Bytt venner - unngå konkurs

Skal du unngå å bli presset til å leve over evne, må du bytte omgivelser, ifølge ekspertisen.

Problem nummer 1

Tidligere denne uken kom det frem at stadig flere med lavere inntekt føler seg presset til å låne over evne. Ifølge en undersøkelse gjort av MMI på oppdrag fra Fokus Bank, regner 40 prosent av dem som tjener under 300.000 kroner med å øke gjelden. Det er dobbelt så mange som de med over 300.000 i inntekt, ifølge NTB. Ifølge banken skyldes dette at det generelt er et høyt press i samfunnet til å ha et høyt forbruk.

Trond Blindheim er rektor ved Oslo Markedshøyskole Vis mer


Dersom de spurte i undersøkelsen realiserer sine planer om å øke gjelden og forbruke mer, vil de bidra til å forsterke det som Norges Bank for tiden peker på som norsk økonomis problem nummer én: Gjeldsfinansiert forbruk.

Angst og skam

Rektor ved Oslo Markedshøyskole, Trond Blindheim, er enig i at presset i samfunnet til å øke forbruket - om nødvendig ved å ta opp mer lån - er stort. Blindheim har skrevet en rekke bøker innenfor områdene reklame, markedsføring og forbrukssosiologi, blant annet boken: "Hvorfor kjøper vi?" fra 2004.

Ifølge Blindheim kan vi se en rekke trekk ved folks forbruk i dag, som likner på hva vi opplevde under jappetiden, vår forrige erfaring med raskt økende gjeldsfinansiert forbruk.

- Det å ikke ha de riktige tingene er forbundet med angst og skam. Vi sammenlikner vårt eget forbruk med naboers og kollegers, og konsumerer i stor grad for å holde tritt med dem i jaget etter status. Når dette kombineres med en liberal kredittpolitikk, får vi økt gjeldsfinansiert forbruk som resultat, sier han.

Lånte fjær

Han avviser at det er fellesskap og tilhørighet som er det fremste målet ved et høyt konsum.

- Sosial tilhørighet til en gruppe har vi uansett fra fødselen av. Det vi kan oppnå med et høyere konsum, er å klatre oppover til en annen sosial klasse enn den vi tilhører i utgangspunktet. Når vi øker konsumet til et annet nivå enn vår økonomi er dimensjonert for, kjøper vi oss lånte fjær, sier han.

- Lånefinansiert sosial mobilitet så vi mye av på åttitallet. Det var mange som våknet i baronens seng i dette tiåret. Vi ser mye av det samme nå, og konsekvensene kan meget vel bli en gjentakelse av åtti-tallet.

Preller av

Vi kjøper sosiale fjær med forbrukslån, mener Blindheim. Illustrasjon: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer


Men hvordan kan det ha seg at så mange med relativt lave inntekter ser bort fra den store risikoen forbundet med å øke gjeldsbyrden for å finansiere forbruk? For dem er jo risikoen ved gjeldsopptak langt større enn for høyinntektsgruppene.
- Det kan jo tenkes at folk med lave inntekter aspirerer mer enn grupper med høy inntekt til å klatre i den sosiale rangstigen, sier Blindheim.

DinSide: Men det hagler jo med advarsler mot økt gjeldsopptak i pressen - hvordan kan folk finne på å ta opp gjeld med økt forbruk som mål?

- Kanskje folk glir ned i et persepsjonsskall, slik at advarslene preller av, mener Blindheim, og peker på at antall inkassosaker hvert eneste år er på sitt høyeste noen få måneder etter julehandelen.

Hellig treenighet


Når det gjelder risiko ved gjeldsfinansiert forbruk, synes det altså å være en treghet i folks evne til å lære av erfaring. Blindheim peker også på at det er formidable samfunnskrefter som har økt konsum som et felles mål.

- Det er en slags hellig treenighet som er enig om at det aller verste som kan skje, er at folk konsumerer mindre: Politikerne ønsker økonomisk vekst, industrien og handelen ønsker lønnsomhet, og forbrukerne ønsker gleden ved å forbruke.

DS: Men hva skal man gjøre hvis man er blant de veldig få som faktisk opplever høy risiko ved lånefinansiert forbruk, og ønsker å stå imot kjøpepresset?

- Kjøpepresset er så enormt, at det er nærmest umulig å unnslippe det. Vi må huske på at det er verdens største informasjonsbudsjett som gjennom glossy reklame forteller oss hvor mye bedre vi vil få det hvis vi pusser opp kjøkkenet eller kjøper ny bil. Hvert fjerde masseinformasjonsbudskap gir en impuls til å konsumere mer.

- Skal du prøve å stå imot alt dette, er ditt eneste håp å melde deg inn i et system som gir deg alternative impulser. Bli medlem av Framtiden i våre hender, eller noe, sier Blindheim.

Ny folkesykdom?

Mange våknet i baronens seng etter åtti-tallet, sier Blindheim. Vis mer


For en vanlig TV-titter, er det ikke vanskelig å se Blindheims poeng. I dag er det ikke bare reklame som gir kjøpsimpulser, men også redaksjonelt stoff, blant annet reality-serier hvor shopping er tema.

Det er nærliggende å spørre om mediebildet kan være med på å legitimere eller normalisere oppførsel som i sin ekstreme form er sykelig. Det statsfinansierte nettstedet forebygging.no sidestiller kjøpemani og overdreven bruk av kredittkort med rus- og spillavhengighet.

- Det er en økende trend at man via mediene får inntrykk av at lykke kan kjøpes. Dermed oppstår det en fare for at flere vil kunne utvikle handlemani, sier fagkonsulent Øystein Bjørke Olsen ved Sykehuset Innlandet HF Sanderud, en av institusjonene i landet som behandler avhengigheter.

- Enkelte undersøkelser tyder på at opptil ti prosent av befolkningen lider av varierende grader av handlemani, skriver spesialist i allmennmedisin Christian Anker på nettstedet Doktor Online.

Her kan du teste om du har shoppingmani, og Her kan du lese mer om diagnosen.

Ungdomsfenomen

Men ifølge enkelte finnes det et håp om å unnslippe det massive presset - i alle fall etter hvert som man blir eldre.

Forbruksforsker Ragnhild Brusdal har blant annet barn og unges forbruk og sosialisering som arbeidsfelt. Vis mer


Forbruksforsker Ragnhild Brusdal ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), er spesialist på forbruk blant barn, og mener å se en dreining i folks motiver for å forbruke, etter hvert som de blir eldre.

- Forbruk for å kjøpe identitet og tilhørighet er først og fremst et ungdomsfenomen. Voksne har jo de store tingene, som hus og bil og jobb, å lene seg til for å synliggjøre sin identitet, sier hun.

- Voksnes motiver for å pusse opp kjøkkenet eller kjøpe hytte er nok i stor grad rett og slett å ha det bra, og øke velværen og den typisk norske kosen, mener hun, og viser til at vi omgås mer hjemme og mindre offentlig enn blant annet andre europeere.

- Identitetsvalget blant voksne skjer først og fremst ved valg av hvilken type kjøkken man skal ha - ikke ved beslutningen om å pusse det opp, eksemplifiserer hun.

Bruk loven

Brusdal har også tro på politiske virkemidler for å begrense det gjeldsfinansierte konsumet. Hun mener det kan hjelpe med krav til finansnæringen om å informere unge som vurderer å øke gjelden sin.

- Jeg vil tro at mange av de med lave inntekter i MMIs undersøkelse er forholdsvis unge, og derfor har de relativt liten forståelse for konsekvensene av å ta opp lån til forbruk. Vi burde i større grad bruke lovverket til å sikre at ungdom er godt informert, og forstår konsekvensene før de tar opp lån til finansiering av forbruk, mener Brusdal.

Finn det på nett: Framtiden i våre hender Forebygging.no