vekst i de fleste sektorer, må spansk tuseneurister leve ut en mer eller mindre uønsket ungdomstid.

"Vi sparer ikke, vi har ikke hus, vi har ikke bil, vi har ikke barn, vi lever for dagen i dag. Av og til er det morsomt, men i lengden er det utmattende skrev ", Carolina Alguacil i sitt brev i 2005.

- Jeg ser på hvordan unge voksne bruker penger. De bor hjemme og alt de tjener går med til klær og fester. Folk ser velbeslåtte ut, men de er det ikke, sier Maria.

- Og vi liker tross alt å leve ute, så jo rikere vi ser ut, jo fattigere er vi kanskje, sier Juan Carlos og ler.

Og det er kanskje heller lønna heller enn hang til romantikk som gjør at spanske kjærestepar så ofte sitter i parker og biler og kliner: de kan jo ikke sitte i sofaen til mor og far å gjøre det.

Kilder: OECD, El País, El mundo, Encyclopædia Britannica

AKTUELT