Vis mer

- Bort med brødet!

Brødskiver gjør deg tykk, hevder en norsk professor. Han er opphavsmannen bak en ny metode for å måle matens energiinnhold.

Glem telling av kalorier. Det nyeste på markedet er fedmefaktoren som skal gjøre det lettere å gå ned i vekt.

- Kalorier er vanskelig å forstå. Fedmefaktoren er enklere å forholde seg til, og gjør det lettere for folk å bli bevisst matens fetende effekt, sier Birger Svihus, ernæringsprofessor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Er du på slankekur? Da bør du forsikre deg om at den ikke er helsefarlig:

Lav faktor best
Mandag lanserte han boka "Fedmefaktor - Nøkkelen til mat og vektbalanse" der han blant annet tar et oppgjør med norske ernæringseksperter.

- Hittil har det meste handlet om kvalitative metoder, som å finne ut hva vi har behov for av næringsstoffer og å forstå virkningen. Det har vært altfor lite fokus på matens ernæringsinnhold, mener Svihus.

Med fedmefaktor måler han den maksimale mengden fett som kan sette seg på kroppen ved at du spiser 100 gram av en vare. Jo høyere fedmefaktor, dess verre for vekta.

Det er ikke ett fett hva du spiser hvis du skal få fart på forbrenningen. Fisk, koffein og melk er noen av triksene:

Brød er fettbombe
I boka presenterer Svihus den fetende effekten av 1333 matvarer. Og rådet er klart: Unngå brød og bakervarer, fet mat og sukkerrike matvarer hvis du vil gå ned i vekt.

- Brød bidrar med rundt en fjerdedel av energiinntaket vårt. Det betyr at brød er den viktigste bidragsyteren til ekstra fett på kroppen, påpeker Svihus.

Han har gitt brød en fedmefaktor på rundt 19. Det vil si at hvis du spiser 100 gram brød i tillegg til det kroppen har behov for, vil 19 gram av det legge seg på sidebeina. Mye av grunnen til den fetende effekten, er høyt innhold av stivelse som omdannes til fett i kroppen.

Undervurderte proteiner
Grønnsaker, mager fisk og magert kjøtt er derimot ja-mat, og i likhet med Atkins, slår Svihus et slag for proteinene.

- Vi må ikke bare se på matens energinivå, men også hvor mye energi kroppen bruker på å forbrenne næringsstoffene, forklarer Svihus.

- Proteinrik mat er veldig krevende å fordøye, men det er det ikke tatt hensyn til i den eksisterende energitabellen. Ved å bruke fedmefaktoren, vil vi se at proteiner er rundt 30 prosent mindre fetende enn kaloritabellen gir inntrykk av, påpeker han.

Når du spiser proteiner produserer kroppen også et protein som stopper sultfølelsen:

Viktig å se helheten
Svihus er opptatt av at vi må klare å se på sammensetningen av alle næringsstoffene i en matvare, og ikke bare henge oss opp i én av egenskapene.

- Nøtter har for eksempel veldig mye antioksidanter, men er like fetende som margarin. Tran er riktignok bærer av vitamin A og D, men inneholder ellers ren energi. Vi må klare å ha flere tanker i hodet på en gang, mener Svihus.

Fedmefaktor i ulike matvarer:
Ønsker du å planlegge kostholdet etter femefaktoren? Her er faktoren til noen av de vanligste matvarene:

Tomat: 1,3
Coca Cola: 3,5
Potet, kokt: 6,1
Eggerøre, stekt uten fett: 10,6
Laks, vill: 14,2
Iskrem: 17,3
Brød, 50% sammalt hvete: 18,4
Kylling med skinn, ovnsstekt: 19,7
Stekte lammekotelleter: 22,7
Norvegia-ost: 28,3
Pasta, naturell: 29,6
Corn flakes: 32,1
Tortillachips: 43,7
Smør: 66,0