Bli kvitt SMS-reklamen

DinSide fortsetter å løse SMS-kabalen.

I sommer har DinSide sett nærmere på uønsket SMS-reklame. I dag finner vi ut av hvordan de får tak i telefonnummerene våre, og hvordan vi kan bli kvitt reklamen.

Slik registreres du i databasene

Hvor kommer egentlig samtykkedatabasene fra?

Mobile Marketing, som er avsenderne av SMS-reklamen DinSide har forsøkt å spore opp, forteller at de bygger opp sine samtykkedatabaser gjennom markedsføringskampanjene de kjører for andre aktører, som for eksempel KappAhl. Når kundene registrerer seg, må de huke av én boks for om de vil motta flere tilbud fra KappAhl. De kan også huke av én boks for om de vil motta flere tilbud fra Absolute Interactive.


Selskapet har også i samarbeid med TV2 drevet med idolfanskampanjer på e-post, og daglig leder Arne Fjeld regner med at de slik registrerte flere tusen i sine samtykkedatabaser.

Det Fjeld beskriver er derfor en aktiv avhuking av en boks på internett, noe som samsvarer med Forbrukerombudets krav om aktivt samtykke.

Ved et kjapt søk på nettet oppdager derimot DinSide at det ikke alltid blir brukt helt renslige metoder for å få tak i kontaktdetaljene våre, og for å sikre seg retten til å selge dem videre.

På et diskusjonsforum på Amobil kan flere deltakere fortelle at de har fått SMSer som ligner den DinSide fikk.

Deltakerne av debatten sporet opp SMS-reklamen og fant ut at DirektMedia var innblandet også her, men her igjennom et utenlandsk selskap kalt WWTC. Da de ba om å få dokumentasjon på at de ligger i en lovlig samtykkedatabase, fikk de tilsendt en rekke nettsider som de skal ha besøkt, der de skal ha samtykket til at nettsiden videreførte deres kontaktdetaljer. Ingen av deltakerne kan huske å ha besøkt disse nettsidene.

DinSide besøkte en av nettsidene som blir oppgitt i diskusjonsforumet, som skulle være opphavet til deltakernes samtykke i følge svaret de fikk fra WWTC. Norsms.com tilbyr nedlastninger av ulike innholdstjenester til mobilen. I deres personvernspolitikk står det som følgende:

"Ved å bla til denne siden, laste ned innhold eller gi anmodet informasjon fra siden, aksepterer du betingelsene til denne personvernpolitikken og vår bruk av informasjonen den samler inn. Hvis du ikke aksepterer betingelsene til denne personvernpolitikken, vennligst ikke bruk siden (...) Vi driver vår nettside og dets tjenester ved å bygge markedsføringsdatabaser og gir markedsføringsløsninger til kundene våre. Det kan innebære å dele eller å selge deler av eller alt om din personlige informasjon til våre klienter".

Dette innebærer at du godtar personvernpolitikken til nettstedet allerede idét du klikker deg inn på siden.

Gjemmer og selger opplysninger

Merete Tollefsen, jurist i Forbrukerombudet, har tidligere fortalt DinSide at dette er vanlig praksis på mange nettsteder. Slike opplysninger ligger ofte gjemt i vilkårene til ulike tjenester på nettet, og dersom vi ikke leser vilkårene nøye nok havner vi fort i ulike samtykkedatabaser.

Frode Ugland, daglig leder for Aller Edge, kan fortelle at mange i SMS-bransjen selger sine samtykkedatabaser til andre aktører. Slik at når du gir dine kontaktdetaljer til én aktør, kan de raskt bli solgt til flere andre.

- Dette er derimot litt på kanten med loven, sier Ugland.

Forbrukerombudet krever nemlig at SMS-reklame skal følge samtykkedatabaser som er basert på aktivt samtykke. I følge avtalen mellom de største norske telefonoperatørene og leverandører av innholdstjenester på mobil (CPA-avtalen), betyr dette at man skal ha gitt et "frivillig, informert og uttrykkelig samtykke" til videreføring av ens kontaktdetaljer.

Lett å melde seg av

Når du mottar en SMS-reklame skal det alltid være mulig å melde seg av samtykkedatabasen. Når det i SMSen står at du har mulighet til å melde deg av, betyr det altså ikke at du er medlem av en tjeneste, men at du kan melde deg av samtykkedatabasen.

Gjør du dette, skal du ikke motta flere meldinger fra denne aktøren nettopp fordi du skal være slettet fra deres samtykkedatabase.

Det er også greit å vite at det nummeret du skal sende avmeldingen til, er nummeret som fører deg til de som styrer samtykkedatabasen. Det andre nummeret som oppgis, altså det du skal sende en SMS til dersom du vil ha mer info om tilbudet, er nummeret som fører deg direkte til tjenestetilbyderen.


I SMS-reklamen vi mottok tilhørte altså nummeret 2440 til Mobildeal, mens nummeret 2030 tilhørte Absolute Marketing. De tekniske operatørene av disse kortnumrene er derimot eksterne aktører som ikke har noe med selve innholdet i SMSen å gjøre, utover ansvaret for å forsikre seg at innholdet er lovlig. Teknisk operatør av 2030 er Eurobate, mens teknisk operatør av 2440 er Neovada Telecom.

Det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å spore opp en slik SMS?

Vi gjør oppmerksom på at både DinSide og Aller Edge er eid av Aller Internett.