Vi står kanskje overfor et paradigmeskifte hva gjelder finansystemer og internasjonale betalingstransaksjoner. Men vi er ikke der helt ennå, så du kan trygt la Bitcoin seile sin egen sjø en stund til. Foto: Colourbox
Vi står kanskje overfor et paradigmeskifte hva gjelder finansystemer og internasjonale betalingstransaksjoner. Men vi er ikke der helt ennå, så du kan trygt la Bitcoin seile sin egen sjø en stund til. Foto: ColourboxVis mer

Bitcoin er uegnet som betalingsmiddel

Uforutsigbar verdiutvikling og usikkerhet for forbrukerne bør holde deg på gjerdet – i hvert fall inntil videre.

For en uke siden hadde de færreste av oss hørt om Bitcoin. Og strengt tatt har vel fortsatt de færreste hørt om Bitcoin. Men i løpet av den siste uken har det vært mye skriverier om denne digitale valutaen i norsk og internasjonal presse.

Selv om Bitcoin oppstod allerede i 2009, var det nå nærmest over natta at mange av oss fikk øynene opp for dette fenomenet. Skjønt, å få øynene opp er kanskje en overdrivelse. Foreløpig er vi nok mer på «mysestadiet», og klør oss fortsatt litt i hodet mens vi leser den ene dette er Bitcoin-artikkelen etter det andre.

Les også: Nå vil banken være «partyfikser»

Bitcoin er en digital valuta. Men i fysisk utgave kunne den kanskje se slik ut. Foto: Colourbox Vis mer


Valuta under radaren

Heller ikke DNBs team av rente- og valutaanalytikere hadde hørt om Bitcoin før det ble kjent i mediene den siste uken. DNB-analytiker Knut A. Magnussen bekrefter at Bitcoin ikke er en valuta som ikke har vært på radaren til tradisjonelle valutaanalytikere. Det kan virke som at både finans- og IT-folk, i hvert fall i Norge, har blitt tatt litt på senga av Bitcoin.

Bitcoin blir omtalt som en digital valuta. Men et viktigere poeng er at det er en desentralisert valuta som ikke er styrt av en nasjonalbank, slik tradisjonelle valutaer er. Skapern(e) bak Bitcoin er anonyme. Den opprinnelige ideen og den tilhørende programmeringskoden er publisert under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Koden ligger åpent tilgjengelig på nettet. (Ikke at det er til noe hjelp for denne journalisten, men det er sikkert som en godtebutikk å regne for de som kan språket).

Les også: Finanskrisen får spanjolene til å ta i bruk ny «valuta»

Digitale alkymister

Det er ingen som eier Bitcoin. Infrastrukturen i dette betalingssystemet blir av The Mac Observer sammenlignet med Internett, eller World Wide Web. Integriteten i betalingssystemet ivaretas av brukerne selv. For hver betalingstransaksjon som gjennomføres mellom en selger og en kjøper, kreves en slags godkjenningsnøkkel eller sikkerhetssertifikat.

Det er nettverket selv som produserer disse godkjenningsnøklene, gjennom å løse komplekse matematiske problemstillinger. Til dette trengs det datakraft. Masse datakraft – og masse strøm. Belønningen for å levere disse godkjenningsnøklene, er en gitt mengde Bitcoins (redusert fra 50 til 25 Bitcoins per nøkkel). Prosessen kalles «mining» (gruvedrift), og det er kanskje derfor Bitcoin også blir omtalt som digitalt gull.

Foruten å utvinne Bitcoins gjennom å stille datakraft til disposisjon, kan man kjøpe Bitcoins på ulike børser/markedsplasser. Børsen Mt.Gox sies å stå for 80 prosent av omsetningen i markedet. I skrivende stund er prisen på en Bitcoin i underkant av 100 USD.

Fortsatt forvirret? Hva Bitcoin er og hvordan det fungerer er enkelt forklart i denne YouTube-videoen fra 2011.

Slapp av, du trenger det ikke

Bitcoin er altså et betalingsmiddel som foreløpig har et begrenset nedslagfelt. På Finn.no finner vi overraskende nok en annonse for BMW-deler der Bitcoins er oppgitt som akseptert betalingsmiddel. På nettsiden spendbitcoins finner vi en oversikt med aktører som godtar Bitcoins som betaling. Utvalget er mildt sagt sammensatt. Her finner vi tilbydere av modifiserte Xbox-kontroller, tøybleier, håndlaget kosmetikk, pornografi, sølv og gull. Du kan altså veksle digitalt gull med ekte gull, mer paradoksalt kan det vel knapt nok bli.

Fordelen med Bitcoin er at man enkelt kan utføre transaksjoner mellom to aktører uten at fordyrende mellomledd er involvert. Valutaen har samme verdi i alle land, slik at man eksempelvis unngår valutagebyrer når man handler fra andre land. Handler du noe på nettet fra utlandet, eller når du er på reise, er det mange som vil ha sin del av kaka – på hver eneste transaksjon.

Fordelen til tross, Bitcoin er ikke et betalingsmiddel du MÅ ha. Folk flest greier seg mer enn godt nok med tradisjonell valuta.

For vanlige folk: DinSides tips når du handler i utlandet

Illegal økonomi

Fordi systemet ikke er underlagt noen myndighetskontroll, har Bitcoin blitt et populært betalingsmiddel i den illegale økonomien. Det være seg i forbindelse med narkotikahandel eller hvitvasking av penger.

Der noen ser mangel på kontroll som en fordel, ser andre ulemper. Selv om det er store kostnader forbundet med en tradisjonell betalingsstruktur, er forbrukervernet formidabelt. Blir du svindlet, er det banken som bærer tapet. Blir din digitale Bitcoin-lommebok hacket derimot, har du ingen steder du kan henvende deg. Denne journalisten ser derfor ingen merverdi i Bitcoins som betalingsmiddel.

Reklamasjon: Du kan få penger fra kredittkortselskapet hvis butikken har gått konkurs

En boble?

Hvordan kunne denne knollen omsettes for en verdi tilsvarende ti årslønninger? Foto: Colourbox Vis mer


Verdien på Bitcoin har dessuten variert kraftig de siste ukene, noe som også er bakgrunnen for den enorme medieinteressen de siste dagene. Det trekkes fra flere hold paralleller til «tulipanmanien» på 1600-tallet. Den gang kunne en enkelt tulipanløk bli solgt for ti årslønninger – og verden så den gang sin første spekulasjonsboble. I ettertid er det jo helt hinsides at noen ville betale en slik pris for en blomsterløk.

I nåtid snakker altså vi om digitalt gull. Hinsides er kanskje et passende ord også i denne sammenhengen. Men det har ikke skremt de såkalte Facebook-tvillingene, Cameron og Tyler Winklevoss, fra å investere i valutaen. Tvillingene har uttalt til New York Times at de sitter på Bitcoins til en verdi av 11 millioner dollar. Det gjør de neppe fordi de skal kjøpe videospill eller bøker for hele beløpet, men snarere fordi det ligger en mulighet for å tjene penger etterhvert som verdien på en Bitcoin øker. Der det finnes vinnere, finnes også tapere.

Hva har Bitcoins med rare hatter å gjøre? Denne YouTube-videoen fra 2013 forklarer hvordan skillet mellom reell og virtuell viskes ut.

Må tas på alvor

Digi.nos redaktør Sigvald Sveinbjørnsson uttaler at Bitcoin er en valuta som må tas på alvor. Det kan vi gjerne gjøre, men denne journalisten forblir uansett trygt plassert på sidelinjen mens neste fase spiller seg ut. Verdien av en Bitcoin er rett og slett så uforutsigbar at den er uegnet som betalingsmiddel. I hvert fall på kort sikt. Hvem vil kjøpe noe i dag, hvis du kan få det til halv pris neste uke (fordi verdien på valutaen har doblet seg)?

Men Bitcoin er unektelig et interessant fenomen. Kanskje er denne tankegangen bare begynnelsen på et nytt system for betalingstransaksjoner? Tiden vil vise. Noen mente Internett var en flopp, men denne uken feiret for eksempel DinSide 15 år som rendyrket nettmedium.

Flere ferske saker fra DinSide Økonomi finner du her