Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.comVis mer

- Bør betale for korridorpasienter

Omkring to prosent av norske sykehuspasienter ligger i korridoren. Kirurg og forsker Jarle Norstein mener eneste løsning er at sykehusene må betale dyrt for å ha pasienter på gangen.

Norstein antyder at flinke økonomiavdelinger på sykehusene bevisst velger å ha korridorpasienter fordi det er lønnsomt for sykehusene å ha pasientene på gangen.

Det kommer frem i en artikkel Norstein har på trykk i denne ukens utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Les også: Korridorsenger straffer seg

- Vi har i gjennomsnitt omkring to prosent av pasientene i korridoren på norske sykehus. Dette er et problem som ikke ser ut til å gå over av seg selv. Det må gjøres noen effektive tiltak, sier Norstein til DinSide Helse.

- Med de rådende finansieringssystemer er korridorpasienter meget lønnsomt for helseforetakene, og man kan ikke vente at det skal bli færre korridorpasienter uten sterke økonomiske stimuleringstiltak, mener Norstein, som har jobbet ved flere norske sykehus.

Påføre sykehuset kostnader
Ifølge Norstein er korridorpasienter et fenomen som ikke gjenspeiles i samme omfang for eksempel i statistikk fra Sverige og Danmark. Han kaller den vedvarende forekomsten av korridorpasienter "et av norsk sykehusvesens store mysterier".

Data fra Norsk pasientregister gjengitt på nettstedet Fritt sykehusvalg, viser at det i perioden 1. mai til 31. august 2006 var gjennomsnittlig 256 korridorpasienter per døgn ved norske sykehus. Det vil si fem korridorpasienter per sykehus i gjennomsnitt. Tallet varierer sterkt fra sykehus til sykehus, fra 0 til 52 korridorpasienter. Tallet var 253 de påfølgende fire månedene, mens tallet var 283 1. tertial i 2007.

Les også: Skal stoppe forskjellsbehandling

Norstein har ut fra en egen beregningsmodell kommet med det han mener er løsningen på problemet.

- Ideen er å påføre sykehusene en nokså stor kostnad per korridorpasient, slik at de tvinges til å gi et verdigere opphold for pasienten, sier han.

Ifølge Norsteins beregninger vil en kostnad på 10.000 kroner per korridorpasient gjøre det mer lønnsomt for sykehusene å åpne en sengepost enn å ha to pasienter i korridoren.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer


Ta i bruk tomme senger
I dag er 60 prosent av bevilgningene til sykehusene rammebevilgninger, mens de resterende 40 prosent er inntekter fra det såkalte DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper), ifølge Norstein.

I DRG-systemet er det fastsatt poenger for de enkelte prosedyrene. For eksempel gir en blindtarmoperasjon et visst antall DRG-poeng. For hvert DRG-poeng får sykehuset et visst antall kroner. Sykehusene får altså betalt ut fra hvor mye de yter.

Det er i dette systemet Norstein mener sykehusene må få minuspoeng for korridorpasienter, som altså i praksis vil bety en kostnad.

- Det som vil skje er trolig at sykehusene da vil få en impuls til å omorganisere, for eksempel ved å overflytte de pasientene som passer, til tomme senger på andre avdelinger. Dette vil uansett være en ekstrakostnad, sier han.

Norstein referer til tidligere avisoppslag der sykehuspersonalet har fremholdt at å bruke korridorpasienter er et legitimt kampmiddel for å vise ressursmangel i helsevesenet. Han mener korridorpasientene dermed på mange måter blir en brikke i et spill.

Norstein mener sykehusene ikke alltid prioriterer rammebevilgningene godt nok, men at totalbevilgningene til sykehusene likevel må økes fra helsemyndighetenes side.

Les også: Norge bruker mest på helse

- Dessuten kunne man tenke seg et system der man gikk inn for å premiere empati og verdighet, men det er selvsagt mye vanskeligere å kvantifisere, sier han.

- Mulig å løse
- Dette er et viktig område, og selv om andre land også har korridorsenger, er dette i hovedsak er særnorsk fenomen. Men det betyr jo også at det er mulig å løse det, sier statssekretær Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet til DinSide Helse.

Han er ikke sikker på om Jarle Norsteins forslag om minuspoeng for korridorpasienter er en god løsning.

- Men man må alltid vurdere finansieringsordninger for å få en bedre kvalitet, sier han.

Libak mener andre løsninger kan være bedre samhandling mellom sykehus og kommuner i forhold til utskrivingsklare pasienter og forbedring av logistikken på sykehuset.

- Det er viktig at det er god kompetanse og leger med god erfaring i akuttmottakene, som kan vurdere hva som bør skje videre med pasienten, sier han.

Statssekretæren tror ikke sykehusenes økonomiavdelinger bevisst velger seg ut avdelinger der det skal være korridorsenger.

- Men jeg har vært på sykehus der det er korridorsenger til tross for at det også står tomme rom der, og det er ikke riktig. Det å ligge på korridor, med flying frem og tilbake, med lys og lyd, det er ikke bra for pasienten, og det synes jeg alle sykehusledere skal ta innover seg, sier han.

Libak tror ikke større bevilgninger vil løse problemet med korridorsenger.

- Jeg har ikke tro på at bevilgninger løser alt. For eksempel har St. Olavs hospital klart å få ned antall korridorsenger ganske betydelig, sier han.

- Hører ikke hjemme
Direktør i Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, skriver i tidsskriftet at tilsynet over tid har vært oppmerksom på problemet.

- Det er forstemmende at dette problemet varer ved år etter år (¿). At tvangsinnlagte med psykiske lidelser kan risikere å havne på korridoren, tyder på manglende internkontroll og lederskap, skriver Hanssen og adresserer ansvaret både til driverne og eierne av virksomheten.

Les også: Flere hjertedødsfall kan unngås