De 20 beste tipsene

Trenger lommeboken din medisinsk nødhjelp? Her får du 20 tips som kan hjelpe...

1. Bank banken

[Ugjyldig objekt (NAV)]
Illustrasjon: Anne Angelshaug. Vis mer

Det er tusenlapper å spare på å se seg om etter en billigere bank. For eksempel kan det i verste tilfelle være over 2.500 kroner i forskjell på månedlig terminbeløp, dersom du har lånt to millioner kroner (før-skatt-beregning). Årlig vil dette bety at du betaler omtrent 22.000 kroner mer enn nødvendig (etter skatt) - hvis du har den dyreste banken.


Test din bank mot de andre i DinSide Økonomis boliglånskalkulator.

Har du lite lån, men mye penger på bok? Da kan du også være lurt å ta en sjekk på DinSides innskuddsliste.

>>> Tilbake til innledningen

2. Spar på forsikring

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Med jevne mellomrom tester DinSide Økonomi de største forsikringsselskapene. Vi ber om tilbud på en forsikringspakke, og sammenlikner deretter tilbudene.

Sist vi gjorde en slik pristest, kunne vi vise til at det er mulig å spare opp mot 4.000 kroner årlig - på å bytte fra det dyreste til det billigste forsikringsselskapet.

Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer


Komplisert

Husk bare at forsikring er et komplisert produkt. Og det som er billigst for en familie, trenger ikke nødvendigvis å være det billigste for en annen. Det viktigste med slike pristester er å illustrere at det finnes store prisforskjeller - og at det lønner seg å ta en runde med selskapene i ny og ne.

Husk også at nye regler betyr at du nå kan bytte forsikring når du ønsker det - og at du derfor ikke lenger er tvunget til å vente til hovedforfall.

Se høstens forsikringspristest: Spar tusenvis på forsikringen.

NB. Sjekk om du er dobbelt- eller trippelforsikret på reiseforsikringen. Noen tegner selv en reiseforsikring, i tillegg er de forsikret gjennom et fagforbund - og kanskje de også for sikkerhets skyld tegner en ekstra når de bestiller en sydentur.

>>> Tilbake til innledningen

3. Eie eller leie?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Liker du å eie frem for å leie? Tenk på at det ikke alltid er like lurt. Eie/leie-problematikken kan gjelde mange ting - sjekk bare følgende par eksempler:

1) Eie eller leie alpinski .
La oss si at du kjøper utstyr til 6.000 kroner, og at du ønsker deg nytt etter fem år. Litt forenklet koster dette deg da 1.200 kroner per år. Men hvor mye står du på ski? Kommer du av gårde to dager hver sesong, koster utstyret 600 kroner å bruke per gang. Leier du, tar de fleste skisenterne rundt 250 kroner per dag. Mye å spare med andre ord - hvis det ikke er svært viktig for deg å eie eget utstyr da.

Best å eie eller leie? Foto: Katrine Hvitved-Jacobsen. Vis mer


2) Eie eller leie hytte.
Har du kjøpt en kaksehytte på fjellet, og klarer du ikke å komme dit mer enn to-tre ganger per år? Forestill deg at du må låne hele summen til hytten, og at du betaler 8.000 kroner i renter og avdrag hver måned. På ett år blir det til 96.000 kroner. Tenk deg hvor mange lekre hytter du kunne leie - både ved vannet og på fjellet - i løpet av et år, og for et mye mindre beløp. (Så slipper du også vedlikehold). På den andre siden: Ender hyttekjøpet opp med å være en bra investering, kan det selvsagt tenkes at det likevel er lurt å eie fremfor å leie. Men er fokus utelukkende om du får valuta for pengene akkurat nå, må hytten altså brukes svært mye for å få det til å gå rundt, rent økonomisk.

I denne kalkulatoren kan du sjekke hva hytten koster deg per dag.

>>> Tilbake til innledningen

4. Mat for mons

[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Handler du i nærmeste butikk, uten tanke på hvem som gir deg best priser? Med noen måneders mellomrom sjekker økonomiredaksjonen prisene i en rekke av de største dagligvarekjedene i Norge.

ICA dyrest

Sist vi sjekket, måtte man betale 17 prosent mer hos ICA enn hos Kiwi. Også REMA 1000 ligger rent prismessig i bunn, bare fem kroner dyrere per handlekurv enn Kiwi. Handlekurven består av en lang rekke helt vanlige varer, så som melk, fløte, karbonadedeig, epler og bananer - ting de fleste trenger hver dag.

Poenget er at det er lurt å handle disse tingene i billigbutikkene - fordi de er tilnærmelsesvis helt like de produktene du kjøper i de dyrere butikkene. Og trenger man da spesialvarer, ja, så kan man kanskje ta en ekstratur i den dyrere butikken som også vanligvis har et større vareutvalg?

>>> Tilbake til innledningen

5. La det bli mørkt

Det koster å ha det lyst og varmt innendørs. Er du en av de (mange) nordmenn som har lyset slått på døgnet rundt, koster det. Ifølge Enøk må man regne med omtrent 250 kroner for å la en 60 watt lyspære brenne døgnet rundt, hele året. Har du mange slike, blir det fort noen kroner. Ifølge Enøk bruker en norsk gjennomsnittshusholdning over dobbelt så mye energi til belysning som våre naboland. Unødvendig? Noen ville mene ja...

Vis mer


Nordmenn flest bruker også strøm til oppvarmning. Derfor kan det være lurt å sjekke hvem som er energileverandøren din i dag - og sammenlikne det med markedets beste tilbud i strømkalkulatoren.

>>> Tilbake til innledningen

6. Selg bilen, ta taxi

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Nå er det kanskje noen som blir sure, men for all del, rådet er faktisk relevant for mange - om ikke alle. (Definisjon av "alle": Her tenker vi spesielt på barnefamilier som skal rekke to barnehager hver morgen og ettermiddag - i hver sin ende av byen).

Foto: Mazda. Vis mer


Men altså: Beregninger DinSide tidligere har gjort, viser at en vanlig personbil koster deg mellom 6.000 og 8.000 kroner i månedlige utgifter. Det kan du ta mye drosje for - og det skal kjøres svært mye drosje for å bruke 6.-8.000 kroner i måneden. Besparelsen kan du putte rett i lommen.

Her kan du se artikkelen: Spar penger - kjør taxi.

>>> Tilbake til innledningen

7. Bilmat

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Hvor du fyller bensin- eller dieseltanken, og når du gjør det, er så absolutt av betydning.

For ifølge prisstatistikken til DinSide Økonomi, er det uten tvil søndagene som vanligvis er billigst. Her betaler du nesten 50 øre mindre enn om tirsdagen.

Les mer: Sats på søndagsfyll.

Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer



I tillegg kan det også være lurt å tanke på en ubetjent stasjon, for i snitt koster det 40-60 øre mindre per liter drivstoff å tanke hos Uno-X og 1-2-3 enn hos for eksempel Statoil.

Les også: Tenk før tankfylling.

>>> Tilbake til innledningen

8. Spar litt - spar lenge!

[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Vi har nå kommet til det åttende sparetipset. Og har du allerede spart noen få hundrelapper i måneden, kan det være interessant å vite hva dette kunne blitt til i løpet av 20 eller 40 år.

For eksempel vil et månedlig sparebeløp på 500 kroner (med dagens lave rentenivå), vokse til hele 200.000-250.000 kroner i løpet av 30 år. Altså: Litt penger hver måned, gir et anselig beløp til slutt.

Her kan du selv leke med tallene: Banksparingskalkulatoren.

>>> Tilbake til innledningen

9. Små riper - men like bra...

Hvitevarer til full pris? Ja, de fleste kjøper nok det. Men vet du at mange hvitevarer-butikker ofte har et lager med B-varer. Ofte er det bare snakk om en liten ripe eller bulk på siden av kjøleskapet (som likevel skal vende inn mot veggen).

Selv om du kjøper produkter som er B-varer, gjelder samme garanti- og kjøpsbetingelser som for helt vanlige varer. Så har du flaks, får du kanskje et par tusenlapper i avslag for en liten ripe eller misfarging på kjøleskapet eller komfyret.

I vår tidligere test av hvitevarer med småfeil, fant vi at det var mulig å spare mellom 20 og 30 prosent på normalprisen.

>>> Tilbake til innledningen

10. Slipp purregebyr

Er du av typen som med jevne mellomrom "glemmer" regningene som ligger til betaling? Eller har du rett og slett hatt dårlig råd en måned eller to?

Husk at langt de fleste bedriftene - teleselskaper, strømselskaper, banker, forsikringsselskaper med flere - mye heller vil ha at du ringer og ber om utsettelse, enn at du bare lar være å betale regningen. Faktisk var det den meldingen vi fikk fra en lang rekke selskaper, da vi spurte om det for et par år siden.

På denne måten slipper du altså dyre purregebyrer, og kanskje enda viktigere: Navnet ditt havner ikke på inkassobyråenes lange lister.

>>> Tilbake til innledningen

11. Tenk før du taler

Ringevaner er svært personlige, og derfor finnes det heller ikke bare én løsning for hvordan man kan kutte telekostnadene.

For noen, som i utgangspunktet har bredbånd, er kanskje IP-telefoni en lur løsning. For andre kan det være aktuelt å kutte ut fasttelefonene helt, og for andre igjen kan det være smart å se seg om etter en annen fastnettoperatør enn den giganten vi vanligvis handler hos.

Her kan du sjekke dine konkrete televaner - og finne ut hvem som er billigst for nettopp deg:

Fasttelefonkalkulatoren

Mobiltelefonkalkulatoren

Vet du også at du eksempelvis via Skype kan ringe helt gratis til hele verden - dersom du har bredbånd?

>>> Tilbake til innledningen

12. Er du en storsurfer?

Hvilken leverandør gir deg best pris på bredbåndet ditt? Og har du høye eller lave krav til hvor raskt du skal kunne "bevege" deg på nettet?

Svaret finner du i Surfekalkulatoren. Her taster du inn hvilket krav du har til hastighet, og hvilket fylke du bor i - og vips får du prisene på årlig abonnement, som gjør det mulig for deg å velge den billigste leverandøren.

>>> Tilbake til innledningen


13. Kutt røyksuget

Det 13. tipset er kanskje heller ikke det mest populære? Men realiteten er at det er en formidabel sum å spare på å kutte suget etter sigaretter eller andre røykfylte produkter.

Vis mer


Røyker du 20 sigaretter om dagen, er mulig årlig besparelse cirka 23.500 kroner! (Men det visste du vel godt?)

Mangler du inspirasjon: I DinSides julekalender for 2005 finner du mange tips og råd til hvordan du kutter kreftpinnene...

I DinSides motivasjonskalkulator kan du finne ut hvor mye du kan spare hver dag, uke, måned eller år, på å stumpe røyken.

>>> Tilbake til innledningen

14. Heller ett stort enn mye smått

[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Har du usikrede forbrukslån, gjør du best i å kvitte deg med dem så raskt som mulig. Ofte betaler man 20-30 prosent i effektiv rente, og sammenliknet med for eksempel en vanlig boliglånsrente på 3-4 prosent, er det jo skyhøyt.

Har du et sikret lån i en bank (helst boliglån), bør du snakke med banken din om muligheten til å få lagt inn de mindre forbrukslånene under boliglånet. Dermed får du mulighet til å si opp de dyre lånene, og heller betale en langt lavere rente på gjelden din.

Tipset forutsetter selvsagt at du har et bra forhold til en bank - og at du kan stille nødvendig sikkerhet.

>>> Tilbake til innledningen

15. Ikke la megleren narre deg

De fleste trenger å selge bolig et par ganger i løpet av livet. Og nettopp fordi meglertjenester ikke er en av de tingene vi handler til daglig, er det lett å bli lurt.

DinSide Bolig har gjennom tidene gjort et utall av undersøkelser på hva det koster å selge - og hvor flinke meglerne er til å spå boligens verdi. Til tider har det vært nedslående å se hvilke horrible honorarer meglerne tillater seg å ta. For i utgangspunktet ligger tilbudene deres gjerne på rundt 3-3,5 prosent av salgssummen (inklusive moms). Skal du selge en bolig til to millioner kroner, kan du i verste fall komme til å betale rundt 70.000 - og det bare for meglerhonoraret.

MEN: Det er altså fullt mulig å prute på meglerens honorar. Og det har både redaksjonens journalister og andre kjente folk forsøkt gjennom tidene. Hvis man er flink, og står på sitt, klarer man i mange tilfeller å få til et meglerhonorar på rundt 1,5 prosent. Selges boligen til to millioner kroner, har du altså klart å "spare" 40.000 kroner på å krangle litt med megleren.

>>> Tilbake til innledningen

16. Masete medlemskap

Har du vanskelig for å si nei når noen ringer og tilbyr deg diverse medlemskap?

Er du en av dem som abonnerer på tre blader, to aviser, er medlem i et treningssenter, et fagforbund, en naturfredningsforening, en pasientforening og et bilforbund? Kanskje det er nyttig for deg - men det kan være lønnsomt å ta en gjennomgang av hva du betaler for. For er alle medlemsordninger og abonnementer nødvendige - og får du nok ut av det?

Noen ordninger gir deg mye rabatt på for eksempel banklån eller skadeforsikring. Finn ut om rabatten er stor nok til at det er lønnsomt å opprettholde medlemskapet. (Og for ordens skyld: Det kan selvsagt også være andre enn økonomiske grunner til å være medlem ulike steder).

>>> Tilbake til innledningen

17. Kjøp på smarte tidspunkter

Trenger du slalåmski, sommerblomster, vintertøy eller hagemøbler?

Kjøp gjerne fjorårets utstyr... Vis mer

Kjøp de store tingene når alle andre ikke gjør det. Da er sjansen stor for å få en klekkelig rabatt. Butikkene ønsker jo å bli kvitt sine "gamle" ting, så de får plass til nye sesongvarer.

Gå derfor på jakt etter alpinutstyr når våren nærmer seg, eller kjøp hagemøbler når løvet begynner å falle. Da er du klar til neste sesong - hvis du da aksepterer å ikke alltid ha den aller nyeste moten...

>>> Tilbake til innledningen

18. Økt boligverdi?

[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Har du vært inne i varmen på boligmarkedet de seneste årene, skal det godt gjøres at du ikke har fått en pen papirgevinst. Men har du husket å fortelle det til banken din?

For mange førstegangskjøpere må nemlig låne opp mot 100 prosent av boligens verdi for å få råd til drømmeboligen. Men etter noen år, og noen hyggelige verdiøkninger, er kanskje denne prosentandelen mye lavere. Og har du bedret din sikkerhet, er det stor sjanse for at banken din vil gi deg en lavere rente. Det bør den i alle fall...

Du må imidlertid bevise hva boligen din er verdt, og det kan være både enklere og billigere enn en skulle tro: Det har kommet oss for øre at flere banker faktisk aksepterer verdianslag fra DinSides boligtakst-kalkulator.

Sjekk din boligs verdi i kalkulatoren - og ring banken etterpå!

>>> Tilbake til innledningen

19. Prut, prut og prut

Det går an å prute på det meste - hvis bare du tør å være litt frekk.

Har blusen en liten løs tråd, er det bare skostørrelse 35 som er igjen, eller mangler buksene en knapp? Spør om du kan få et avslag i normalprisen.

Kjøper du noe som er svært dyrt? Eller kjøper du flere store ting i en butikk? Spør om du ikke kan få kvantumsrabatt.

Det virker

Sier kassedamen at det vet hun ikke, ber du henne spørre sjefen. Butikken vil gjerne bli kvitt de "dårlige" tingene, og vil også gjerne ha høye omsetningstall. Du må bare late som om at det kun blir en handel hvis du får et klekkelig avslag.

Metoden har journalistene i DinSide prøvd ut mange ganger - så vi vet at det lønner seg å stille krav. Og kanskje ikke ta til takke med det aller første tilbudet vi får.

>>> Tilbake til innledningen

20. Hvor mye sparte du?

Hvor mange hundre- eller tusenlapper sparte du per måned? Velger du å gjøre noe med privatøkonomien din, har du i det minste fått en skisse til hvilke områder det er mulig å spare penger på. Håper vi.

Men hva skal du med de ekstra oppsparte midlene? Det kan det nemlig være lurt å bestemme seg for - slik at ikke pengene bare "forsvinner" like rask som de kom.

Skal du spare til en eksotisk ferie, sørge for at du får en betydelig økonomisk buffer på bok, eller legge opp penger til du blir 60 og vil gå på tidlig pensjon? Eller vil du kanskje kjøpe lekestativ til barna, eller lage nytt kjøkken? Vi bare spør - valget er selvsagt ditt!

>>> Tilbake til innledningen