Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.comVis mer

Dårligst på medisinsk forskning

Norge har færre medisinske doktorgrader enn nabolandene. Utviklingen er bekymringsfull, mener prosjektleder.

I Norge avlegges bare halvparten så mange medisinske doktorgrader per innbygger som i Sverige.

Økningen i medisinske doktorgrader er prosentvis størst i Norge av de nordiske landene. Men det avlegges dobbelt så mange medisinske doktorgrader i Sverige som i Norge, i forhold til folketallet.

Les også: Du bruker 40 000 helsekroner:

Det viser rapporten ”Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005” fra Nifu Step.

- Overraskende lavt

I 2005 ble det avlagt 48 doktorgrader i medisin per million innbygger i Norge, mens det i Sverige ble avlagt 102, skriver Dagens Medisin. Vi ligger også lavere enn Danmark og Finland. Island er ikke med i sammenligningen.

Direktør ved Kreftregisteret, Frøydis Langmark, er overrasket over tallene.

- Det overrasker meg at tallet på antall doktorgrader er mye lavere enn Sveriges, sier hun til Mozon.no.

Les også: Ti medisinske mysterier:

Trenger flere stillinger

Prosjektleder Susanne Lehmann Sundnes ved Nifu Step påpeker overfor Mozon.no at de fleste som tar doktorgrader, gjør det i stillinger som er opprettet for det.

- Dette betyr at vi trenger flere stipendiatstillinger. Vi har hatt en økning helt frem til nå, men nå er det mye som tyder på at det har stagnert, sier hun.

- De fleste må ha en doktorgrad for å forske videre innen medisin. Hvis ikke vi får flere doktorgradsstipendiater, har vi for få til å utføre forskningen, sier Sundnes.

Ifølge prosjektlederen er det også et problem at andelen som tar medisinsk embetseksamen i Norge, blir lavere.

- Realistene overtar forskningen innen medisin. Vi får rett og slett ikke medisinere til å gå inn i forskning, trolig på grunn av for eksempel lønnsnivået, sier hun.

Satser sterkt

Sundnes understreker imidlertid at det langt fra står dårlig til på satsing på medisinsk forskning generelt i Norge. I forhold til forskningsutgifter er medisinsk og helsefaglig forskning nå det største fagområdet ved norske universiteter, universitetssykehus og høgskoler.

Norge bruker nå flere forskningskroner per innbygger enn Danmark, Finland og Island. Svenskene bruker likevel mest i Norden: de bruker mer enn 1000 kroner per svenske innbygger årlig, mot 780 i Norge.

- Vi har i årevis måttet erkjenne at vi ligger langt lavere enn Sverige og mange andre vestlige land, påpeker Frøydis Langmark.

Næringslivsforskning, blant annet forskning innenfor farmasøytisk industri, er ikke med i rapporten.

Les også: Norge bruker mest på helse: