Buffer for salt til grøten

Ingen overlevelsesartikkel kan bli komplett uten et krisebudsjett og en buffer. Sannsynligvis vil en reserve i størrelsesorden 20 - 30.000 kroner sørge for at du får det snaut, men greit, hvis det verste skulle skje.


Standardbudsjettet er forskningsmiljøenes forsøk på å anslå hva det koster å leve et nøkternt liv. Budsjettet skal dekke vanlige funksjoner i en husholdning, og skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter.

Hva SIFO mener med vanlige, sosiale aktiviteter blir litt diffust, ettersom budsjettet ikke inneholder et eneste øre til tobakk og alkohol, og heller ikke potetgull, men det er det mest solide i markedet for minimumsbudsjetter i vanskelige tider. Den største svakheten for vårt formål er at budsjettet ikke omfatter utgifter til bolig, strøm og andre boutgifter.

Med vår egen Hvor mye kan du låne-kalkulator kan du lage dine egne anslag med utgangspunkt i SIFOs anslag, og i tillegg legge inn beløp selv for både boutgifter og andre budsjettposter.

SIFOS standardbudsjett for en mann mellom tyve og femti år som bor alene, viser et behov for omtrent 8.500 kroner måneden.

Så mye koster livet
UtgiftspostKroner per måned
Mat og drikke1 960
Klær og sko590
Helse og hygiene390
Lek og fritid850
Transport (kollektivt)*550
Andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler830
Telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler1 330
Drift og vedlikehold av bil1 980
Sum per måned8480
Kilde: SIFOs standardbudsjett for husholdningene. Anslagene gjelder for mann mellom 20 og 50 år. *3-månederskort i Oslo pr. 01.03.2004, beregnet utgift pr. mnd



Legger vi til "systemkostnader" ved å bo, viser regnestykket en sum i størrelsesorden 12.000 - 13.000 kroner per måned etter skatt.

Worst case scenario

Det verste som kan skje en midlertidig ansatt, er å bli arbeidsledig. Med dagens arbeidsmarked, er det imidlertid ikke sannsynlig at du er det svært lenge. Forutsetter vi en periode som arbeidsløs på 3 måneder, har du behov for inntekter på omtrent 40.000 kroner.

Dagpenger beregnes som 2,4 promille av årsinntekten det siste kalenderåret. Maksimalt beløp er på 847 kroner per dag, ved inntekt siste kalenderår på 352.667 kroner (6G). Det betales vanlig inntektsskatt av dagpengene, som gjør at vi rundt regnet kan trekke fra omtrent en tredjedel. Dette er riktignok en svært grovt anslått gjennomsnittsskatt på inntekt, men her opererer vi med kun med grove anslag, uten smålige hensyn.

Maksimalt vil du dermed få utbetalt 600 kroner fem dager i uken i dagpenger så lenge du er arbeidsledig. Forutsetter vi tolv uker med dagpenger, blir utbetalingene til sammen på 36.000 kroner, og du er omtrent i mål.

Det meste løst med 25.000

Verre er det hvis du ikke har optjent rettigheter til maksimalbeløpet, og for eksempel tjent 150.000 kroner forrige kalenderår. Dagpengene blir da redusert til omtrent 240 kroner per dag etter skatt, og omtrent 15.000 samlet over tolv uker.

Er du i denne kategorien, trenger du en buffer på 25.000 kroner. Den vil i alle fall sørge for at du har en nøktern levestandard - i nærheten av det du er vant til til mens du jobber med å søke jobb.

Det aller verste som kan skje, er at du ikke gjør deg berettiget til dagpenger i det hele tatt. Det skjer hvis du ikke kan vise til at den opptjente minsteinntekten forrige kalenderår, for tiden 88.167 kroner.

Mer om reglene for beregning av dagpenger finner du her.