Vi bruker mer på godterier og brus tilsammen, enn vi gjør på frukt eller grønt. Foto: Colourbox
Vi bruker mer på godterier og brus tilsammen, enn vi gjør på frukt eller grønt. Foto: ColourboxVis mer

Bruker 13.286 kroner på brus og godteri

15 kilo godteri og 67 liter brus i året ... per person.

En gjennomsnittsfamilie med mor, far, Lars på 5 år og Kari på 11 år bruker 5.536 kroner i måneden på mat- og drikkevarer, ifølge standardbudsjett for forbruksutgifter utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

I løpet av ett år summerer dette seg til 66.432 kroner, noe som tilsier at 13.286 kroner tilgodeses slikkerier og brus.

Helsedirektoratet har nylig sluppet rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2008. Der konkluderer de med at sukkerforbruket i den norske befolkningen har sunket, men at vi likevel bruker en femdel, eller 20 prosent, av matbudsjettet på godteri og brus.

De skjulte sukkerbombene

Dette er mer enn det vi bruker på matvaregrupper som frukt, grønnsaker og brød. Vi bruker også tre ganger så mye penger på godterier og brus, som det vi gjør på fisk.

Hvor får du billigst frukt og grønt?

Slik bruker vi matbudsjettet (Prosenttallene viser andel av total forbruksutgift hos en gjennomsnittshusholdning)
VaregruppeÅrene 2005-07 (%)
Matvarer totalt10,2
- brød, kaker og kornprodukter1,6
- kjøtt2,4
- fisk0,7
- melk, fløte, ost og egg1,7
- spisefett og oljer0,2
- frukt og bær0,9
- grønnsaker og poteter1,1
- sukker, sjokolade, andre sukkervarer1,1
- andre matvarer0,6
  
Alkoholfrie drikkevarer totalt1,1
- kaffe, te og kakao0,3
- mineralvann, leskedrikker, saft og juice0,8
  
Alkoholholdige drikker totalt1,8
- brennevin0,3
- vin0,8
- øl0,7
  
Restaurant og kantine3,1
  
Mat og drikkevarer totalt16,2
Kilde: Helsedirektoratet

Din mening

Vi bruker en femdel av matbudsjettet på godteri og brus. Hva bør gjøres? (Avsluttet)
Vi bør få ned forbruket av godteri og brus(53%)
Myndighetene bør kutte avgiftene på godteri og brus(39%)
Vet ikke(8%)
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.



Ifølge Helsedirektoratets rapport, brukte vi i underkant av en tidel av matvarebudsjettet på frukt og bær, enda mindre enn dette på fisk, og rett i overkant av en tidel på grønnsaker og poteter.

Kjøttvarer er den matvaregruppen som får størst andel av matvarebudsjettet vårt.

Du kan se hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike matvaregruppene i tabellen til høyre.

Største sukkerkilder

Brus og godteri er de største sukkerkildene for nordmenn. Ifølge Helsedirektoratet, spiste hver nordmann nesten 15 kilo godteri og drakk 67 liter sukkerholdig brus i løpet av 2007. 67 liter brus tilsvarer 1,3 liter brus i uka. Dette er likevel ikke mye sammenliknet med bruskonsumet for ti år siden; i 1997 dravv vi 93 liter brus hver - eller 1,8 liter i uka.

– Vi er glade for at sukkerforbruket er på vei nedover, men dessverre viser de siste tallene fra Bryggeri- og Drikkevareprodusentene at forbruket av sukkerholdig brus økte igjen i 2008, sier sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratets ernæringsavdeling i en pressemelding.

– Hele 90 prosent av barn i Norge får i seg for mye sukker. Brus, saft og godteri er hovedkildene for dette. Derfor jobber vi internasjonalt for et regelverk som skal stanse den voldsomme markedsføringen rettet mot de minste, sier Haga Rimestad.

Stor matpristest

Mer kjøtt, mindre fisk

Vi spiser mer kjøtt og mindre fisk nå, enn vi gjorde for ti år siden - ikke til ubetinget fordel og jubel for folkehelsa, ifølge Helsedirektoratet. Slik har forbruket vårt forandret seg:

  • Vi spiser mer grønnsaker; siden 1999 har vi økt fra 60 til 67 kg per innbygger i året.
  • Vi spiser mer frukt; fra 69 til 91 kg per innbygger per pr siden 1999.
  • Vi spiser mer kjøtt; fra 53 til 76 kilo per person per år siden 1989.
  • Forbruket av fisk økte i perioden 1995 til 2004, men har minsket noe de siste årene og ligger nå på 39 kilo per år.