Bedrifter vil ha valutalån

Norske bedrifters direkte lån i utlandet har økt med en forrykende fart det siste året. Er de i ferd med å gå bananas på lånefesten, eller viser de bare sunn fornuft? Her er i alle fall et par mulige svar.

Hemmelig lånefest

Mens opinionen maser om husholdningene som låner for mye, foregår den virkelige lånefesten helt andre steder - og ganske så upåaktet.

I november hadde norsk næringsliv over 22 prosent mer lån som var tatt opp direkte i utlandet, enn de hadde på samme tid året før.

Dette går frem av dagens utgivelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med det velklingende navnet: Kredittindikatoren K3, november 2006, som måler publikums (ikke finansinstitusjoners) utenlandske gjeld.

Utviklingen i publikums innenlandske gjeld, K2, ble sist gang målt for cirka en uke siden, og vi skrev da at det ser ut som om husholdningene besinner seg med å delta i lånefesten, og at det fremdeles er virksomhetene som drar opp den gjennomsnittlige gjeldsveksten.


Sterk fremtidstro

Utviklingen i K3 bekrefter at at norske virksomheter investerer mye for tiden. Dessuten viser den at norske virksomheters direkte gjeldsopptak i utlandet øker sterkt.

Årsveksten i publikums utenlandsgjeld falt fra 16,9 prosent til 15,5 prosent, mens fastlands-Norges utenlandsgjeld økte fra 18,7 prosent til 22,7 prosent i løpet av november, melder Statistisk sentralbyrå.

Dette er gjeld som i all hovedsak tas opp av norske bedrifter.

Tryggere med valutalån?

Seniorrådgiver Olav Bø i Statistisk sentralbyrå mener at det kan finnes mange forklaringer på hvorfor norske virksomheter øker sine direkte gjeldsopptak i utlandet:

Hemmelig lånefest på gang? Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer

- En forklaring kan være at norske bedrifter som omsetter i utenlandske markeder reduserer sin valutarisiko ved å ta opp lån i utenlandsk valuta. En kan også tenke seg at norske bedrifter etablerer seg utenlands, og heller tar opp lån i utlandet - av samme grunn. Videre kan virksomhetene i utgangspunktet ha kontakt med en norsk bank med filial i utlandet, og velge å gjøre transaksjoner direkte med sistnevnte, sier han til DinSide.


Som en siste mulighet nevner han at norske virksomheter kan finne kapital lettere tilgjengelig i utlandet enn i Norge.

Festbremsene har gått hjem

Uansett hva forklaringen måtte være, må oppsummeringen etter denne omgangen med kredittindikatorer være at det er norske bedrifter som for tiden er de ivrigste deltakerne i gjeldsfesten. De siste tolv månedene har deres gjeldsopptak økt med 21 prosent innenlands, og nærmere 23 prosent utenlands.

I forhold til begge disse vekstratene virker husholdningenes gjeldsvekst beskjeden, med 12,5 økning de siste tolv månedene, som er den laveste veksten siden august 2005.