Det kan virke fristende å binde, men det er et spørsmål om hva økonomien din tåler. Foto: Lanekassen.no
Det kan virke fristende å binde, men det er et spørsmål om hva økonomien din tåler. Foto: Lanekassen.noVis mer

Bør du binde?

Søknadsfristen for å binde studielånsrenta er 10. oktober.

Statens Lånekasse setter opp studielånsrenta fra 1. januar 2009. Den nye renta blir på 6,8 prosent. Blir rentehevingen for mye å bære for din personlige økonomi, kan du søke om å binde renta.

Lånekassen tilbyr fastrente for tre, fem og ti år. Satsene for fastrente fra 1. oktober er:

  • 3 års bindingstid: 5,9 prosent
  • 5 års bindingstid: 5,7 prosent
  • 10 års bindingstid: 5,7 prosent
  • Søknadsfristen for å binde renta er 10. oktober

    Bør du binde?

    Generelt kan man si at du skal binde renta når de lange rentene er mye høyere enn de korte rentene. De lange rentene er hva bankene tilbyr deg i fastrente, mens de korte rentene er de flytende.

    - "Rentekurven" er bratt når de korte rentene er svært lave. Da er lange renter normalt dratt godt med ned. Det ser dyrt ut å binde, men skal du først gjøre det, skal du gjøre det da, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

    De lange rentene sier nemlig noe om markedets forventning til fremtiden. Du skal altså ikke binde når den flytende renten er høy i forhold til fastrenten. Under normale forhold er det da like før den flytende renten faller mye, og de lange rentene vil delvis bli dratt med ned. Du må altså gjøre det motsatte av hva magefølelsen forteller deg.

    Da rentene nærmet seg et historisk lavt nivå slik som i 2003 og 2004, var det lurt å binde renta. Selv om fastrenten altså var en del høyere enn flytende, var rentenivået så unormalt lavt at mange økonomer selv bandt lånerentene sine. De som bandt lånerenta på 4,9 prosent i 2004, har tjent på dette nå. Men husk at femårsperioder med lavere fast enn flytende rente hører til sjeldenhetene.

    Klarer du høyere rente?

    Det viktigste spørsmålet du skal stille deg, enten det gjelder boliglånsrenta eller studielånsrenta, er om du klarer høyere rente nå? Å binde renta gir en forutsigbarhet i økonomien for de med liten eller ingen økonomisk buffer. Du slipper å forholde deg til svingninger i rentenivået.

    - Ikke dum om du velger fastrente

    Finanskrisen har skapt store problemer i pengemarkedet. Mangel på likviditet blant de norske bankene har ført til rentehopp de siste ukene. I nærmeste fremtid er det ingen garantier for at bankene ikke vil øke renta ytterligere.

    På den annen side sender de økonomiske urolighetene oss trolig inn i en lavkonjunktur. Hvor dyp denne blir, gjenstår å se, men det normale pengepolitiske virkemiddelet i dårligere tider er å sette ned renta for å stimulere økonomien på ny. Mange økonomer tror nå på rentekutt i nærmeste fremtid.

    Tipper tre kjappe kutt

    Hvor stort er lånet ditt?

    Studielånet ugjør normalt en liten del av folks låneandel, men dette gjelder ikke alle.

    - Jeg mener størrelsen på studielånet også har noe å si for vurderingen folk bør gjøre, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen, forbrukerøkonom i DnB NOR.

    - Jo høyere lån, desto viktigere å ha gjort en god analyse på at økonomien din tåler store rentesvingninger, som 3-4 prosentpoeng. Studielån er normalt ikke så store som boliglån, og griper ikke i samme grad inn i lommeboka hvis rentene svinger, men har du studielån på 300.000 eller mer, merker du det godt.

    Jørgensen bekrefter likevel at det normalt ikke lønner seg å binde renter, enten det er studielån eller andre lån.

    - Hvis formålet med å binde renta først og fremst er å "tjene på det" økonomisk, så er det en risikosport.