Foto: Colourbox
Foto: ColourboxVis mer

Blir du lurt av maten?

Maten er ikke alltid det du tror.

Hvis du har lyst til å leke detektiv en dag bør du ta deg en tur til nærmeste matbutikk. Her vil du helt sikkert oppdage flere tilfeller av misvisende, villedende og feilaktig merking av mat.

- Produsentene vil naturlig nok fremheve de gode egenskapene ved produktene sine, men som forbrukere må vi være detektiver og lese det som står med liten skrift. Alt er ikke som det ser ut som, dessverre, sier forfatter og ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky til DinSide Helse.

Les også: Innhold kommer i annen rekke. Se hva som er viktigst når vi velger mat

DinSide Helse har lekt detektiv. Se hva vi fant lengre ned på siden. Først litt om regler rundt merking:

- Litt av en regeljungel

- Det er litt av en regeljungel når det gjelder merking, så de som produserer mat, må holde tungen rett i munnen. Det er regler som gjelder for hvordan næringsinnholdet skal deklareres, og det er andre regler for hva annen informasjon som kan og skal stå på produktet. Det er regler for hva man kan markedsføre mot barn. Det finnes retningslinjer for at produkter som er tilsatt fruktkonsentrat for søthetens skyld, skal merkes med dette med like stor skrift og i samme synsfelt som der det står «ikke tilsatt sukker». Det står klart og tydelig i merkeforskriften at produktene ikke skal tillegges egenskaper de ikke har, forklarer Arsky.

Hun tilføyer:


- En påstand om at et næringsmiddel ikke er tilsatt sukker, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke er tilsatt monosakkarider eller disakkarider (se forklaring i tabellen, red.anm.) eller andre næringsmidler på grunn av deres søtende egenskaper. Dersom sukkeret forekommer naturlig i næringsmiddelet, bør også følgende angivelse finnes på etiketten: «Inneholder naturlig sukker».

Etter å ha fått inn noen tips og gjort litt research på egen hånd, har DinSide Helse tatt turen til butikken…

Les også: Bildene av ferdigmat lyver

Forvirrende?

Her er noen ting vi har reagert på (ikke alle matvarene kan klandres for å være direkte villedende, men noen ganger tilsier navnet på produktet kanskje at innholdet skulle vært noe annet, eller ikke inneholdt sukker):

  1. Idun Tomatketchup uten tilsatt sukker. Den markedsføres til barn ved at man kan vinne DVD av animasjonsfilmen «Det regner kjøttboller». På flasken står det i store bokstaver «uten tilsatt sukker», noe mange foreldre sikkert trigger på. Det er først nederst på flasken det oppgis i små bokstaver at den er tilsatt søtstoff. Dette fremheves også i næringsdeklarasjonen. Kunstige søtningsstoffer, som i dette tilfellet gjelder sukralose, anbefales ikke til barn undre tre år. Arsky kommenterer: - Man kan ikke markedsføre produkter med kunstig søtstoff mot barn under tre år, så det er litt mer opp til den enkelte å tolke om illustrasjonene og eventuelle gaver/premier som følger med et produkt, er rettet inn mot de over eller under tre år.

  2. Hipp økologisk barnegrøt med eple og pære. «Uten tilsatt sukker», står det foran på boksen. 100 gram vare inneholder imidlertid 32,2 gram sukker, som blant annet kommer fra fruktkonsentrat og fruktekstrakt. Det samme gjelder Nestlé müsligrøt med pære og banan. «Usukret», står det på boksen. 100 gram vare inneholder imidlertid 29 gram sukkerarter, blant annet fra fruktkonsentrat. Grøtene er altså ikke tilsatt sukker, men inneholder mye sukker som kommer naturlig fra råvarene. Les i tabellen til høye: «Det må anses villedende når et produkt er merket med en påstand som gir inntrykk av at produktet inneholder lite eller ikke noe sukker...» Les også: Moser anbefalingene om barnemat
  3. Biola yoghurt mild naturell. Dette er ikke et sukkerfritt valg! Den inneholder to prosent tilsatt sukker (8,2 gram per 100 gram). Dette opplyses det imidlertid om på Biola.no: - Disse produktene er tilsatt litt sukker. Den gunstige probiotiske bakterien er avhengig av fruktose for å kunne vokse og leve. Mye av det tilsatte sukkeret brukes opp av bakteriene under syrningsprosessen og er derfor ikke tilstede i produktet når det spises.
  4. Litago yoghurt til barn. Alle variantene inneholder seks prosent sukker. I tillegg kommer frukten stort sett fra puré og konsentrat. En vanlig yoghurt inneholder til sammenlikning mellom syv og ni prosent sukker, og inneholder ikke puré eller konsentrat, men en liten andel hele bær/frukt. Arsky minner om at yoghurt som markedsføres mot barn ikke MÅ inneholde mindre sukker, men sier at for noen år siden ble alle yoghurter mindre sukkerholdige, noe hun mener er bra.
  5. Ost som ikke er ost. Enkelte revet-ost produkter inneholder alt annet enn melkeråvarer. På fagspråket heter disse analoge oster, som betyr substitutt for ost. I produktbeskrivelsen på slike produkter står det ofte vegetabilsk olje/pamleolje og potetstivelse. Ost som inneholder dette kan egentlig ikke kalles for ost. Ost må være basert på melkeråvarer. Se etter navn som «pizzatopping», som kan bety at det ikke er et rent osteprodukt. Les også: Én av disse er ikke ost. Kan du se hvilken?
  6. Juice, et kapittel for seg selv. Er du opptatt av hva juicen du drikker inneholder, bør du ta en ekstra sjekk i butikken. Her er noen eksempler på forvirrende merking: Nora granateplejuice med eple og pære. Den inneholder
    62 % epler, 15 % granateple, 15 % drue (+ 6 % aroma og 2 % pasjonsfrukt). Ocean Spray tranebærdrikk inneholder hovedsakelig vann i tillegg til 25 % tranebærkonsentrat. Men det er en grunn til at de har lov til å merkes på denne måten, og det er fordi at bæret eller frukten som er avgjørende for smak og farge på juicen, kan fremheves.
  7. Crabsticks. Spiser du crabsticks får du neppe helt den samme opplevelsen som å spise fersk krabbe. På pakken til crabsticks står det ikke noe om krabbeinnholdet. Den ingrediensen det er mest av er fiskekjøtt fra brasme, i tillegg til krabbeekstrakt, krabbekrydder og krabbearoma.
  8. Grandiosa Ekstra tynn. Ikke tro at det er noe slankende alternativ til den vanlige pizzaen. De har omtrent samme innhold av kalorier, fett og karbohydrater. Les også: Test av den nye Grandiosa-en
  9. Fiskekaker. I en test DinSide Helse har gjort på fiskekaker, fant vi at et produkt inneholdt så lite som 30 prosent fisk! Og blant fiskekaker var det et produkt som inneholdt bare 38 prosent fisk. Denne var i tillegg den dyreste fisken! Les hele saken her
Les også: DinSide Helse har testet hurtigmiddager. Sjekk resultatet

Bedre merking

Arsky, synes du merkingen av mat generelt har blitt bedre de siste årene?

- Ja det synes jeg. Reglene både her hjemme og internasjonalt har blitt strengere. Dersom det står «fiberrik» på et brød, så betyr det at det inneholder en viss, fastsatt, mengde fiber. Det er bra for oss forbrukere, sier hun, og avslutter med å gi et tips til forbrukere som er opptatt av hva maten inneholder:

- Les nøye! Og er du i tvil om et produkt, kan du velge et annet du skjønner hva inneholder, eller du kan lage maten fra grunnen av. Det tar ikke så lang tid, og da vet du hva du får!

Nøkkelhullet. Kan du stole på dette merket?

Forbud mot villedende markedsføring

Forbrukere har krav om å få vite hvor mye av det er en ingrediens i et produkt, som når en spesiell ingrediens kan være avgjørende for kvaliteten på produktet, for eksempel hvor mye kjøtt det er i en pølse. Du har også krav på å få vite mengden av en ingrediens dersom den fremheves i merkingen, som når det heter jordbæryoghurt. Men dette kravet gjelder ikke alle matvarer.

Regelverket for merking av mat og drikke forbyr imidlertid villedende merking, for eksempel med hensyn til produktets sammensetning. Ofte er det naturlig at det er hovedingrediensen som fremheves, men det kan være ingredienser som selv om de er tilsatt i små mengder, kan gi mye smak og derfor kan være relevant å fremheve i merkingen, opplyses det på Matportalen.no.

Her kan du lese mer om hva du har krav på å få vite

Om du mistenker at merkingen er feil eller villedende kan du kontakte Mattilsynet på telefon 06040.

Har du noen eksempler? Del dine detektiverfaringer i debattforumet!

Les mer om temaet her: Tilsynskampajne 2008 - Villedende merking av sukkerinnhold