Vis mer

Blir du brunere av betakaroten?

Hudlegen svarer.

«Få en dyp og varig brunfarge.»

«…gir deg en gyllenbrun hudfarge som varer lenger.»

Ja, du har sikkert sett reklamene på TV eller i magasiner. Men kan virkelig kosttilskudd med betakaroten holde det produsentene lover?

DinSide Helse kontaktet hudlege Jon Langeland ved Hudklinikken i Oslo for å få svar.

Les også:
Slik blir du brun i en fei

Gul - ikke brun

- Betakaroten gir ikke brunfarge, men først og fremst en gulfarge, forteller Langeland.

- Å si at dette fører til en fin og gyllen farge er vel å dra det litt langt, mener han.

Grunnen til at betakaroten farger huden, er at et høyt inntak vil føre til at overskuddet lagres i fettvevet og i leveren – du vil dermed også bli gul ikke bare utenpå, men også innvendig.

Med andre ord: Fargen i huden skyldes betakaroten i underhudsfettet.


Påvirker ikke pigmenter

Flere av produsentene påstår imidlertid at betakaroten virker ved å påvirke pigmentene i huden.

«Betakaroten (…) lagres i hudcellene hvor de setter fart på dannelsen av kroppens egne fargepigmenter,» står det for eksempel på betakaroten.no.

shopping4net.com hevdes det samme: «Betakaroten aktiverer hudens pigmentering som gjør at du får en jevnere brunere hudfarge som varer lengre.»

Ifølge Langeland er dette ikke riktig.

- Så vidt jeg vet har betakaroten liten eller ingen effekt på pigmentcellene.

- Ønsker du å bli brun, må du først og fremst sole deg. Men det er mulig at litt gul bakgrunnsfarge kan gi inntrykk av at du blir fortere brun, legger han til.

Les også: Hvite flekker i huden er ikke pigmentflekker

Kan det være helsefarlig?

Langeland råder folk til heller å få i seg betakaroten fra naturlige kilder, og ikke som kosttilskudd.

- På Mayo-klinikkens nettside står det blant annet at kosttilskudd med betakaroten kan øke risikoen for lungekreft, prostatakreft, hjerneblødning og hjerteskader hos personer som røyker eller som har vært mye utsatt for asbest.

Betakaroten fra mat ser imidlertid ikke ut til å ha denne effekten, understreker Langeland.

- Om folk bør spise kunstig tilført betakaroten i det hele tatt, er derfor usikkert. Betakaroten har imidlertid vært benyttet til medisinsk bruk for å motvirke soleksem, men dette er ikke vanlig praksis i Norge.

- Naturlige kilder, som gulrøtter, vil være å foretrekke. Det vil minske risikoen for at du får i deg for mye og for at det skal bli bivirkninger.

SAMME EFFEKT: Betakaroten fra naturlige kilder vil ha samme effekt på huden som kosttilskuddene, ifølge Langeland. Vis mer


Gode naturlige kilder

Ifølge Langeland vil betakaroten fra naturlige kilder ha samme effekt på huden som kosttilskuddene.

- Kosttilskudd med betakaroten er det liten grunn til å innta, men alle kan spise gulrøtter. Prøv å begynne med tre-fire gulrøtter om dagen, foreslår han.

Betakaroten finner du også i mørkegrønne bladgrønnsaker, som spinat og salat, søtpoteter, brokkoli og papaya.

Ifølge Bama blir 50 prosent av det du får i deg av betakaroten tatt opp fra tarmen. Ønsker du å bedre opptaket, kan du for eksempel ha litt god olje over de dampede gulrøttene, eller en liten dæsj smør i en bakt søtpotet, tipser bama.no.

Les også: Derfor bør du ikke kutte opp gulrøttene

Et godt alternativ

Ønsker du å bli brun, finnes det imidlertid en annen trygg løsning, ifølge Langeland.

- Jeg foreslår selvbruningskrem, som også gir en gyllen gulbrun farge, men kun via en ufarlig reaksjon i de døde overhudscellene.

Du bør imidlertid ikke bruke selvbruningskrem hvis du skal oppholde deg ute i solen, da de kjemiske stoffene kan være allergiframkallende i kombinasjon med lys for enkelte. Les mer på kk.no: Er selvbruning farlig?