Bondekrav øker matprisen med 0,5 prosent

Økte matpriser på rundt 0,5 prosent, eller en økning på konsumprisindeksen på om lag 0,05 prosent, er en av konsekvensene av bøndenes krav ved årets jordbruksoppgjør.

Lederen i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, sier at oppgjøret bare vil gi små utslag for matbudsjettet til den enkelte familie.

Landbruks-organisasjonenes krav er på 2,1 milliarder kroner, 1,6 milliarder kroner over statsbudsjettet samt en prisøkning på 500 millioner kroner.

I fjor var kravet på rundt 1,7 milliarder kroner. Resultatet ble at landbruket fikk om lag halvparten.

- Kravet er en direkte oppfølging av hva politikerne har sagt om at bøndene skal ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Det er viktig for å opprettholde og videreutvikle et landbruk slik folk flest vil ha, et landbruk som bidrar til matopplevelser, naturopplevelser og arbeidsplasser over hele landet, sier Bjarne A. Undheim, Bondelagets leder.

Vis mer


- Dette er et krav som vil utfordre regjeringens løfter i Soria Moria, sier konstituert leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Knut Sjøvold.

Ikke uventet

Kravene kom ikke uventet på statens forhandlingsleder Per Harald Grue.

- Jeg forventet at kravene ville bli høyere enn i fjor og er ikke spesielt overrasket. Nå vil jeg ta med kravet tilbake til statsråden og komme med et tilbud basert på regjeringserklæringen fra Soria Moria, sier han.

Statens forhandlingsleder regner med at krav og tilbud vil sprike noe og spår som vanlig krevende og vanskelige forhandlinger.

Han sier at kravet om å ta ut 500 millioner kroner i pris helt klart er til stede fra markedets side, men at det må vurderes opp mot internasjonale forpliktelser.

Grue legger vekt på at staten og bøndene har viktige områder med felles interesser. Dette gjelder miljøprofilen på oppgjøret og klimatiltak innenfor landbruket.

H og Frp reagerer

Får bøndene gjennomslagskraft for sine krav, betyr det en marginal økning av ditt matbudsjett. Illustrasjonsfoto: Benjamin Earwicker Foto: Benjamin Earwicker Vis mer


Fremskrittspartiet og Høyre reagerer på organisasjonenes krav. Frp mener at bøndene sender regningen til folket. Høyre mener at en økning av subsidiene vil gjøre omstillingen for norske bønder enda større ved en WTO-avtale, eller ytterligere reduksjon av tollvern.

- Mulighetene for lønnsvekst ligger først og fremst i bøndenes egne hender. Men det forutsetter at regjeringen gir dem muligheter til å opptre som vanlig næringsdrivende og fristiller dem fra å være statens distriktspolitiske verktøy, sier Frps landbrukspolitiske talsmann Hans Frode Asmyhr.

Høyres talsmann, Torbjørn Hansen, sier at Bondelaget stikker hodet i sanden og ødelegger mulighetene for fremtidsrettede bønder.

- I forhold til løftene regjeringen og Senterpartiet har gitt i jordbrukspolitikken, er kravet legitimt. Regjeringen vil få en tøff oppgave med å finne inndekning. Regningen for subsidiene ender uansett opp hos skattebetalerne, sier han.