Casanovaen - hvem er han?

Casanovaen - hvem er han?

Hvem er Casanovaen, denne spennende mannsskikkelsen, som er akkurat slik så mange drømmer om å være?
Han er lidenskapelig, sjarmerende, forførende, utstyrt med den lekreste garderobe og en stor, fet bankkonto. Livet hans er en lek og verden er hans lekeplass. Skulle han være kvinne, kalles hun nymfoman, og hun blir straks gjenstand for mindre beundring og mer skrekkslagenhet.

Av psykolog Elsa Almås

Rett nok sier han om seg selv - eller var det en eller annen forståsegpåer som sa det -at: Casanova er en ulykkelig personlighet som ikke har plass for det varige, tette og forpliktende forholdet - det som krever ekte følelser, innlevelse, og mot til å stå ansikt til ansikt med seg selv.
Nå har ikke vi noe ønske om å gjøre narr verken av forståsegpåerne eller Casanova, men hvorfor i all verden skal man gjøre ham så tragisk! - Og om han nå faktisk er det - tragisk altså - hvorfor skal tragedien settes i sammenheng med manglende evne til forpliktelse i elskovsforholdet?

Casanovaen er en lidenskapelig spiller. Med kløkt og kyndighet manøvrerer han brikkene sine. Trekkene hans er uforutsigbare - for alle andre enn ham selv. Det er bare han som vet at det han gjør i dag, vil gi uttelling om en uke - en måned eller dagen derpå. Casanova kan vente, vise tålmodighet når det kreves, men han kan også slå til med det samme, sterkt og uventet, nå han føler at denne spilleomgangen krever nettopp det av ham.

Som spiller er han ingen tragedie, snarere tvert imot - , han vinner jo hele tiden!
Følelsene, den varige kjærligheten er ikke nødvendigvis HANS, men SPILLETS fiende. Mange søker i utgangspunktet kjærligheten, men spillet fanger dem i den grad at kjærligheten blir forstyrrende og uvelkommen. Det kan ende i tragedie den dagen spillegleden er borte, og kjærlighetsevnen også har forsvunnet fordi den ikke fikk noen næring.

Det finnes rom i menneskelivet for sex uten kjærlighet, og Casanovaen er et godt eksempel på det.
Han spiser all frukt - både buden og ubuden, tillatt og forbuden. Han hates, elskes, beundres og fordømmes. Han spiller med livet som innsats , han er - kort sagt - fascinerende.

Faglitteraturen beskriver ham på forskjellig vis: Han lider av Satyrisme, Don Juanisme eller Casanova-syndromet. Skulle han være kvinne, kalles hun nymfoman, og hun blir straks gjenstand for mindre beundring og mer skrekkslagenhet.

Det er så enkelt å sykeliggjøre fenomener som liksom ikke passer helt inn i gjengs oppfatning og moral. Vi synes ikke vi skal gjøre det.
Casanova er ingen sexologisk eller psykiatrisk diagnose. Han er en romanfigur egnet til nattlig lesing og spennende filmatiseringer.
Det er også så enkelt å lage tragedier av handlingsmønstre som avviker fra gjengs oppfatning av rett og galt, tekkelig og utekkelig. Vi synes ikke vi skal gjøre det heller! Casanova er ingen automatisk tragedie. Han er et voksent, ansvarlig menneske som elsker det erotiske spillet.

Formodentlig har vi mye å lære av ham både når det gjelder flørt og forførelseskunst. Mange lider av seksuell og erotisk kjedsomhet . Denne mannen er ikke kjedelig, og det er heller ikke mange av de kvinnene som kalles nymfomane. De er snarere spennende og fargerike.

Hvorfor gjør vi dem syke og tragiske?

Kanskje det er for å beskytte oss selv? Casanovaen har noe vi hverdagsmennesker ikke har, og som vi kanskje heller ikke våger å bringe frem i oss selv av frykt for å komme til kort - eller på annen måte tape spillet. Kanskje mangler vi mot til å ofre så mye på elskovens alter? Dersom det er tilfellet, skal vi gå i oss selv og søke fellesskap med Casanova, i stedet for å ta avstand fra ham.
Det er klart det kan ende i tragedie. Det er også mulig at det hele har vært tragisk fra første stund. Kanskje er han en hjelpeløs og hvileløs søker etter kjærlighet og tilfredsstillelse? Kanskje er det slik at hans uttallige orgasmer aldri egentlig er skikkelige? Kanskje er han i bunn og grunn impotent eller homoseksuell? Vi kan ikke se bort i fra det, men ville det ikke være riktigere av oss å overlate beskrivelse av den mulige tragedien til ham selv?
Smerten og gleden er noe vi opplever inni oss. Bare Casanovaene selv kan fortelle oss hva de opplever.

mozon.no 24.10.01