Oppbevaring og forsyning av kontanter er noe av det som koster banken mest. Foto: Colourbox.com
Oppbevaring og forsyning av kontanter er noe av det som koster banken mest. Foto: Colourbox.comVis mer

Bør ta betalt for kontantuttak

Bankene bør ta bedre betalt for å forsyne deg med kontanter, sier Norges Bank i dag.

Når Norges Bank i dag legger frem Årsrapporten om betalingssytemer for 2009, har sentralbanken ett budskap til norske banker: La kundene betale hva det koster å bruke betalingstjenestene.

- Prisene på betalingstjenester bør i større grad gjenspeile kostnadene ved å produsere tjenestene. Det vil bidra til en mer effektiv ressursbruk. Underskudd i betalingsformidlingen må dekkes av annen virksomhet i bankene, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Vil bruke den billigste

Kostnadene til betalingsformidlingen i Norge er regnet til 11 milliarder kroner. Betalingstjenester som er dyre å produsere, blir brukt mindre i Norge enn i andre land. Det er liten bruk av sjekker, nettbank har tatt over for papirgiro, og kontantbruken er lav. Det er derfor grunn til å tro at kostnadene ved betalingsformidlingen i Norge er lav i internasjonal sammenheng.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foto: Per Ervland/Nancy Bundt Vis mer


- Bankene bør ta kostnadsriktige priser, sier Gjedrem på pressekonferansen i dag.

Med det mener han at bankene bør ta mer betalt for de betalings- og uttakstjenestene som koster mer slik at brukerne selv kan velge billigste løsning.

- Ved å prise tjenestene riktig vil folk bruke den som er samfunnsmessig billigst. Gebyrer har spilt en stor rolle for den moderniseringen vi har hatt i Norge, noe som har ført til at vi er lang fremme når det gjelder å bruke betalingssystemer på en riktig måte, sier Gjedrem.

Se også: Du får pengene raskere

Kontanter er dyrt

Han bruker kontantuttak over skranke som eksempel på en tjeneste som er dyr for bankene å tilby. Gjedrem forteller at banknæringen har drøftet å ta et mindre ansvar for kontantforsyningen ut til folk fordi de taper på den typen tjenester.

- Det ser vi på som uheldig hvis de skulle begrense sitt tilbud. Da er det bedre at de tar seg betalt for å forsyne folk med sedler og mynt.

Gjedrem legger til at dette har vært et betent tema opp gjennom historien.

- Fagforeningene var opptatt av at man skulle ta ut lønnen sin fra banken gratis, men dette er 10, 20 og 30 år siden da betalingssystemet var helt annerledes enn det er nå, så dette bør være mindre kontroversielt i dag, sier Gjedrem.

Fordeler med høyere pris

- Bankene bør ta seg betalt av den bedriften som går til banken og leverer sedler og mynt og som kommer og henter sedler og mynt. Når vi tar ut penger i minibanken, så er vi vant til på tider av døgnet å bli trukket et gebyr, og bankene bør sette det gebyret slik at de får betalt. De gebyrene bør gjenspeile de kostnadene bankene har, sier Gjedrem.

Han understreker at dette vil ha fordeler:

- Bankene skal ikke ta betalt for å være urimelige overfor folk, men det er jo viktig at bankene får dekket sine kostnader i betalingsformidling, fordi ellers fører det til at de må ta en høyere rentemargin, eventuelt at de øker prisene på andre tjenester, sier Gjedrem.

I tillegg presiserer han at riktig prising vil føre til at vi velger de samfunnsmessig rimeligste løsningene som igjen fører til et bedre og mer effektivt betalingssystem.

Kontanter blir ikke borte

Selv om kontantforsyning er en dyr tjeneste, tror ikke sentralbanksjefen at kontantene vil bli borte i fremtiden.

- Kontantene har fortsatt en del fortrinn som gjør at de vil bli brukt i fremtiden, mener Gjedrem.

Han trekker spesielt frem fordelen ved kontanter som en anonym betalingsform som ikke er sporbar. Han ser også nødvendigheten av kontanter som betalingsmiddel for barn og for eksempel ved bruktbilsalg der to personer ønsker å gjøre opp på stedet ved overlevering av varen.