Bøy og tøy på jobbens regning

Arbeidsgiverfinansiert eller sponset trening er et frynsegode alle parter burde tjene på. Likevel sørger strenge skatteregler for at den som tjener mest - er staten. Vi viser vei mellom apparater, spinningsykler og paragrafer.


Strenge skatteregler

- Skattereglene rundt arbeidsgivers sponsing av trening for sine ansatte er veldig strenge, sier Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen. - Alt som har preg av å være personlig medlemskap, er skattepliktig for den ansatte.

Det finnes likevel to slags smutthull en kan benytte seg av, ifølge Nebb Ek. Skattedirektoratet har åpnet for at en bedrift kan kjøpe færre kort enn det er ansatte (bedriftsmedlemskap), eksempelvis 10 kort på 50 ansatte. Forutsetningen er at alle eller en betydelig gruppe ansatte har en reell mulighet til å benytte tilbudet i fellesskap. Innebærer bruken at de ansatte stilles i samme situasjon som om de har personlig medlemskap, er fordelen skattepliktig.

Fellessatte treningstimer på et helsestudio vil altså kunne passere om bedriften betaler for disse, eller der man får treneren til bedriftens lokaler. Men dette åpner ikke for skattefritak om avtalen i tillegg inkluderer bruk av helsestudioet utenfor arbeidstid.

For firmaets skyld

Vi ga Nebb Ek følgende problemstilling: Et lite meglerfirma med syv ansatte bruker golfbanen som arena for kundepleie. De ansatte trener felles en gang i uken, og drar på firmagolfturer to ganger i året. Kan de få dekket golfmedlemskap av jobben?

- Selv om det omtrent er påkrevet fra jobbens side, vil et golfklubbmedlemskap vurderes som personlig fordel, og støtte til dette vil du måtte skatte av, sier Nebb Ek. - Firmagolfturer to ganger i året for bedriftens ansatte kan imidlertid komme innunder reglene for skattefrie velferdstiltak.

Det er ikke gitt at du må betale golfklubbmedlemsskapet selv, men du må skatte av fordelen. Illustrasjons-foto: Harry How/Getty Images Foto: Harry How/Getty Images Vis mer


En vil nok også kunne få refundert en greenfee eller to om en har tatt med seg en kunde på golfbanen, på linje med å få refundert utgifter til lunch. Men noe personlig medlemskap i en klubb kan det ikke forsvares at jobben betaler.

Er det fordi det er dyrt? Er det noen økonomiske grenser for hvor mye en arbeidsgiver kan sponse treningen med, om selve arrangementene holdes innenfor reglene for velferdstiltak?

- Nei, det er ikke gitt noen fast sum for hvor mye en kan sponses med - men tiltakene må kunne oppfattes som rimelige velferdstiltak, sier Nebb Ek. I denne vurderingen skal det legges vekt på om tiltaket er vanlig i arbeidslivet. Dessuten skal verdien av det enkelte tiltaket og summen av de enkelte tiltak i løpet av året tas med i betraktning.

Skattbart, men likevel billigere

Får du sponset personlig trening må du skatte av fordelen. For eksempel: Betaler arbeidsgiveren din årskort på helsestudio for deg, må du skatte av totalbeløpet.

Eksempel: Skulle du ha kjøpt årskort på det lokale helsestudioet ville du ha betalt 5.500 kroner.

For de fleste som tjener under 394.000 er marginalskattesatsen omtrent 36 prosent, hvilket vil si at et årskort vil koste deg (i skatt) 1.980 kroner i stedet for 5.500. Du sparer altså 3.520 kroner.

Alle som tjener mellom 394.000 og 750.000 kroner har en marginalskattesats på omtrent 45 prosent. Er du i denne inntektsgruppen vil du måtte skatte 2.475 kroner - men sparer 3.025 kroner.

(Nå får bedrifter ofte presset ned prisen om de handler for flere, hvilket vil si mindre skatt - men for eksempelets skyld har vi gått utifra 5.500 kroner i alle beregningene. Det vil altså ikke bli dyrere enn det som er oppgitt her.)

Lønnsomme frynsegoder

Om bedriften din, som Nebb Ek forklarte over, har 10 bedriftskort som du har tilgang på, tilsvarer dette en lønnsøkning på 10.000 kroner om du har en skatteprosent på 45 prosent. Men det er altså strenge regler knyttet til dette.

Les mer om lønnsomme frynsegoder: Frynsegodene du bør vurdere i stedet for lønn.

Problemet er imidlertid at totalsummen som går til trening, fra bedriften til treningsstedet, fra arbeidstaker til treningsstedet og fra arbeidstaker til staten i form av skatt, er høyere enn det som faktisk går til treningen.

Selvmotsigende skatteregel

Anders Hall Grøterud, pressetalsmann i SATS. Foto: SATS Foto: SATS Vis mer


Det er ikke bare dem som må skatte av fordelen som synes det er en litt merkelig regel som her slår inn.

- Jeg skjønner ikke logikken i at når folk trener, slik staten oppfordrer dem til, skal de straffes med å måtte skatte av eventuell fordel, sier pressetalsmann i SATS-kjeden, Anders Grøterud.

- Staten gjør det dyrere, og dermed vanskeligere, å få trent.

Nå blir det jo, slik våre regneeksempler viser, billigere å trene om du får hele eller deler av regningen dekket av bedriften din - men er det rettferdig at staten skal skatte oss av en fordel de i utgangspunktet får: Friskere arbeidstakere, lavere sykefravær og en sprekere befolkning? Si gjerne din mening i debatten under.

Trimjobbene

Lei av en stillesittende arbeidsdag? Her er jobbene med gratis trening.