<i>Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi</i>
Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide ØkonomiVis mer

Blind rentetro

KOMMENTAR: Enhver som skal lage strategiplan, starter med å se på dagens produkter, markeder og konkurrenter. Men ikke de som har størst innflytelse over norsk økonomi. De har ingen anelse om hva som truer.

En skal være skeptisk her i verden.

Og når analyseseksjonene i forretningsbankene og andre finansinstitusjoner sier renten skal vesentlig opp i fredagens Dagens Næringsliv, skal en være veldig mistenksom - av flere grunner:

Hvem sier dette?
Den ene grunnen er nedfelt i journalistikkens enkle regler for kildekritikk: Enhver kilde kan ha en tendens. Analysemiljøene i forretningsbankene er ikke uavhengige kilder - de er ansatte i forretningsbankene.


Nå mistenker vi på ingen måte de nevnte miljøene for å bestå av annet enn hardt arbeidende sosialøkonomer, som gjør så godt de kan. Men sannsynligvis blir de presset hardt, både innenfra og utenfra organisasjonen, til å uttrykke langt større skråsikkerhet enn de føler det er grunnlag for. Og en kan ikke komme unna det faktum at uavhengige og uten tendens er de simpelthen ikke.

Uenig orakel

Den andre grunnen til å være skeptisk, er at Statistisk sentralbyrå mener at pengemarkedsrenten vil holde seg stabilt lav rundt 3 prosent, i alle fall til og med 2009. I motsetning til forretningsbankene, har "byrået" få kommersielle resultatkrav. I tillegg bruker SSB sin egen modell "Kvarts" som grunnlag for sine prognoser, og det er neppe noen av forretningsbankene som vil hevde at deres modellverktøy kan konkurrere i kvalitet med den.

Og sist, men ikke minst - de siste årene er det uten tvil SSB som har truffet best blant analysemiljøene, i sine prognoser for renteutviklingen.

Sterke, langvarige krefter

Vi har selv en inngrodd skepsis til spådommer om store renteøkninger i årene fremover. Dette grunnga vi allerede i fjor vinter, i vår artikkel "Sterke krefter knuser renta". Omtrent et år senere, ser vi at den ene seniorøkonomen etter den andre gjengir argumentene våre omtrent ordrett, når de skal forklare hvorfor den den gang predikerte renteøkningen fortsatt lar vente på seg.

En hovedinnvending fra oss som lurer på hvor grunnlaget for en renteøkning av betydning skal komme fra, er de enorme ledige ressursene i andre verdensdeler enn vår.

Foto: Getty Images og All Over Press Vis mer


Arbeidsledigheten i Kina er anslått av troverdige kinesiske økonommiljøer til 150 millioner mennesker. Dette tilsvarer halve Vest-Europas befolkning, og vi må kunne anta at denne arbeidskraften er over middels motivert til å bruke fantasi og krefter, for å få en bedre fremtid. Som følge av at en ørliten flik av disse kolossale ressursene de senere årene har fått foten innenfor i internasjonal handel, har importen fra Kina til Norge økt eksplosivt. I 2004 økte den norske importen fra Kina med 30,5 prosent til en andel på 5,1 prosent av vår samlede import. I fjor var veksten vel 21 prosent.

Man skal ha en underlig fantasiverden, hvis man innbiller seg at effekten av dette vil være over i vår del av verden om kort tid.

Men hvor og hvordan kommer de? Og hvor sterk trussel utgjør de? Og hvilken effekt kan dette få for våre viktigste handelspartnere, hvis rentenivå betyr mye for vårt eget?
Enhver strateg vet at slike spørsmål er kjernen i enhver "SWOT"-analyse (Strengths, weaknesses, opportunities, threats), som gjøres i enhver bedrift som ønsker å overleve, og derfor prøver å orientere seg.

Men våre strateger er sørgelig indisponert for tiden, og har fremdeles lite konkret å meddele om landets viktigste trusler og muligheter.

Ingen kan begrunne

I mai i fjor, spurte vi de mest berørte, Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon om hvilke næringer de trodde var mest utsatt for konkurranse fra lavkostland. Vi fikk ikke annet enn løse og tilfeldige tanker, og bestemte oss for å vente en stund, og heller forsøke å belyse spørsmålet om et års tid.


Nå har det gått ett år. Kina-effekten er på alles lepper. Men har Norge noen kvalifisert formening om hvilke næringer som blir og vil bli spesielt berørt - eller hvilke som vil bli lite berørt og hvorfor? Ikke det vi vet.

Statistisk sentralbyrå sysler med tanken på å gå i dybden på "Kina-effekten", men har ikke konkretisert når eller hvordan. NHOs globaliseringsprosjekt jobber med saken, og vil publisere ett eller annet i mai i år.

Inntil videre har vi bare oss selv, og alle SWOTers utgangspunkt: en oversikt over dagens produkter. Hvilke næringer som er mest og minst utsatt for konkurranse fra India og Kina, må vi tenke oss til selv. Våre lesere kan selv gå gjennom listen over dagens produkter, og forsøke å forestille seg deres sårbarhet for konkurranse fra horder av motivert og ekstremt billig arbeidskraft i Kina og India. Analytikerne og strategene våre har nemlig ikke helt våknet ennå, og lener seg til resonnementer på "overordnet nivå", når de blir spurt.

Norges næringer nå
NæringProduksjon 2004Prosent av total
Jordbruk og skogbruk31 2461,1
Fiske,fangst og fiskeoppdrett22 5110,8
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester393 87813,9
Bergverksdrift8 4440,3
Nærings- og nytelsesmiddelindustri119 3894,2
Tekstil- og bekledningsindustri5 4350,2
Trelast- og trevareindustri19 8710,7
Treforedling18 0210,6
Forlag og grafisk industri36 6791,3
Oljeraffinering, kjem. og mineralsk industri71 5762,5
Kjemiske råvarer26 0750,9
Metallindustri53 5371,9
Verkstedindustri100 3653,5
Bygging av skip og oljeplattformer47 2701,7
Møbelindustri og annen industri17 3900,6
Kraftforsyning46 3771,6
Vannforsyning3 6590,1
Bygge- og anleggsvirksomhet183 7526,5
Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv247 2608,7
Hotell- og restaurantvirksomhet44 7151,6
Rørtransport22 4920,8
Utenriks sjøfart95 3033,4
Transport ellers149 0845,3
Post og telekommunikasjon83 6473,0
Finansiell tjenesteyting91 7893,2
Boligtjenester (husholdninger)104 9803,7
Forretningsmessig tjenesteyting289 56810,2
Offentlig administrasjon og forsvar130 7534,6
Undervisning94 4933,3
Helse- og sosialtjenester181 7326,4
Andre sosiale og personlige tjenester90 4263,2
Sum2831717100
Kilde: SSB - nasjonalregnskapet. Millioner kroner

Og før denne jobben er gjort, er det ingen av dem som klarer å sannsynliggjøre en nært forestående renteoppgang for en skeptisk journalist.