<b>TAKK FOR MATEN: </b>Men vennligst fortell oss hva som er i den, så nøyaktig, tydelig og ærlig som mulig. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
TAKK FOR MATEN: Men vennligst fortell oss hva som er i den, så nøyaktig, tydelig og ærlig som mulig. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Bransjen gruer seg til ny matmerking

Men du burde glede deg til ærligere middager.

– Sønnen til en dansk parlamentariker var veldig glad i pizzatopping. Han smakte på den selv, og syntes det smakte rart. Så oppdaget han at "Shit, det er jo ikke ost, men bare fett!". Så det ble bestemt at dette måtte reguleres, sier den danske advokaten Tanja Buch Weeke i MAQS Law Firm på en frokostkonferanse i Oslo.

Salen humrer av historien, før hun fortsetter:

– Og oljen måtte spesifiseres, for det var veldig viktig å opplyse om den skumle palmeoljen. (...) Allergener må utheves hver gang de inngår i ingredienslista. Det er bare pjatt, men slik er det.

Salen humrer videre og kikker bekreftende på hverandre.

Deltakerne i salen kommer fra norsk matbransje, som denne uka var samlet for å snakke om hvordan de nye EU-reglene for matmerking skal gjennomføres. Kort fortalt: Maten skal merkes mer detaljert og mer forståelig, med ett regelverk for alle.

DinSide har fortalt om reglene tidligere, men vi var på plass på seminaret for å høre hva matbransjen selv egentlig tenker om endringene.

Merkes mat godt nok i Norge?

(Avsluttet)
Nei(91%) 3552
Ja(5%) 210
Bryr meg ikke(4%) 159
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Én ting er sikkert: De gleder seg ikke.

Matmerke-eksempel #1: Ingen vanilje i norsk "vaniljeis"

Mathumor

– Nå må vi oppgi vanninnhold i forbindelse med varenavnet. Vi liker ikke helt den, sier kvalitetssjef Beate Folgerø i Nortura, som står bak Gilde, Prior og en haug andre merkevarer.

Så viser hun frem et bilde av en falsk pakke Gildes marinerte flintstek, med skriften "med 5% vann" trykket i store bokstaver på fronten. Salen ler nok en gang. At Gilde skal gjøre det klinkende klart hvor mye av produktet som bare består av rent vann, oppleves som absurd for norsk matbransje.

– Og vi risikerer å måtte kalle produkter for "Tint økologisk kjøttdeig". Ikke akkurat veldig salgsgivende, fortsetter Folgerø.

Salen ler igjen. Dette er også humor; at Nortura, giganten som i fjor omsatte for 20,6 milliarder kroner, må gjøre det klinkende klart for deg at kjøttet har vært frosset og tint før det havner i panna di.

Matmerke-eksempel #2: Halvparten av lammebollene er svin

MATJUKS: DinSide har tidligere fortalt hvordan nesten halvparten av kjøttet i lammeboller fra Skjeggerød var svin. Vi ser ikke helt problemet med enda strengere merking. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Mindre "moro-ting"

– Vi vil jo gjerne informere kundene våre. Men veldig mye informasjon kan bli for mye informasjon, og virke forvirrende, sier Folgerø til DinSide i pausen.

Giganten Nestlé er heller ikke akkurat overbegeistret over de nye kravene. For nå må de trykke så mye informasjon at de ikke lenger kan ha en haug ulike språk i mikroskopisk skrift på samme sjokoladepakke. Det betyr dyrere emballasjeproduksjon, for verdens største matselskap som omsetter for nærmere 600 milliarder kroner årlig.

HEHE: Se for deg at Gilde må skrive "med 5% vann" på pakken, slik kvalitetssjef Beate Folgerø i Nortura viser her. Selv synes vi ikke det høres så halvgæærnt ut, men bransjefolkene i salen ler godt. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


– Og det blir mindre plass til "moro-ting" på pakkene, sier regelverkansvarlig Gro Aanestad Rimstad i Nestlé fra talerstolen.

De nye reglene skjerper også hvordan produsentene må oppgi allergener. Du vet: Så allergikere ikke blir alvorlig syke av det de spiser. At dette også må oppgis på kaffeautomater, synes kaffegiganten Nestlé er snodig.

– Folk kan bestemme selv på kaffeautomater. Skal vi oppgi hvilke allergener det kan være i en cappuccino, i en kaffe med litt melk, i en svart kaffe, i en kaffe med mye melk? sier Rimstad, og salen ler.

Matmerke-eksempel #3: Snacks inneholder ikke så lite fett som de hevder

Blodig fornærmende

Det er helt naturlig at matprodusenter er skeptiske til å gi enda mer informasjon til forbrukerne om hva de putter i seg. Det gir mindre plass til det produsentene vil fortelle deg ("Nydelig biff!"), og mer plass til det de ikke vil fortelle deg ("...har vært frosset, er tilsatt ti prosent vann"). Dessuten koster det penger, som ikke vil gi dem noe annet tilbake enn enda mer opplyste og bevisste forbrukere, og enda flere oppslag i media om matjuks.

Ole Petter Baugerød Stokke er journalist hos DinSide.no. Foto: PER ERVLAND Vis mer


Selv applauderer vi de nye reglene. Vi applauderer alle tiltak som gir forbrukerne mer informasjon om hva de kjøper, og ikke minst: Spiser. Matbransjens bekymringer bekymrer oss ikke det spor. De har penger nok til smør på croissanten sin fra før.

At det oppleves som absurd for dem å fortelle oss nøyaktig hva vi spiser, sier kanskje noe om hvordan denne bransjen forholder seg til produktene de serverer. Det ser DinSide regelmessige eksempler på.

Og at Nortura er bekymret for at du blir forvirret av mer info, bør du ta som en blodig fornærmelse, helt uten tilsatt vann.

Matmerke-eksempel #4: Denne "osten" inneholder ikke et spor ost

Hva synes du? Vil du ha mer informasjon på maten, eller holder det nå? Si din mening under!