I snitt bruker nordmenn 47.000 kroner på mat og alkoholfrie drikkevarer i året. Foto: Colourbox.com
I snitt bruker nordmenn 47.000 kroner på mat og alkoholfrie drikkevarer i året. Foto: Colourbox.comVis mer

Bruker bare 12 prosent av pengene på mat

Dyr mat, sa du? Sannheten er at nordmenn bruker en relativt liten andel av pengene sine på daglivarer, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Onsdag bekreftet Matkjedeutvalget det mange har trodd lenge: Norske matbutikker har den dyreste maten og det dårligste utvalget i hele Skandinavia.

LES SAKEN: - Dyr mat og dårlig utvalg i norske matbutikker

Det er de store kjedene som får skylden for at nordmenn må punge ut ekstra for sitt daglige brød.

Matkjedeutvalget leder, Einar Steensnæs, forklarte at selv når vi trekker fra særnorske forhold som toll, merverdiavgift og lønnskostnader, er matvarene i Norge betydelig dyrere enn i utlandet.

Likevel er det ikke slik at nordmenn bruker langt større andel av pengene sine på mat- og dagligvarer. Tvert imot.

Bruker 47.000 kroner i året på mat

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bare 12 prosent av nordmenns forbruksbudsjett går til matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Dette utgjør i cirka 47.000 kroner i året.

Til sammenlikning bruker nordmenn 2.000 kroner mer på kultur og fritid i året. Den største posten på forbruksbudsjettet er utgifter til bolig, lys og brensel, som i snitt ligger på 123.000 kroner i året. Tallene er hentet fra SSBs årlige Forbruksundersøkelse, sist publisert sommeren 2010.

At nordmenn bruker så mye av pengene på bolig, og så lite på mat, har ikke alltid vært tilfelle. Rundt 1960 brukte gjennomsnittsnordmannen 40 prosent av budsjettet sitt på mat. SSB konkluderer med at at jo mer penger vi har, jo større andeler går til andre formål enn mat.

«Det er vanlig å bruke en mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir. Nedgangen i matvareandelens betydning i norske husholdninger er et uttrykk for utviklingen i velstanden», skriver SSB.

Egen prisportal

Matkjedeutvalget, som har gransket norsk matvarebransje i et drøyt år, har likevel kommet frem til at norske matpriser er for høye.

Nå foreslår de tiltak som skal gjøre åpenheten om pris og bedre. Dette skal, ifølge utvalget, skal komme forbrukerne til gode.

Kanskje et av de mest spennende tiltakene som blir foreslått, er å åpne en egen matvareportal, der butikkene må rapportere om pris og utvalg av varer.

På denne måten skal det bli lettere å finne ut hvor du handler billigst, og hvor du får tak i varene du trenger.

Dagligvareportalen skal være finansiert av det offentlige, og skal til en hver til gi fullstendig og oppdatert informasjon. Matkjedeutvalget har foreslått at Forbrukerrådet får i oppgave å legge grunnmuren for en slik portal.

I tillegg til denne portalen, er det foreslått å opprette et dagligvareombud, som skal være en vaktbikkje for bransjen, for å sikre at god handelsskikk og at forbrukernes interesser ivaretas.

Billigste handlekurv

Hittil er det bare pristester i mediene som har kunnet gitt forbrukerne et innblikk i prisforskjellene i dagligvarebutikkene.

Her på DinSide har vi utført en rekke matpristester, og det er som regel Rema 1000 som kommer best ut i disse pristestene. Det er klart at slike pristester ikke dekker butikkenes fulle vareutvalg, men selv når vi bytter ut varene i kurven, er det som regel de samme butikkene som kommer best ut.

At Rema 1000 som regel byr på den billigste handlekurven, ble også nevnt da Einar Steensnæs i matkjedeutvalget la frem sin utredning.

- Rema 1000 kommer ut i alle undersøkelser som den gjennomgående billigste. Det er Kiwi og Norgesgruppen som er størst, og burde få best betingelser og derfor være billigst, men det er de ikke, uttaler Steensnæs.

Norgesgruppen, som blant annet består av storbutikkene Kiwi og Meny, har forøvrig 40,6 prosents markedsandel mot Rema 1000 og Reintangruppens 20,9 prosent.