Brystmelk og intelligens

Barn som får morsmelk, skårer litt høyere på IQ-tester enn de som har vokst opp på morsmelkerstatning. Men dr Gro Nylander har likevel trøst å by på for dem som måtte gi opp ammingen.

Brystmelk og intelligens

Barn som får morsmelk, skårer litt høyere på IQ-tester enn de som har vokst opp på morsmelkerstatning. Men dr Gro Nylander har likevel trøst å by på for dem som måtte gi opp ammingen.

Av Gro Nylander

Den siste studien om melk og IQ er en skandinavisk studie fra Trondheim, Bergen og Uppsala. Mens gjennomsnitts-IQ ligger rundt 100, skåret barn som hadde fått morsmelk i mer enn et halvt år 111, mens barn av mødre som hadde ammet, men sluttet før barnet var 3 måneder, skåret 103 IQ-poeng. (NTNU Trondheim 2001)

Dumme flaskebarn?

Man kan spørre seg om de som ikke kan amme, får dummere barn. Svaret blir langt ifra! Dere som er fortvilet fordi ammingen av en eller annen grunn ble umulig, eller som er rasende og føler dere uthengt: Trøst dere! For de aller fleste av oss spiller 10 IQ-poeng fra eller til ingen rolle. De fleste barn som ble født på 1960-tallet fikk lite morsmelk, og det er da blitt en flott generasjon likevel! Innen normalområdet er det tross alt viktigste hva man bruker intelligensen sin til.

For barn som allerede ligger på grensen mellom å kunne klare seg på vanlig skole og å måtte gå på spesialskole for psykisk utviklingshemmede, kan derimot disse poengene utgjøre en viktig forskjell.

Smartere mødre?

Et annet sprøsmål er om høyere IQ hos brystbarn kan skyldes arv, fordi smarte kvinner velger å amme brna sine. Dette er en nærliggende tanke. Vi vet at i vår del av verden er det ingen som ammer mer enn kvinner med lang utdannelse, i den grad det har sammenheng med intelligens. Kan det også tenkes at kvinner som ammer, som gruppe har et atferd som er sunnere for barnets utvikling. At de for eksempel stimulerer barna mer, spiser sunnere, røyker og drikker mindre? De fleste studiene har justert for sliek faktorer og prøver å sammenligne barn av mødre med lignende bakgrunnsfaktorer. Mer stimulering?

Brystbarn får jo nødvendigvis mye stimulering fra hudkontakt, de kjenner lukt og varme og har øyenkontakt. Dette kan også være en mulig årsak til at de får litt høyere IQ i gjennomsnitt. En studie fra Storbritannia tok hensyn til dette: For tidlige fødte barn ble delt i grupper: Gruppe 1 sugde selv ved brystet, nr. 2 fikk morsmelk gjennom en matesonde (en tynn slange gjennom munnen), mens gruppe 3 fikk morsmelkserstatning. Resutlatene viste at de to gruppene som hadde fått morsmelk, gjorde det bedre på testene enn den gruppen som var kunstig ernært. Ved åtte års alder var forskjellen fortsatt 8,3 IQ-poeng etter at man hadde korrigert for mors utdannelse og sosialklasse. (Referanse: A. Lucas og medarbeidere, The Lancet 1992). Tilsvarende er funnet i en rekke studier, men Lucas' er en av de grundigste.

Fettstoffer for hjernen

De nevnte studiene er bare nok en demonstrasjon av hvordan melken fra ens egen art er det perfekte for utviklingen av det spede individet. Man mener at de langkjedede fettsyrene i morsmelken er spesielt viktige for utviklingen av hjernen, nervesystemet og synet, for eksempel omega-3 og omega-6. Hjernen og ryggmargen består for en stor del av fett, og de store nervene er omgitt av fettskjeder. Spesielt hjernen har en voldsomme utvikling de første leveårene.

Det er også mulig at spesielle proteiner spiller en rolle. I tillegg har morsmelken vekstfaktorer og hormoner som er spesielle for mennesket, og som ikke kan etterlignes.

Fett er en viktig bestanddel av morsmelken. Den utgjør i snitt halvparten av kalorimengden. Dette menneskevennlige fettet er finfordelt i bitte små dråper, og spedbarnet nyttiggjør seg praktisk talt alt.

Det lille ekstra

Bare mennesker kan lage menneskefettsyrer. Det er dyrt å produsere etterligninger, de blir ikke akkurat maken og har dermed kanskje ikke samme virkning. Fettet kan dessuten harskne i pakningene på butikkhyllene etter en tid, og kanskje gjøre mere skade enn gagn. For å hindre harskning, må man tilsette antiharskningsmiddel, altså enda flere fremmedstoffer.

Morsmelken derimot, er alltid fersk, rett fra produsent. Man slipper fordyrende mellomledd og risiko for forurensing. Melken serveres ren og passe temperert. Mange har også stor sans for den delikate forpakningen som til og med er miljøvennlig, alltid klar til gjenbruk, det blir ikke noe søppel.

Men man mener jo at omega-fettsyrer f.eks fra fisk er gunstig, det er en av årsakene til at tran anbefales til gravide og ammende. Og igjen, husk på at når det er snakk om høyere IQ hos brystbarn, snakker man om finpussen, det lille ekstra. I Norge i dag får vi også helt fine unger med mormsmelktillegg.

mozon.no 09.09.2001