Bensin til 30 kroner literen

Velgeropprør, bosetting som på 50-tallet og 2,5 ganger så mye busstrafikk. Dette kan bli resultatet, dersom bensinprisene stiger til 30 kroner literen.

- Bensinpriser opp i 30 kroner? Har dere røyket sokkene deres?

Vi fikk mange vantro tilbakemeldinger da vi i 2005 så nærmere på et tenkt, ekstremt scenario: Hvordan Norge ville kunne komme til å se ut, dersom bensinprisene kom opp i 30 kroner per liter.

Les saken: Bensin til 30 kroner - bli med på en guidet tur (2005)

Nå er drivstoffpriser opp i 30 kroner literen plutselig ikke fullt så utenkelig lenger. Bensinprisene kan komme opp i 17 kroner om ett år, og 32 kroner i løpet av et par år, meldte NA24.no i forrige uke.

Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk institutt. Foto: Svein Erik Dahl Samfoto Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto. Vis mer


For fem år siden sa instituttsjef ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Lasse Fridstrøm, til DinSide:

- En slik pris ville få stor betydning for biltrafikken, det er det ingen tvil om. Men vi har ingen erfaring på området, fordi vi aldri har hatt så høy pris. Det vi vet er at en 10 prosents økning i bensinprisen, minsker bilbruken med 1-2 prosent på kort sikt, og kanskje 3 prosent på lang sikt. Men her er det jo snakk om en tredobling av prisen, så konsekvensene ville bli store, kanskje 20-30 prosent redusert biltrafikk eller mer.

Siden den gang har TØI regnet på effekten av høyere bensinpriser, og har nå mer eksakte anslag:

- En tredobling av drivstoffprisen gir anslagsvis 32 prosent mindre biltrafikk, sier Lasse Fridstrøm, instituttsjef ved Transportøkonomisk Institutt, og presiserer:

- Dette vil si 32 prosent mindre biltrafikk enn det vi ellers ville hatt. Den naturlige veksten som kommer i kraft av befolkningsvekst og inntektsøkning vil virke i motsatt retning.

Norges dyreste bensinfylke

Trafikk i 2020:

Ifølge beregninger gjort av TØI vil biltrafikken øke med 19 prosent fra 2006 til i 2020 - gitt like drivstoffpriser. En tredobling av drivstoffprisene vil bety at trafikken kan falle med 19 prosent, i stedet for å øke med 19 prosent.

TØI anslår også at busstrafikken vil øke med 146 prosent dersom drivstoffprisene tredobles i denne perioden; busstrafikken vil altså være 2,5 ganger så høy. Gitt like drivstoffpriser er busstrafikken bare forutsatt å øke så vidt.

Den største veksten vil imidlertid komme i togtrafikken; en tredobling av bensinprisene kan føre til en økning på 171 prosent.

- Dette forutsetter selvsagt at det finnes kapasitet til å ta unna denne trafikken på buss og bane, sier Fridstrøm, og presiserer at vi først vil få se slike effekter på lang sikt.

- Potensialet for overgang til kollektivtrafikk er størst i byene, men det er ikke umulig å få i stand gode kollektivordninger i mindre byområder og tynt befolkede områder heller, sier Fridstrøm. - Men på sånne steder vil bilen alltid oppleves som mer nødvendig enn i byen.

Se kvadratmeterprisen i de største norske byene

Tilbake til 50-tallet?

Rögnvaldur Hannesson tror langvarige høye bensinpriser kan føre til velgeropprør mot de høye avgiftene. Foto: NHH Vis mer


At bensinprisene kan ha en effekt på boligprisene, høres kanskje rart ut. Men i ytterste konsekvens, ville det nok være en sammenheng. Med dagens lunkne boligmarked er det kanskje ikke så mange som har lyst til å høre at høye bensinpriser vi gi boost til boligpriser i byene, og svekke verdien av boliger litt utenfor allfarvei og med dårlig - eventuelt ingen - kollektivforbindelse.

- Dersom bensinprisene holder seg høye lenge, vil folk måtte legge om sitt bostedsmønster, sier Rögnvaldur Hannesson, professor på Norges Handelshøyskole.

- Man kan ikke basere seg på å bo på steder der en er nødt til å bruke bil for å komme på jobb i like stor grad som i dag. Vi skal 50-60 år tilbake i tid, for å se på hvordan folk bodde da de ikke hadde bil.

Ifølge Hannesson vil vi få et bostedsmønster i byene som vil minne om Norge i 1950.

Men hva med kollektivtransporten?

- Utbygging av kollektivtransport kan ta av for noe av denne effekten, men det er ikke sikkert at det vil være hensiktsmessig eller mulig med tilfredsstillende kollektivtilbud for alle.

Hannesson presiserer at en slik omstilling vil ta lang tid.

Her kommer boligprisene til å øke mest de neste 10 år

Billig på landet

Både Hannesson og Fridstrøm tror prisene vil øke i sentrale strøk, og falle tilsvarende i distriktene.

Obos-blokkene på Bergkrystallen fra 50-tallet. Foto: Obos Vis mer


- Boligmassen endrer seg jo ikke over natten. Men det er sannsynlig at det ville skje en ytterligere urbanisering, og at mange ville ønske å flytte mot mer sentrale strøk. Det ville igjen bety at boligprisene i sentrale strøk ville gå opp, og i mindre sentrale strøk ned. Med andre ord: De velstående ville kunne bo i byen, mens de mindre velstående måtte bo mindre sentralt, sa Fridstrøm for tre år siden.

Nå presiserer han: - Det er gjerne slik at de best betalte jobbene også befinner seg i byene, og dette presser prisene oppover. Hva som er høna og hva som er egget her er ikke lett å si.

En ytterligere boost til boligprisene i sentrale strøk og tilsvarende fall i distriktene både høres og kan oppleves som svært dramatisk. - Det er selvfølgelig viktig å tenke på at dette vil ta tid. Man bygger jo ikke hus over natten, så for at dette vil skje må bensinprisene være høye over lang tid, sier Hannesson.

Folkeopprør

Heldigvis tror Hannesson det skal mye til for at det vil gå så langt. Han peker på de siste ukers protester og aksjoner etter at drivstoffprisene har bikket 13 kroner literen, og viser til aksjoner i utlandet, som for eksempel bensinkrisen på 90-tallet.

- Det kan rett og slett bli et opprør blant velgerne. 50-60% av drivstoffprisene er avgifter til staten. Det er litt drøyt å kutte, men dette kan absolutt reduseres.

Hannesson synes diskusjonen i det siste har vært lite prinsipiell. - Jeg tror man vil kunne si at bensinavgiften har blitt brukt som melkeku for staten. Ser man bort fra at bensinprisene skal være en melkeku, vil man kunne si at de avgiftene staten legger på drivstoff burde dekke to ting: Utbygging av veinettet og ekstrakostnader i helsesektoren på grunn av ulykker som følge av bilbruk. De avgiftene vi har i dag er ganske sikkert mye høyere enn det som er nødvendig for å dekke dette.

Han tror ikke det er utenkelig at avgiftene vil bli satt ned, før drivstoffprisene når et så høyt nivå.

Oppfordrer til boikott av Shell og Statoil

Kort og lang sikt

Det er viktig å presisere at effekten av økt drivstoffpris ikke vil komme over natten - men flere år etter at dette prisnivået er nådd, og forutsatt at det holder seg der.

Trass i høylydte protester og aksjoner har dagens høye bensinpriser ennå ikke hatt noen stor effekt på volumet vi kjøper - eller på landets økonomiske geografi.

- Foreløpig ser det ut som effekten av litt økte priser er beskjeden, men effekten på lang sikt er større, sier Fridstrøm.

Hvor lange tidsperioder er det snakk om?

- Her snakker vi om så lang tid at år at folk innarbeider nye, varige reisevaner, samtidig som kollektivtilbudet tilpasses en høyere etterspørsel - la oss si et par-tre år. På enda lenger sikt vil høye drivstoffpriser få betydning for om folk kjøper seg bil, eventuelt en bil nummer to, og da vil utslagene bli større enn beregnet i modellene. Aller størst blir utslaget når og hvis økningen i transportkostnader fører til en annen lokalisering av boliger og arbeidsplasser, men her snakker vi om temmelig trege masser, sier Fridstrøm.

Oljeprisene veier opp

Får vi høye bensinpriser er det en konsekvens av blant annet høy oljepris. Det bør gjøre høye bensinpriser lettere å svelge for oljenasjonen Norge enn for andre land.

- Med høy oljepris øker pengestrømmen inn i norsk økonomi, sier Hannesson.

- Jo høyere oljepris, jo bedre råd får nordmenn, og det er stor grunn til å tenke at dette vil flyte ut over lønningene i både privat og offentlig sektor. Det vil kunne ta brodden av økte bensinpriser. Dette vil ikke skje i andre land som ikke har olje å flyte på.